Erling Folkvord

Står jordbruket likevel ikkje utafor EØS-avtala?

Kor mange gardsbruk vil overleve 20 nye år med EØS?

Alt for få tar utviklingsklausulen i EØS-avtala på alvor. Dei fleste partia argumenterer framleis som om norsk jordbruk har eit varig unnatak frå fri flyt-reglane i EU.

EU har med stort hell brukt Artikkel 19 (utviklingsklausulen) i EØS-avtala som brekkstong. Artikkel 19 gjeld handel med landbruksvarer. Norsk landbruk får dårlegare konkurransevilkår når EU får betre vilkår for å eksportere billige landbruksvarer til oss.

Artikkelen seier at Norge og EU «skal fortsette sine bestrebelser med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer.» Norge og EU skal med to års mellomrom «gjennomgå vilkårene for handelen med landbruksvarer.» Dette er eit pålegg om å snakke med kvarandre. Fordi Artikkel 19 ikkje gir juridisk bindande pålegg, blir det eit spørsmål om politisk vilje og evne hos den norske regjeringa.

Artikkelen seier ikkje eit ord om at Norge må godta EU-krava. Det står tvert i mot at eventuelle endringar skal ligge «innenfor rammen av den enkeltes landbrukspolitikk». Og ikkje berre det: Endringar skal gjerast «på gjensidig fordelaktig basis.»

Dessverre har ikkje norske regjeringar stått opp for norsk jordbruk. Einaste lyspunkta er ei endring av melketollen for nokre år sia og endringa av ostetollen i fjor. Samtidig har den tollfrie ostekvota auka kraftig. Om vi ser på kva regjeringane har gjort sia Stortinget i 1993 vedtok EØS-avtala, så ser vi at industrilandbruket i EU har fått stadig lettare tilgang til den norske marknaden.

EØS-avtalen er dynamisk. Dvs at avtalen får nytt innhald kvar gong EU endrar si eiga lovgiving. Vegen blir til mens du går – men EU-kommisjonen bestemmer både kursen og farten.

Får det fortsetje slik, kan det om 20 år vere lite igjen av matproduksjon bygd på norske naturressursar. Oppseiing av EØS-avtale må til for å stanse den negative utviklinga.

Ingen av stortingspartia slåst for dette kravet. Rødt, som vil inn på Stortinget frå 9. september, innser derfor at folkerøysting om EØS er einaste farbare veg. Berre ei folkerøysting kan tvinge det massive EØS-fleirtalet i Stortinget til å bøye av.
Erling Folkvord, stortingskandidat for Rødt i Hedmark

(trykt i Nationen 24. august)

Lagt ut 21:11, 26. August 2013

Den mest klassebevisste rikspolitikaren?

Statsminister Jens Stoltenberg styrte i 2001 Arbeidarpartiet rett inn i eit valnederlag. 2013-valet kan bli ei gjentaking.

Stoltenberg gjennomførte to store reformar før 2001-valet. Han børsnoterte Statoil og omdanna sjukehusa til AS-liknande føretak. Kunne ein Høgre-statsminister ha børsnotert Statoil utan massiv mobilisering frå fagrørsla? Hadde Ap sine tungvektarar i fagrørsla da gått i bresjen for børsnotering? Hadde LO-kongressen vori passiv om ei Høgre-regjering ville ha bedriftsøkonomisk styring av sjukehusa?

Stoltenberg har brukt åtte av dei 12 åra etter valnederlaget på trepartisamarbeid slik at oppslutninga om SV i dag er ein tredjedel av 2001. Tidlegare partileiar i SV, Kristin Halvorsen, sa nyleg til NRK at dette er ei krise for heile venstresida. Kunne ein Høgrestatsminister ha kvesta SV slik?

Meinte Stoltenberg det var viktig å vinne 2013-valet, så kunne han trekt lærdom av nederlaget i 2001. Nokre få tiltak kunne ha vist fram dei raudgrøne som eit tydeleg alternativ for arbeidsfolk og pensjonistar:
Sjukehus: Lære av Skottland. Kutte unødvendig byråkrati. Gjeninnføre folkevald styring.
Skatt: Starte ei skatteomlegging som gir mindre skatt for oss med gjennomsnitts arbeidarinntekt og lågare. Samtidig ei kraftig skatteskjerping for dei rike. Leiarlønningar: Gjennomføre – ikkje berre snakke om – kraftig kutt i leiarlønningane i statseigde selskap.
Velferd: Auke kommunane sine inntekter frå og med 2013 slik at ingen kommune måtte gjennomføre usosiale kutt. Dette tiltaket ville kanskje ha kosta 2-3 % av forventa statsoverskott i år.
Bygge samfunnet: Starte planmessig bruk av Oljefondet for å bygge opp samfunnet (raske tog, trygge vegar, osv.)

Desse fem tiltaka hadde ikkje gjort slutt på kapitalismen. Dei hadde berre gitt ei lita, men merkbar endring i fordelinga av den årlege verdiskapinga. Endring til fordel for arbeidarklassen. Om dei raud-grøne berre hadde gjort 2013 til det første året utan usosiale nedskjæringar i kommunane, hadde ikkje Høgre hatt stor sjanse til å vinne.

Kan Stoltenberg vere så klassebevisst at han utan å nøle styrer Ap mot eit sannsynleg valnederlag? Kan det vere fordi han først og fremst – og innerst inne – er kapitalistklassen sin mann?

Erling Folkvord, stortingskandidat for Rødt i Hedmark

(Til Klassekampen 18.08.2013)

Lagt ut 21:09, 26. August 2013

Når SP sier nei og ja, hva mener SP da?

Spørsmålet melder seg etter stortingsrepresentant Olov Grøttings innlegg Vern om våre lokalsykehus – nærhet gir trygghet. (Glåmdalen 12. august) Hun tar avstand fra enkelte opplendinger som vil omgjøre sykehusene i Tynset og Kongsvinger til lokalmedisinske senter. Hun er glassklar: Nedleggelse av lokalsykehus i Hedmark «må ikke skje!»

Styret i Sykehuset Innlandet vil ha storsykehus ved Mjøsbrua. Det betyr nedleggelse av sykehusene i Hamar og Elverum og utrygghet for Tynset og Kongsvinger. Grøttings partifelle i styret, ordfører Hans Seierstad, stemte for storsykehus. Han og resten av styret avviser at opprusting av nåværende sykehus gir befolkninga mer helse for pengene.

Sykehusnedleggelser er alltid en rikspolitisk sak. Mange i Senterpartiet har vært fortvila hver gang deres egen regjering har lagt ned lokalsykehus, fødeavdelinger eller akuttfunksjoner.

Derfor er spørsmålet: Har Senterpartiet ett eller to standpunkter når det gjelder nedleggelse av lokalsykehus og sykehusenes akuttfunksjoner i Hedmark?
Erling Folkvord, Rødts stortingskandidat i Hedmark.

(til Glåmdalen 16. august)

Lagt ut 21:06, 26. August 2013

Likeverdig liv – men ikke for alle?

Borgerstyrt personal assistent (BPA) er et frigjøringsverktøy for personer med nedsatt funksjonsevne. BPA betyr styring over eget liv. Den som har BPA, bestemmer hva hun skal ha hjelp til, når og hvor. Dette er ikke en sosial hjelpeordning. BPA handler om retten til et likeverdig liv både i hjemmet og ute i samfunnet. BPA kompenserer for en persons funksjonsnedsettelse, så langt dette er mulig. Rundt 3000 personer har BPA i dag.

Funksjonshemmedes organisasjoner har i årevis kjempet for lovfesting av BPA som en rettighet. I juni 2011 sa Stortinget i prinsippet ja, men med én viktig begrensing. Et enstemmig storting påla regjeringa å foreslå lovfesting av BPA «innenfor den samme økonomiske ramme som gjelder i dag.»

Uvanlige begrensinger må til for å oppfylle Stortingets krav. Her er ett eksempel fra regjeringas høringsutkast: «Retten gjelder personer under 67 år.» Når du blir 67, skal du miste retten til et likeverdig liv. Jeg har snakka med flere av de som stemte for at den nye retten ikke skal koste noe. Akkurat nå liker de ikke å bli påmint om dette.

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik sier lovforslaget er i strid med FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. Etter valget skal Stortinget vedta ny lov.

Erling Folkvord, Rødts stortingskandidat i Hedmark

(Til Østlendingen 16. august)

Lagt ut 21:03, 26. August 2013

Åpent møte: Kan korrupsjonen bekjempes?

Rødt Oslo inviterer til åpent møte i anledning min nye bok Vår korrupte hovedstad.

Panelet vil diskutere hvordan korrupsjonen foregår i Norge, hvem som tar regninga når korrupte aktører tar seg til rette og sist men ikke minst – hvordan kan vi bekjempe korrupsjonen?

I panelet:
• Erling Folkvord, bystyrerepresentant for Rødt.
• Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge.
• Halldor Hustadnes, journalist i Dagbladet.
• Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening.

Møteleder: Bjørnar Moxnes, Rødts 1. kandidat i Oslo.
Sted: Litteraturhuset, Nedjma-salen.
Tid: Torsdag 30. juni kl. 18.00.

KJØP BOKA:
Vår korrupte hovedstad er et dypdykk ned i en ukultur der maktelite og rikfolk i Oslo tar seg til rette, mens fellesskapet betaler. Her presenteres en rekke eksempler, der navngitte politikere på kommunalt toppnivå har gitt næringsdrivende fordeler på måter som til tider ligger godt over grensa til det ulovlige. Boka slippes 27. juni og kan kjøpes i forlagets nettbutikk på www.spartacus.no

Lagt ut 17:40, 22. June 2011

Er det nok å si unnskyld?

Bjørn-Inge Larsen ble toppsjef i Helsedirektoratet i 2002, bare et år etter at Per Haugom ble direktør i det nyoppretta Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH).

De to direktørene fulgte hverandre tett i over ni år. I disse åra hadde SAFH utilstrekkelig – og helsefarlig – organisasjon og ledelse i forhold til oppgavene som skulle løses. I disse åra unnlot Helsedirektoratets ledelse å rydde opp.

Fem helseministre unnlot å se at noe var helt galt i etaten som avgjør hvem som blir godkjent til å utøve 29 ulike yrker i helsevesenet. Først etter å ha lest en rekke avsløringer i VG i mai og juni, gikk nåværende helseminister Strøm-Erichsen «tungt inn i materien», som hun selv uttrykte det.

Etterpå ba hun helsedirektør Larsen styre ei gransking av hvordan den samme Larsen hadde evna å føre tilsyn og kontroll med SAFH de siste ni åra.
VG skreiv i går at granskingsrapporten om SAFH – «totalslakter toppledelsen i Helsedirektoratet». Det er ei grei sammenfatning av 98 sider med ni konklusjoner og 26 forslag til tiltak. Men før dette kom på trykk hadde helsedirektør Larsen allerede avlevert dype, velformulerte knebøyninger på Helsedirektoratets nettside:

«Vi har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp viktige skriftlige innspill fra SAFH».

«Vi burde ha skjøttet rollen vår som etatsstyrer på en annen måte enn det vi har gjort, og vi burde fanget opp signaler om at SAFH ikke fungerte som det skulle, mye tidligere».

Han sa også at SAFHs dyktige medarbeidere dessverre «ikke [har] hatt det systemet og den styringen de fortjener. Det skal vi gjøre noe med nå».

Den totalslakta helsedirektøren forsikra VGs lesere om at han nå «tar grep for å rydde opp». Og helseminister Strøm-Erichsen gjorde det klart at direktør Larsen sitter trygt.

Akkurat i dag er det at all grunn til å understreke det bra arbeidet dyktige medarbeidere i SAFH og Helsedirektoratet gjør. Min kritikk gjelder toppsjefenes veltalende likegyldighet med det store ansvaret samfunnet har betrodd dem.

Jeg skal bare nevne ett eksempel: Filippinske sykepleiere har i mange år bedt om opprydding rundt et rekrutteringsfirma i Oslo. Eieren har i ti år importert sykepleiere fra Filippinene. Ansatte i SAFH tok varslene på alvor og påviste i 2004 blant annet at bedriftseieren hadde forfalska rapporter om det som kalles «veiledet praksis i eldreomsorg». Filippinske sykepleiere må ha slik praksis for å bli autorisert i Norge. VG har beskrevet ett forfalskingstilfelle.

Den SAFH-ansatte som nøsta opp saken, gjorde en god jobb. Ledelsen i SAFH fulgte opp. Direktøren oversendte detaljert dokumentasjon både til eldrebyråden i Oslo, til politiet og til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet fikk bl.a. opplysninger om uregelmessigheter rundt en eksamen i nasjonale sykepleiefag. En daværende høgskolelektor samarbeida alt for nært med eieren av rekrutteringsfirmaet. Brudd på reglene for eksamensavvikling kan ha ført til at sykepleierautorisasjon ble gitt på feil grunnlag.

Likevel gikk det mer enn fem år før Helsedirektoratet henvendte seg til den kritiserte høgskolen. Og jeg tillater meg å tro at det var VGs reportasjer i 2010 og ikke SAFHs grundige dokumentasjon i 2005 som førte til en viss reaksjon.

Dette gjelder pasientsikkerhet. Det gjelder din og min rett til trygg og riktig behandling når vi trenger helsevesenets hjelp. Det blir utrygt å være pasient når ledelsen i Helsedirektoratet i fem år sitter passiv på kunnskap om at flere kan ha fått uriktig sykepleierautorisasjon.

SAFHs direktør burde i 2005 ha vist større handlekraft i sakene om eksamensjuks og attestforfalsking. Men han gjorde i alle fall noe. Ledelsen i Helsedirektoratet gjorde ingenting. Helsedirektoratets passivitet var et signal til SAFH om at intet mer skulle gjøres.

Denne passiviteten var godt nytt for eieren av rekrutteringsfirmaet, og et slag i ansiktet på de sykepleierne som forgjeves har strevd for å få seriøse forhold for filippinske sykepleiere som søker arbeid i Norge. Mange av de filippinske sykepleierne som gjør en utmerka jobb i Norge, har i 2010 hatt ubehagelige opplevelser etter medieomtale av dette rekrutteringsfirmaets uryddigheter. Hadde Helsedirektoratet rydda opp i 2005, hadde de sluppet dette ubehaget.

Dagens Medisin rangerte har flere ganger rangert helsedirektør Bjørn-Inge Larsen som den mektigste i Helse-Norge. I 2009 ble han bare nummer to, etter Bjarne Håkon Hanssen. Det blir spennede å se om han gjenerobrer topplassen når han nå har ansatt den avgåtte SAFH-direktøren som ny seniorrådgiver.

På trykk i VG 2. desember 2010.

Lagt ut 17:55, 2. December 2010

Kastet vekk millioner

● I Altea-saken brøt eldrebyråden loven hver dag fra 2006.
● Holdt konsulentavtaler skjult for bystyret. Mer enn 30 millioner er tapt.
● Eldrebyråden fortjener ikke folkets tillit.

Altea-skandalen

Oslos eldrebyråd Sylvi Listhaug (Frp) leverte nylig et forsvar mot mistillitsforslaget fra A, SV og Rødt: Det som gikk galt i Altea-saken «sorterer under byråden for byutvikling». Frp-byråden gir tre medansvarlige Høyre-byråder skylden for et Frp- prosjekt der mer enn 30 millioner er tapt.

Lovbrudd hver dag

Listhaugs selvforsvar er ei grei begrunnelse for mistillit til hele byrådet. Kommuneloven sier nemlig at byrådet skal sørge for at hele kommunens virksomhet skal drives lovlig «og at den er gjen-
stand for betryggende kontroll.» I Altea-saken brøt Listhaug loven hver dag fra hun ble eldrebyråd i januar 2006.

Pengeslukets bakgrunn er enkel: Først fikk Frps Carl I. Hagen gjennomslag i Stortinget for at Husbanken skulle gi store tilskudd til bygging av norske sykehjem i Spania. Våren 2005 fikk så Frp med seg Høyre på at Oslo skulle sette Hagens kongstanke ut i livet.

Resultatet er like enkelt: Bare for de pengene Oslo bystyre i fjor bevilget til å dekke en del av tapet i Altea, kunne hjemmetjenestene i hovedstaden i stedet ha gjennomført 1 556 flere hjemmebesøk hver eneste uke i 2009. Sylvi Listhaug overtok som eldrebyråd etter Margaret Eckbo for drøyt fire år og åtte måneder siden. Med et oppsummerende tilbakeblikk kan mistilliten begrunnes slik:

Byråd Listhaug overtok et Altea-prosjekt som hennes forgjenger utelukkende bygde på muntlige avtaler med et særdeles tvilsomt nettverk av spanske høyrepolitikere.

Like etter at Listhaug ble eldrebyråd inviterte hun derfor noen av de spanske høyrepolitikerne med ektefeller på studietur til Oslo. Håpet var at luksuriøse kommunale middager i Continentals Anden etage og Statholdergaarden og gode opplevelser på Holmenkollsøndagen skulle påvirke dem til å gi byggetillatelse.

Dokumenter fra forberedelsene gjenspeiler Frps håp. Da Rødt sørget for at dette ble kjent i august 2009, påsto byrådet at tidligere ordfører Per Ditlev Simonsen – og ikke byråd Listhaug – hadde invitert de spanske gjestene. Byrådet ga ordføreren skylden for å frita Listhaug fra ansvaret for brev hun selv skrev under.

Hemmeligholdt

På oppdrag fra byrådet, men i strid med kommunens rettsinstruks, leide Omsorgsbygg inn en spansk advokat som til nå har kostet 3 millioner. Byrådet hemmeligholdt dette da de la fram saken for bystyret i august 2006.

Omsorgsbygg inngikk 2. november 2005 en ulovlig konsulentavtale med Magnus Dahlberg, en sentral person i det spanske nettverket. Byrådet holdt dette skjult for bystyret.

I desember 2005 ga byrådet et skriftlig tilbud til Altea om å overta deler av den spanske byens fremtidige eldreomsorgsutgifter. Byråd Listhaug har holdt dette skjult for bystyret.

Oslo kjøpte den ubebyggelige landbrukstomten utafor Altea uten å innhente takst. Det var brudd på Oslos innkjøpsregler. Da Listhaug ble byråd i januar 2006, var bare halve kjøpesummen betalt, og Oslo hadde helt fram til oktober 2006 en avtalefestet rett til å få pengene tilbake. Byrådet skjulte tidsfristen og for bystyret.

Oslo betalte et momsfritt «honorar» på 1,1 mill. til to Madrid-advokater som hjalp nettverket med tomtesalget. Det kan ha vært »svart» betaling og var i alle fall medvirkning til moms-unndragelse i Spania.

Etter en fingert anbudskonkurranse fikk Magnus Dahlberg fra Altea-nettverket 5,6 millioner for prosjekt- og byggeledelse på tomten der Listhaugs kostbare «grunnstensnedleggelse» ble
eneste aktivitet. Oslo ga Dahlberg et forskudd for å anskaffe bolig og kontor!

Vedtok usannhet

Byrådet varslet ikke politiet om lovbruddene da Oslos prosjektleder endelig fikk stanset pengestrømmen fra bykassen til Magnus Dahlberg.

Eldrebyråd Listhaug unnlot å varsle bystyret da hun visste det ble umulig å bygge sykehjemmet innenfor fristen for Husbank-tilskuddet.

Eldrebyråden fikk i april 2008 skriftlig beskjed om at Oslo fortsatt ikke engang hadde byggetillatelse. Likevel sendte byrådet 15. mai 2008 ei melding til bystyret om at «bygging av rehabiliteringssenter i Spania er igangsatt.» Byrådet vedtok en usannhet mot bedre vitende.

Byråd Listhaug unnlot i flere år å journalføre mer enn 150 av Altea-dokumentene. Med dette bruddet på arkivloven prøvde hun i det lengste å hindre bystyret innsyn i det som bare kan betegnes som eldrebyrådens hemmelige Altea-arkiv.

Det kreves betydelig Frp-toleranse – eller likegyldighet med bruken av skattepengene våre – for å mene at en slik eldrebyråd og et slikt byråd fortsatt fortjener bystyrets og folkets tillit.

På trykk i VG 10. oktober 2010.

Lagt ut 13:47, 10. October 2010

Derfor må Sylvi Listhaug gå

Oslos eldrebyråd Sylvi Listhaug (FrP) har levert et oppsiktsvekkende svar på mistillitsforslaget frå A, SV og Rødt. Til Aftenposten sa hun 30. september at det som har gått galt i Altea-saken «sorterer under byråden for byutvikling». Slik prøver FrP-byråden å gi medansvarlige Høyre-politikere eneansvaret for at FrP satte i gang et prosjekt der mer enn 30 eldreomsorgsmillioner til nå er sølt bort til null nytte for Oslos gamle. Her følger Rødts begrunnelse for mistillitsforslaget.

Sylvi Listhaug må gå!

Listhaugs «forsvar», er en begrunnelse for at hele byrådet fortjener mistillit. Kommuneloven sier nemlig at byrådet skal sørge for at hele kommunens virksomhet «drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll». I Altea-saken har Listhaug brutt loven hver dag fra hun ble eldrebyråd 18. januar 2006 og til Altea-prosjektet ble skrinlagt høsten 2009.

Bakgrunnen er enkel: I Stortinget var FrPs Carl I. Hagen i flere år en pådriver for at staten gjennom Husbanken skulle gi store tilskudd til bygging av sykehjem i Spania. Våren 2005 fikk FrPs eldrebyråd i Oslo med seg Høyre på å sette Hagens kongstanke ut i livet.

Resultatet er like enkelt: Bare de pengene som Oslo bystyre 7. desember 2009 bevilga til å dekke en del av Oslos tap i Altea, ville vært nok til at heimetjenestene i Oslo kunne ha gjennomført 1 556 flere heimebesøk hver eneste uke i 2009.

13 grunner for mistillit:

  • 1. FrPs eldrebyråd bygde hele saken på muntlige avtaler med et nettverk av spanske høyre-politikere. Byråd Eckbo bekrefta i høringa 17. mars at hun bygde tomtekjøpet på et muntlig løfte fra varaordfører Jacinto Mulet, den antatte hovedmannen i nettverket.
  • 2. På oppdrag fra byrådet engasjerte Omsorgsbygg en spansk advokat – som hittil har kosta 3 millioner – i strid med kommunens rettsinstruks. Byrådet holdt dette skjult for bystyret da de la fram saken i august 2006.
  • 3. For å gjennomføre en intensjonsavtale med eldrebyråden, inngikk Omsorgsbygg 2. november 2005 en ulovlig avtale med Magnus Dahlberg, en av de sentrale aktørene i det spanske nettverket. Byråd Listhaug hjalp i 2006 til å holde lovbruddet skjult for bystyret.
  • 4. I desember 2005 ga byrådet et skriftlig tilbud til Alteas lokalpolitikere om at Oslo om noen år skal overta deler av den Alteas eldreomsorgsutgifter. Byråd Listhaug holdt tilbudet skjult da hun la fram Altea-saken for bystyret.
  • 5. På fullmakt fra byrådet kjøpte Omsorgsbygg i desember 2005 ei ubebyggelig landbrukstomt utafor Altea uten å innhente takst. Dette var brudd på Oslos innkjøpsregler. Listhaug ble byråd 18. januar 2006. Da var bare halvparten av kjøpesummen for den ubrukbare tomta betalt, og Oslo hadde avtalefesta rett til å få pengene tilbake helt fram til oktober 2006. Byrådet unnlot å orientere bystyret om denne retrettmuligheten. Listhaug bagatelliserte sitt eget ansvar da hun 29. september sa til NTB at «da jeg kom inn i 2006, var allerede tomten bestemt og prosjektet i gang».
  • 6. Byrådet godtok ei irregulær betaling av et momsfritt «honorar» på over 1,1 millioner kroner til to Madrid-advokater som hjalp nettverket med å ordne tomtesalget. Dette kan ha vært såkalt «svart» betaling og var i alle fall medvirkning til brudd på spansk momslovgiving.
  • 7. En fingert anbudskonkurranse i mars 2006 førte til at Magnus Dahlberg fra Altea-nettverket fikk utbetalt til sammen 5,6 millioner for prosjekt- og byggeledelse på den ubebyggelige tomta.
  • 8. Verken Listhaug eller andre i byrådet varsla politiet om lovbruddene da de i april 2007 fikk vite at Oslos prosjektleder endelig hadde fått stansa pengestrømmen fra bykassa til Magnus Dahlberg. Dette bidrar til at lovbrytere unngår straffereaksjon.
  • 9. Byråd Listhaug unnlot å varsle bystyret da det var klart at det ble umulig å bygge sykehjem i Altea innafor den fristen som gjaldt for tilskuddet fra Husbanken.
  • 10. Byrådet serverte 15. mai 2008 rein løgn for bystyret og opplyste at «bygging av rehabiliteringssenter i Spania er igangsatt». Eldrebyråd Listhaugs kontor fikk kort tid før dette møte skriftlig beskjed fra prosjektleder om at Oslo fortsatt ikke en gang hadde fått byggetillatelse. Både Sylvi Listhaug og tre andre av dagens byråder deltok i byrådsmøtet som vedtok å gi bystyret usann informasjon.
  • 11. En av Sylvi Listhaugs første embetsgjerninger som eldrebyråd var å invitere spanske høyrepolitikere med ektefeller på studietur til Oslo til Holmenkollhelga i mars 2006. Målet var å påvirke dem til å gi byggetillatelse på den nyinnkjøpte tomta. Da Rødt sørga for at dette ble kjent i august 2009, sendte byrådet ut ei usann pressemelding om at tidligere ordfører Per Ditlev-Simonsen – og ikke byråd Listhaug – hadde invitert de spanske politikerne. Det er lite tillitvekkende at byrådet også på dette punktet skylder på andre for å frita Listhaug fra ansvaret for brev hun selv har signert.
  • 12. 17. juni i fjor fikk byrådet et pålegg fra bystyret om å gi en grundig orientering til bystyret om Altea-saken senest i september 2009. Den nye direktøren i Omsorgsbygg laga raskt en slik redegjørelse, men byrådet unnlot å legge den fram for bystyret. Kanskje fordi den var for åpenhjertig og tydelig om feil som var gjort?
  • 13. Byråd Listhaug har brutt arkivloven og unnlatt å journalføre mer enn 150 av dokumentene i Altea-saken. Hun prøvde i det lengste å hindre at bystyret fikk innsyn i det som bare kan betegnes som byråd Listhaugs hemmelige Altea-arkiv.
  • Lista over byråd Sylvi Listhaugs og andre byråders brudd på lov og god forvaltningsskikk er lenger enn dette. En skal ha stor FrP-toleranse for å mene at en slik eldrebyråd fortjener fortsatt tillit.

    Lagt ut 17:06, 1. October 2010

Korfor skaper nokre gåver større debatt enn andre?

Statsråd Navarsete får berettiga kritikk for gåva ho mottok frå eit Røkke-firma. Navarsete sørga ikkje ein gong for å føre opp gåva i økonomiregisteret på Stortinget. Men korfor skaper nokre gåver debatt mens andre vert forbigått i stillhet?

Brynestad, Horntvedt og Foss.

Blant norske kapitalistar er Kjell Inge Røkke ein av dei dyktige alliansebyggjarane. Med varierte metodar har han bygd nettverk blant sentrale politikarar i meir enn 15 år. Samtidig må det akkurat no vere lov å minne om at andre har haldi større gåver utafor registeret i Stortinget utan at det har skapt mediestorm.

Sommaren 2000 inviterte Atle Brynestad – som den gongen var eigar av Smart Club, Glasmagasinet, fotballklubben Lyn og mykje anna – den nyvalde leiaren av Oslo Høgre og sambuaren hans med på ei vekes luksuscruise i Middelhavet. Gåva til dei to hadde ein marknadsverdi på rundt 100.000 kroner.

På den tia var Atle Brynestad ei stigande stjerne på den økonomiske himmelen. Han delte ut gratisbilletane til båtturen i Middelhavet kort tid etter at byråd Horntvedt (H) gjennom eit muntleg, upublisert vedtak hadde stansa kommunal sjukeheimsplanleggjing på Midtåsen i Nordstrand bydel. Nokre veker etter cruiset starta Høgre-byrådet eksklusive forhandlinger med eit Brynestadfirma. Resultatet vart at Brynestad – i strid med Lov om offentlige anskaffelser – fekk ein ekstremt lønsam 20 årig avtale med Oslo kommune om å leige ut eit bygg han planla å byggje på ei statseigd tomt som han planla å kjøpe.

Viss den daverande leiaren i Oslo Høgre hadde ført opp den rause gåva frå Brynestad i registeret, hadde vi kanskje fått ein offentleg debatt om den slags gåvepraksis til riktig tid, det vil si før Oslo bystyre vedtok leigekontrakten med Brynestad.

Lagt ut 22:43, 11. September 2010

Skal Norge være et land der barn straffes for foreldres feil?

Et år etter at jeg sist holdt appell i en demonstrasjon for søskenparet Abbas og Fozia Butt er situasjonen deres like fortvila. 7. juni holdt jeg denne appellen i en støttemarkering utafor Stortinget.

Kjære medmennesker! Kjære venner av Abbbas og Fozia! Aller først: En stor takk til dere i støttekomiteen.

Da jeg stod her for ett år sia, hadde jeg et håp om at justisminister Knut Storberget ville trykke på de knappene og på de statsrådskollegene det var nødvendig å trykke på. Men jeg tok feil.

Knut Storberget har dessverre brukt det siste året til å bevise om att og om att at han har blitt «hardere i klypa» – for å bruke hans egne ord – mot utlendinger som han vil kaste ut av landet.

Denne fiendtlige politikermentaliteten rammer også Abbas og Fozia, to heilt alminnelige ungdommer fra Holmlia, som i likhet med mange andre bar og unge i denne byen har opplevd en barndom prega av at verken mor eller far var istand til å ivareta dem slik vi syns foreldre bør gjøre. Heldigvis har de tverrpolitisk støtte fra Bydelsutvalget og fra lokalmiljøet. Dette sier mye om kvalitetene i miljøet på Holmlia.

Men for Knut Storberget og andre statsråder som skal være «hardere i klypa», går det visst ikke an å vise medmenneskelighet mot ungdommer med ikke-norske foreldre.

Jeg tror denne fiendtlige holdninga fikk skikkelig grobunn blant rikspolitikere da Stortinget for mange år sia innførte systematisk forskjellsbehandling av de som opprinnelig er utlendinger:

Utlendingsloven fikk en paragraf som slår fast at:

«En utlending som har permanent oppholdstillatelse kan utvises» når vedkommende er dømt «for et forhold som kan føre til fengselsstraff i to år eller mer.»
(Dette er § 68 i dagens lov.)

Det betyr ingenting om straffen du ble idømt var minimal. Viss strafferamma er minst to år, kan du ilegges en livsvarig tilleggstraff, uavhengig av hvor mange år du har hatt permanent oppholdstillatelse i Norge.

Dette er lovfesting av forskjellsbehandling, av diskriminering, av tilleggsstraff som splitter familier og i mange tilfeller er personlig ødeleggende. Dessverre står dagens regjering samla bak dette.

Det er ikke denne paragrafen som brukes mot Abbas og Fozia. Men jeg tror de rammes av den generelle fiendtligheten mot de som kalles «utlendinger» når staten på nytt og på nytt straffer dem for feil som mora deres gjorde for nesten 20 år sia.

Politiet overså fastlegens råd om at de burde ta hensyn til at mora deres var sjuk. Etter tvangssending ut av Norge, døde hun av sjukdommen i Pakistan i 2007.

Ettersom vi liker å se på Norge som et sivilisert land, skulle vi kanskje tro at den norske staten ville behandle Holmlia-ungdommene Abbas og Fozia som enkeltindivider. Etter at de kom tilbake til Norge burde de blitt behandla som to barn med individuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon, seinere som to ungdommer og i dag som to unge voksne, fortsatt med individuelle rettigheter.

Og hvem er så denne staten som konsentrerer seg om å straffe Abbas og Fozia for moras feil? Når ingen statsråd griper inn, har Utlendingsnemnda uinnskrenka myndighet til å være staten. Og i Abbas og Fozias sak består utlendingsnemda av én enkeltperson. Regjeringa lar denne personen være staten og fortsette å straffe Abbas og Fozia for moras feil.

Personen heter Per Olav Flatabø. Han deler ut straff og avgjør skjebner uten å kalle inn nemda. Ordet Uutlendingsnemda er staffasje som gir et falskt inntrykk av at mange personer har gjort ei omfattende, skjønnsmessig vurdering. Rødt meiner Utlendingsnemnda må avvikles fordi den er en trussel mot rettssikkerheta.

Men mannen som i denne saka er staten fortjener også omtale. Da han drev advokatpraksis, sa Displinærutvalget i Advokatforeningen at «Advokat Per Flatabø har brutt god advokatskikk ved å gi uforsvarlige råd».

I mars 2005 ble han dømt til å betale en klient 1,3 millioner i erstatning. Saksdokumentene i Flatabø-sakene er trist lesning for de som forutsetter en høy etisk standard hos advokater.

Og det er kanskje ikke rart han la ned advokatpraksisen og søkte seg jobb i Utlendingsnemnda. Der slipper han jo å bli dømt til å betale erstatning for feil han måtte gjøre. Rødt syns ikke en slik person egner seg til å være både saksbehandler og eneveldig dommer, slik Per Flatabø er i saken til Abbas og Foziua. Hittil har regjeringa latt Flatabø styre saka til Abbas og Fozia etter regelen om at barn skal straffes for foreldres feil eller ugjerninger. Det rettsprinsippet kjenner vi fortsatt fra Det gamle testamentet.

La oss styrke støttearbeidet for Abbas og Fozia Butt slik at regjeringa blir tvunget til å rydde opp og slik at søskenparet snart kan leve i frihet i Norge, slik som andre Holmlia-ungdommer.

Se også: