Erling Folkvord

Er det nok å si unnskyld?

Bjørn-Inge Larsen ble toppsjef i Helsedirektoratet i 2002, bare et år etter at Per Haugom ble direktør i det nyoppretta Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH).

De to direktørene fulgte hverandre tett i over ni år. I disse åra hadde SAFH utilstrekkelig – og helsefarlig – organisasjon og ledelse i forhold til oppgavene som skulle løses. I disse åra unnlot Helsedirektoratets ledelse å rydde opp.

Fem helseministre unnlot å se at noe var helt galt i etaten som avgjør hvem som blir godkjent til å utøve 29 ulike yrker i helsevesenet. Først etter å ha lest en rekke avsløringer i VG i mai og juni, gikk nåværende helseminister Strøm-Erichsen «tungt inn i materien», som hun selv uttrykte det.

Etterpå ba hun helsedirektør Larsen styre ei gransking av hvordan den samme Larsen hadde evna å føre tilsyn og kontroll med SAFH de siste ni åra.
VG skreiv i går at granskingsrapporten om SAFH – «totalslakter toppledelsen i Helsedirektoratet». Det er ei grei sammenfatning av 98 sider med ni konklusjoner og 26 forslag til tiltak. Men før dette kom på trykk hadde helsedirektør Larsen allerede avlevert dype, velformulerte knebøyninger på Helsedirektoratets nettside:

«Vi har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp viktige skriftlige innspill fra SAFH».

«Vi burde ha skjøttet rollen vår som etatsstyrer på en annen måte enn det vi har gjort, og vi burde fanget opp signaler om at SAFH ikke fungerte som det skulle, mye tidligere».

Han sa også at SAFHs dyktige medarbeidere dessverre «ikke [har] hatt det systemet og den styringen de fortjener. Det skal vi gjøre noe med nå».

Den totalslakta helsedirektøren forsikra VGs lesere om at han nå «tar grep for å rydde opp». Og helseminister Strøm-Erichsen gjorde det klart at direktør Larsen sitter trygt.

Akkurat i dag er det at all grunn til å understreke det bra arbeidet dyktige medarbeidere i SAFH og Helsedirektoratet gjør. Min kritikk gjelder toppsjefenes veltalende likegyldighet med det store ansvaret samfunnet har betrodd dem.

Jeg skal bare nevne ett eksempel: Filippinske sykepleiere har i mange år bedt om opprydding rundt et rekrutteringsfirma i Oslo. Eieren har i ti år importert sykepleiere fra Filippinene. Ansatte i SAFH tok varslene på alvor og påviste i 2004 blant annet at bedriftseieren hadde forfalska rapporter om det som kalles «veiledet praksis i eldreomsorg». Filippinske sykepleiere må ha slik praksis for å bli autorisert i Norge. VG har beskrevet ett forfalskingstilfelle.

Den SAFH-ansatte som nøsta opp saken, gjorde en god jobb. Ledelsen i SAFH fulgte opp. Direktøren oversendte detaljert dokumentasjon både til eldrebyråden i Oslo, til politiet og til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet fikk bl.a. opplysninger om uregelmessigheter rundt en eksamen i nasjonale sykepleiefag. En daværende høgskolelektor samarbeida alt for nært med eieren av rekrutteringsfirmaet. Brudd på reglene for eksamensavvikling kan ha ført til at sykepleierautorisasjon ble gitt på feil grunnlag.

Likevel gikk det mer enn fem år før Helsedirektoratet henvendte seg til den kritiserte høgskolen. Og jeg tillater meg å tro at det var VGs reportasjer i 2010 og ikke SAFHs grundige dokumentasjon i 2005 som førte til en viss reaksjon.

Dette gjelder pasientsikkerhet. Det gjelder din og min rett til trygg og riktig behandling når vi trenger helsevesenets hjelp. Det blir utrygt å være pasient når ledelsen i Helsedirektoratet i fem år sitter passiv på kunnskap om at flere kan ha fått uriktig sykepleierautorisasjon.

SAFHs direktør burde i 2005 ha vist større handlekraft i sakene om eksamensjuks og attestforfalsking. Men han gjorde i alle fall noe. Ledelsen i Helsedirektoratet gjorde ingenting. Helsedirektoratets passivitet var et signal til SAFH om at intet mer skulle gjøres.

Denne passiviteten var godt nytt for eieren av rekrutteringsfirmaet, og et slag i ansiktet på de sykepleierne som forgjeves har strevd for å få seriøse forhold for filippinske sykepleiere som søker arbeid i Norge. Mange av de filippinske sykepleierne som gjør en utmerka jobb i Norge, har i 2010 hatt ubehagelige opplevelser etter medieomtale av dette rekrutteringsfirmaets uryddigheter. Hadde Helsedirektoratet rydda opp i 2005, hadde de sluppet dette ubehaget.

Dagens Medisin rangerte har flere ganger rangert helsedirektør Bjørn-Inge Larsen som den mektigste i Helse-Norge. I 2009 ble han bare nummer to, etter Bjarne Håkon Hanssen. Det blir spennede å se om han gjenerobrer topplassen når han nå har ansatt den avgåtte SAFH-direktøren som ny seniorrådgiver.

På trykk i VG 2. desember 2010.

Lagt ut 17:55, 2. December 2010 og kategorisert under faglig, velferd.

Legg igjen kommentar

Vil ikke bli publisert.

XHTML: Du kan bruke følgende elementer: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>