Erling Folkvord

Arkiv for appell-kategorien

Skal Norge være et land der barn straffes for foreldres feil?

1 Comment »

juni 8th, 2010 Posted 11:20

Et år etter at jeg sist holdt appell i en demonstrasjon for søskenparet Abbas og Fozia Butt er situasjonen deres like fortvila. 7. juni holdt jeg denne appellen i en støttemarkering utafor Stortinget.

Kjære medmennesker! Kjære venner av Abbbas og Fozia! Aller først: En stor takk til dere i støttekomiteen.

Da jeg stod her for ett år sia, hadde jeg et håp om at justisminister Knut Storberget ville trykke på de knappene og på de statsrådskollegene det var nødvendig å trykke på. Men jeg tok feil.

Knut Storberget har dessverre brukt det siste året til å bevise om att og om att at han har blitt «hardere i klypa» – for å bruke hans egne ord – mot utlendinger som han vil kaste ut av landet.

Denne fiendtlige politikermentaliteten rammer også Abbas og Fozia, to heilt alminnelige ungdommer fra Holmlia, som i likhet med mange andre bar og unge i denne byen har opplevd en barndom prega av at verken mor eller far var istand til å ivareta dem slik vi syns foreldre bør gjøre. Heldigvis har de tverrpolitisk støtte fra Bydelsutvalget og fra lokalmiljøet. Dette sier mye om kvalitetene i miljøet på Holmlia.

Men for Knut Storberget og andre statsråder som skal være «hardere i klypa», går det visst ikke an å vise medmenneskelighet mot ungdommer med ikke-norske foreldre.

Jeg tror denne fiendtlige holdninga fikk skikkelig grobunn blant rikspolitikere da Stortinget for mange år sia innførte systematisk forskjellsbehandling av de som opprinnelig er utlendinger:

Utlendingsloven fikk en paragraf som slår fast at:

«En utlending som har permanent oppholdstillatelse kan utvises» når vedkommende er dømt «for et forhold som kan føre til fengselsstraff i to år eller mer.»
(Dette er § 68 i dagens lov.)

Det betyr ingenting om straffen du ble idømt var minimal. Viss strafferamma er minst to år, kan du ilegges en livsvarig tilleggstraff, uavhengig av hvor mange år du har hatt permanent oppholdstillatelse i Norge.

Dette er lovfesting av forskjellsbehandling, av diskriminering, av tilleggsstraff som splitter familier og i mange tilfeller er personlig ødeleggende. Dessverre står dagens regjering samla bak dette.

Det er ikke denne paragrafen som brukes mot Abbas og Fozia. Men jeg tror de rammes av den generelle fiendtligheten mot de som kalles «utlendinger» når staten på nytt og på nytt straffer dem for feil som mora deres gjorde for nesten 20 år sia.

Politiet overså fastlegens råd om at de burde ta hensyn til at mora deres var sjuk. Etter tvangssending ut av Norge, døde hun av sjukdommen i Pakistan i 2007.

Ettersom vi liker å se på Norge som et sivilisert land, skulle vi kanskje tro at den norske staten ville behandle Holmlia-ungdommene Abbas og Fozia som enkeltindivider. Etter at de kom tilbake til Norge burde de blitt behandla som to barn med individuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon, seinere som to ungdommer og i dag som to unge voksne, fortsatt med individuelle rettigheter.

Og hvem er så denne staten som konsentrerer seg om å straffe Abbas og Fozia for moras feil? Når ingen statsråd griper inn, har Utlendingsnemnda uinnskrenka myndighet til å være staten. Og i Abbas og Fozias sak består utlendingsnemda av én enkeltperson. Regjeringa lar denne personen være staten og fortsette å straffe Abbas og Fozia for moras feil.

Personen heter Per Olav Flatabø. Han deler ut straff og avgjør skjebner uten å kalle inn nemda. Ordet Uutlendingsnemda er staffasje som gir et falskt inntrykk av at mange personer har gjort ei omfattende, skjønnsmessig vurdering. Rødt meiner Utlendingsnemnda må avvikles fordi den er en trussel mot rettssikkerheta.

Men mannen som i denne saka er staten fortjener også omtale. Da han drev advokatpraksis, sa Displinærutvalget i Advokatforeningen at «Advokat Per Flatabø har brutt god advokatskikk ved å gi uforsvarlige råd».

I mars 2005 ble han dømt til å betale en klient 1,3 millioner i erstatning. Saksdokumentene i Flatabø-sakene er trist lesning for de som forutsetter en høy etisk standard hos advokater.

Og det er kanskje ikke rart han la ned advokatpraksisen og søkte seg jobb i Utlendingsnemnda. Der slipper han jo å bli dømt til å betale erstatning for feil han måtte gjøre. Rødt syns ikke en slik person egner seg til å være både saksbehandler og eneveldig dommer, slik Per Flatabø er i saken til Abbas og Foziua. Hittil har regjeringa latt Flatabø styre saka til Abbas og Fozia etter regelen om at barn skal straffes for foreldres feil eller ugjerninger. Det rettsprinsippet kjenner vi fortsatt fra Det gamle testamentet.

La oss styrke støttearbeidet for Abbas og Fozia Butt slik at regjeringa blir tvunget til å rydde opp og slik at søskenparet snart kan leve i frihet i Norge, slik som andre Holmlia-ungdommer.

Se også:

  • Appell utafor Stortinget 8. juni 2009
  • Posted in antirasisme, appell, velferd

    Bordingen av Freedom Flotilla og dens mørke historiske bakteppe

    2 Comments »

    juni 6th, 2010 Posted 06:21

    Landsorganisasjonen av tyrkiske foreninger i Norge er blant de som sterkest reagerer på det israelske angrepet på nødhjelpsskipene i Freedom Flotilla natt til 31. mai. Aftenposten skrev lørdag at de ni døde fra Mavi Marmara nå er obusert. Aftenposten skrev at fem døde på grunn av pistolskudd mot hodet: «Pistolen ble avfyrt mellom to og fjorten centimeter fra offerets hode» sa dr. Haluk Ince til CNN etter obduksjonen. I appellen jeg holdt utenfor Stortinget etter de tyrkiske foreningenes demonstrasjon, prøvde jeg å sette denne hendelsen inn i en større sammenheng.

    Israel har begått enda ei fryktelig forbrytelse. Isarelske marinejegeres angrep på nødhjelpsskipet Mavi Marvara i internasjonalt farvann natt til mandag, var en ny type statsterrorisme. Ingen stat har tidligere gjort noe tilsvarende. Mavi Marvara seiler under tyrkisk flagg og Israels angrep var en krigshandling mot Tyrkia. Tre andre skip med tyrkisk flagg, et skip fra Hellas og et fra England ble angrepet samtidig.

    Andre stater kan ikke begå slike forbrytelser uten å bli straffa. Men la oss huske at 1,6 millioner palestinere i Gaza hver eneste uke opplever den samme israelske terroren som de 700 ble utsatt for natt til mandag. Israel driver ikke tilfeldig terror. De har et tydelig mål: Israel vil med drap og terror skremme Palestina-venner over hele verden fra å delta i de framtidige solidaritetsmarkeringene som trengs for å få slutt på blokaden av Gaza. La oss love hverandre at vi ikke lar oss skremme til passivitet.

    La oss sørge for at mange blir med i den neste frihetskonvoien til Gaza. Israel har starta en krig mot verdenssamfunnet. La oss sammen sørge for at de taper den krigen.

    Israels statsterror er ikke basert på tilfeldigheter. Husk det som skjedde i landsbyen Deir Yassin 9. april 1948. Deir Yassin var en fredelig, palestinsk landsby utafor Jerusalem. Landsbyen lå i det som etter FNs daværende delingsplan fortsatt skulle være palestinsk. Staten Israel var enda ikke oppretta. På formiddagen 9. april gikk væpnede menn fra den sionistiske kamporganisasjonen Irgun til angrep. Lederen av Irgun het Menachem Begin.

    Irguns mordere drepte flere enn 100 sivile. Mange overlevende ble plassert på lastebiler. Irgun viste dem fram på en rundtur i bygatene i Jerusalem før de kjørte utenfor byen og skjøt dem. På en pressekonferanse dagen etter hevdet Irgun at de hadde tatt 254 liv, men dette var trolig en overdrivelse.

    Menachem Begin har senere sagt at skildringene av Irguns nedslakting i Deir Yassin påvirka arabere over hele landet. Grepet av en grenseløs frykt flykta de for å berge sine liv. Det utviklet seg til en ukontrollerbar, panikkartet masseflukt. Begin mente dette var bra og skrev seinere:

    «Arabs throughout the country, induced to believe wild tales of ‘Irgun butchery’ were seized with limitless panic and started to flee for their lives. This mass flight soon developed into a maddened, uncontrolled stampede. Of the almost 800,000 who lived on the present territory of the State of Israel, only some 165,000 are still there. The political and economic significance of this development can hardly be overestimated.»
    (The Revolt: Inside Story of the Irgun, første gang utgitt på engelsk i 1951)

    Irgun-lederen Menachem Begin, mannen som skrev disse ordene, ble Israels statsminister i 1977. Norge ga ham Nobels Fredspris året etter.

    Norge har ei svart historie med støtte til de sionistiske lederne helt fra før staten Israel ble oppretta. FNs første generalsekretær Trygve Lie, drev et dobbeltspill bak FNs rygg. Det var ukjent i Norge til NRK-medarbeideren Odd Karsten Tveit i 1996 påviste det i boka Alt for Israel. På 1950-tallet sørga en annen Arbeiderpartipolitiker, Jens Christian Hauge, for at Israel fikk tungtvann fra Norge slik at de kunne utvikle egne atomvåpen.

    Oslo-avtalen fra 1993, som mange håpet ville føre fram de første åra, har ødelagt uendelig mye for palestinerne. Men norsk støtte til israelsk ekspansjonisme nådde et nytt nivå i 2006. I et brev til USAs utanriksminister Condoleezza Rice i januar 2006 erklærte utenriksminister Støre at:

    «Norge aktivt støtter Israels rett til å leve i fred og sikkerhet innenfor forsvarbare [defendable] grenser.»

    Direktør Nils A. Butenschøn ved Institutt for menneskerettigheter påpekte at Gahr Støres brev til statsråder i USA og Israel markerte ei endring av norsk utenrikspolitikk:

    «Slik Støres brev er formulert, uttrykker de et syn på konflikten som ligger tett opp til Sharon-Bush-prinsippene for en løsning, en posisjon på siden av FN og folkeretten, og som ingen tidligere norsk regjering meg bekjent offisielt har stått for.»
    (Aftenposten 15. Januar 2006)

    Dette betyr at Israel til forskjell fra alle andre stater skal ha en ensidig og suveren rett til å fastsette sine egne grenser. Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre er den eneste norske utenriksminister som offisielt har hevdet dette på vegne av Norge.

    Det er på høy tid at den norske regjeringa slutter å være en støttespiller for Israel. Et enkelt og sjølsagt skritt burde være at Norge oppretter diplomatiske forbindelser med sjølstyreregjeringa i Gaza. Den er resultat av et lovlig valg i 2006. Fortsatt norsk isolasjon av sjølstyreregjeringa i Gaza betyr fortsatt støtte til krigsstaten Israel.

    En formell anerkjennelse er ikke mulig ettersom Gaza ikke er en stat. Men den norske regjeringa kan beslutte å oppretter et diplomatisk kontor i Gaza og gjenoppta samtaler med Hamas om hvordan blokaden av Gaza skal oppheves. Hvis utenriksminister Støre gjør dette, blir det kanskje ikke nødvendig å følge Tyrkias eksempel og utvise den israelske ambassadøren fra Norge. I en slik situasjon kan det godt hende at han forlater Oslo frivillig.

    Israel må møtes med tiltak som virker. Derfor leverte Rødt den 2. juni et forslag til Oslo bystyre om at Oslo kommune skal gjennomføre en fullstendig boikott av Israel. Vi håper andre partier følger eksemplet og at vi sammen kan skape ei brei boikottbevegelse over hele Norge.

    Nå trenger Palestina all den støtte vi kan mobilisere. La oss love hverandre at vi sammen skal trappe opp solidaritetsarbeidet for Palestina. Norge må opprette diplomatiske forbindelser med sjølstyreregjeringa i Gaza! Blokaden av Gaza skal heves!

    Anerkjenn tamilenes rett til selvbestemmelse!

    No Comments »

    mai 19th, 2010 Posted 09:49

    Norske tamiler avholdt i går en minnemarkering for ofrene for massakrene på Sri Lanka 18. mai i fjor. Jeg var blant flere norske politikere som holdt en appell:

    Kjære tamilske venner. Jeg takker på vegne av partiet Rødt for invitasjonen til å delta i denne markeringa. Ett år har gått siden Colombo-regjeringens militærmaskin knuste Tamil-tigrenes militære styrker. Colombo-regimet drepte også de viktigste av de sentrale lederne i LTTE som ikke allerede var likvidert gjennom regimets langvarige terror.

    Gårsdagens reportasje i New York Times gjengir deler av en rapport fra International Crisis Group. Den beskriver særlig den siste fasen av krigen. Beviser som gruppen har samla på Sri Lanka, gir «solid grunn til å anta at sikkerhetsstyrkene gjennom disse månedene bombarderte sivile, sykehus og humanitære operasjoner, gjentatte ganger og med hensikt.»

    Men krigsforbryterregimet i Colombo har fortsatt krigen mot tamilene og den tamilske kulturen, også etter at krigen var slutt. President Rajapaksa har gang på gang brutt de frister han selv satte for å løslate de minst tre hundre tusen tamiler som ble samla i interneringsleire for et år siden. I Stortinget sa norges utenriksminister nylig at 100.000 tamiler fortsatt er i leirene. Fordi Colombo-regimet ikke tillater at uavhengige journalister og hjelpearbeidere får besøke leirene og snakke med de som er innesperra, kan ingen vite hva det riktige tallet er.

    Men vitneforklaringene som kommer ut, forteller om vedvarende statlig terror. Målet med den rasistiske terroren ser ut til å være utsletting av den tamilske kulturen. Rajapaksa vil fjerne kunnskapen om den tamilske nasjonens stolte historie fra folkets bevissthet.

    Ett av de siste eksemplene er Colombo-soldaters ødeleggelse av to tamilske monumenter i Theeruvil på søndag. Monumentene ble bygd til minne om frihetskjempere som døde i 1987 og i 1999.

    Colomboregjeringens soldater ødela de tamilske monumentene i Theeruvil dagen før vi her i Norge feiret vår nasjonale selvstendighet på 17. mai. Å sammenlikne er umulig. Men om jeg skulle prøve, vil jeg si at ødeleggelsene i Theeruvil på søndag tilsvarer at en okkupant kom til Norge og satte i gang utsletting av alle de minnesmerkene som er reist for å hedre de som døde i kampen for Norges frihet under den tyske okkupasjonen.

    President Rajapaksas politi og soldater kan fortsette å arrestere, torturere, voldta og drepe. De kan ødelegge sykehus og skoler, de kan brenne bøker og aviser og knuse PC-er. Men de kan ikke utslette folkets ide om Tamil Eelam.

    Jeg er imponert over hvordan både dere som lever i eksil her i Norge og tamiler over hele verden, har klart å organisere dere for å ta ansvar etter nederlaget i hjemlandet. Både folkeavstemninga i fjor og valgene til ledelse her i Norge for en ny tamilsk bevegelse, ble gjennomført så demokratisk at mange ser på dere som forbilde.

    Trolig er valget av en verdensomfattende tamilsk eksilledelse nå nylig, enda viktigere. Andre okkuperte og undertrykte nasjoner har gjort noe liknende før. Palestinerne hadde PLOs Råd som i mange år holdt sine møter i Tunisa etter nederlaget i 1982. Kurderne oppretta sitt eksilparlament med sete i Brussel fra 1995. Vi fikk et eksempel slike eksilledelsers betydning da PLO-leder Yassir Arafat på 1980-tallet kunne tale til alle verdens folk i FNs hovedforsamling.

    Men verken palestinerne eller kurderne hadde noen mulighet til å gjennomføre valg av sine eksilforsamlinger på en så kontrollerbar, demokratisk måte som de tamilske eksilmiljøene nå har gjort. Derfor framstår dere som forbilde for andre undertrykte.

    Den evnen dere viser til å ta ansvar for hele den tamilske nasjonen og se framover, er imponerende. Dessverre har vi som er helnorske ikke mye å være stolt av når det gjelder det offisielle Norges engasjement i forhold til det siste årets krigsforbrytelser på Sri Lanka. Det mest konkrete i utenriksminister Gahr Støres tale i Stortinget 18. mars var at den rød-grønne regjeringen nå skal utlyse et internasjonalt anbud slik at privat firma er kan konkurrere om å lage en «uavhengig evaluering av fredsprosessen og Norges rolle.» (Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg i interpellasjonsdebatt i Stortinget 18. mars 2010.)

    Rødt vil fortsatt etter evne støtte den tamilske frihetskampen. Rødt anerkjenner det tamilske folkets rett til selvbestemmelse og dermed retten til å opprette Tamil Eelam. Vi fortsetter arbeidet for at flere partier i Norge skal slutte seg til dette standpunktet. Ett av våre mål er at også Norge som stat skal anerkjenne tamilenes rett til selvbestemmelse.

    På kort sikt krever vi at den norske regjeringa tar konkrete initiativer for at uavhengige observatører og hjelpearbeidere skal få komme inn i ALLE de leirene der tamiler fortsatt er innesperra.

    Også norske politikere bør reise til Sri Lanka og helt konkret stille seg bak kravet om at alle leirene åpnes slik at uavhengige hjelpearbeidere kan yte hjelp og slik at uavhengige journalister kan vise verden den virkeligheten tamilene lever under nå.

    Rødt ønsker dere alt godt i det videre arbeidet for det tamilske folkets rettigheter. Kampen for anerkjennelse av Tamil Eelam fortsetter!

    Noen få stemmer i Oslo kan avgjøre valget

    No Comments »

    september 13th, 2009 Posted 02:16

    Lørdagen, den nest siste valgkampdagen ble mer spennende enn godt er, men også oppmuntrende. Jeg hadde mange interessante møter med forskjellige folk på ulike kanter av byen. Utfordringen som nå står igjen er å få alle de som sier de ønsker meg på Stortinget til å faktisk stemme på Rødt.

    Valginnspurt

    Jeg merka at stemninga både på Holmlia, på Grønland og ved valgbuene på Karl Johan var prega av den siste breie Oslo-målinga i Aften på torsdag: Hvis Rødt får 659 fleire stemmer, ryker høyresidas Ola Elvestuen (V) ut av Oslobenken og jeg kommer inn i stedet. Så jevnt som det er nå, kan dette bli avgjørende for hvilken regjering vi får. Rødt er klare på at vi vil støtte en rødgrønn regjering og gjøre alt vi kan for å holde Siv Jensen og FrP utenfor regjeringskontorene.

    Den erfarne kommentatoren Håvard Narum formulerte det slik i Aften på torsdag:

    «Erling Folkvord har likevel muligheter. Med 4,1 prosent i stedet for 3.8 prosent ville han ha gått forbi Venstres Ola Elvestuen. Både Aps og SVs sistemandater er så trygge at Folkvord uansett vil bidra til en ytterligere styrking av venstresiden på Oslo-benken dersom han blir innvalgt».

    Sammen med 2. kandidat Elin Volder Rutle starta jeg lørdagen på Bryn skole der tamiler hadde invitert oss til møte i en pause i morsmålsundervisninga for tamilske barn. Rundt seksti tamilske foreldre fyllte møterommet slik at mange måtte stå. Blant tamilene er valgdeltakinga høy, og aller høyest blant kvinner. Kvinnene var i flertall på dette møtet også. Vi fikk med oss mange gode ønsker for de siste to dagene og hastet videre med fornyet innsatsvilje.

    På Holmlia ledet Iver Aastebøl fra Rød Ungdom en utspørring av Elin og meg. Litt seinere gjentok vi opplegget på Grønland. Der hadde Arbeiderpartiet nettopp rigga opp et mye kraftigere lydanlegg enn det vi hadde med oss. Aps lokale kampanjeleder stilte på vennlig vis deres lydanlegg til rådighet for Iver, Elin og meg.

    Seinere på dagen var Elin og jeg med på sykkelritt med tandemsykkel i regi av Oslo sykkelfestival. Alle partiene stilte, og jeg tok for gitt at vinneren ville bli Ap som stilte med Jan Bøhler i beste sykkelantrekk på det fremste setet. Men etter 3,4 kilometer fordelt på to runder rundt Akershus
    festning ble KrF en klar vinner. Elin og jeg var godt fornøyd med å komme på andreplass. Vi fikk mye skryt av sykkelkyndige for godt og økende tempo i innspurten. Men det var tydelig at vi starta spurten litt for seint slik at vi ikke klarte å hente inn hele det forspranget KrF hadde skaffa seg.

    Etterpå var vi innom demonstrasjonen for en human asylpolitikk utafor Stortinget før vi runda av dagen med et par timer med masse hyggelige samtaler ved Rødt-bua på Karl Johan. En av de jeg snakka lenge med, var en kar på min alder. Han var i tvil. Han fortalte at han er fra en sosialistisk familie. Han og kona har alltid stemt Arbeiderpartiet eller SV, men nå var han mest opptatt av hvordan han kan bidra til å hindre ei blå regjering. Etter hvert ble flere personer – helt ukjente for meg – med i praten. Valgkampens siste Oslo-måling ble diskutert og vurdert. Da jeg måtte dra videre og sa takk for meg, sa tvileren at han nok trodde det ble til at han stemmer Rødt denne gangen.

    Hvis mange nok gjør som han, blir det 6 fra Ap, 2 fra SV og 1 fra Rødt på Stortingets Oslo-benk de neste fire åra. Det er det beste resultatet alminnelige Oslofolk kan få ut av valget som avsluttes klokka ni på mandag.

    Østkantavisa: Hver tredje vil ha Erling på tinget

    Aftenposten: Oslofolk vil ha vaktbikkja


    Posted in appell, valg

    Derfor trengs Rødt på Stortinget

    3 Comments »

    august 15th, 2009 Posted 05:01

    Min appell ved åpning av Rødts valgbod på karl Johan 15. august:

    Kjære Oslovelger!

    Nå har vi 30 dager igjen til stemmesedlene skal telles opp. Gjennomsnittet for sju landsdekkande meiningsmålinger i august gir Rødt to mandater på Stortinget. Jeg skal si litt om hva det betyr å få Rødt inn på Stortinget.

    Valgbodåpning
    Foto: Eivind Werring.

    Hent soldatene hjem fra Afghanistan

    FNs kontor i Kabul sier at NATO-styrkene drepte mer enn 820 sivile afghanere i fjor. Rødt meiner Norge ikke bør delta i denne krigen som først og fremst handler om at utenlandske krefter vil sikre seg kontroll over Afghanistan. Alle krigsbevilgningene er vedtatt av et enstemmig storting. De i Stortinget som er mot krigen, har likevel stemt for. Deres taushet har svekka den folkelige krigsmotstanden. Vi som satser på å bli Rødts representanter på Stortinget, vil fremme forslag om å hente hjem de norske soldatene og bruke krigsbevilgningene på bistand og gjenoppbygging.

    Mot oljeboring utafor Lofoten og Vesterålen

    Alle snakker om klima i denne valgkampen. Men Arbeidarpartiet vil utsette avgjørelsen om ja eller nei til oljeleting på den smale kontinentalsokkelen utafor Lofoten og Vesterålen. I denne saka har heldigvis flere partier tatt et standpunkt som gagner framtida. Men vi må også det alvorlig når FN sier at rike land som Norge må redusere egne klimagassutslipp med minst 40 % innen 2020 hvis vi skal unngå ekstreme klimaforandringer.

    Et varig nei til oljeleting utafor Lofoten og Vesterålen må bli starten på ei storstilt omlegging fra olje til satsing på fornybare energikilder. Dette vil også gi varige arbeidsplasser i Norge, mens alle veit at sysselsetting innafor olje- og gass aldri kan vare mer enn noen tiår.

    Styrk kommunenorge

    En av garantiene fra Soria Moria-erklæringa for fire år sia lød slik: «Regjeringen vil (…) gjennom en forpliktende flerårig opptrappingsplan rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.» Dessverre brøt regjeringa dette løftet før det første året var gått. I fjor hadde norske kommuner et samla underskudd på over 24 milliarder kroner. Det er historisk rekord!

    Ubalansen i kommuneøkonomien har aldri vært større. Dette er dessuten det mest kvinnefiendtlige av alle politiske løftebrudd fra denne regjeringa. hvis ikke Stortinget snur, blir kommunene nemlig tvunget til å dekke inn dette enorme underskuddet med ulike sparetiltak i de nærmaste åra. Da er det kvinnearbeidsplassene som ryker. Da er det sliterne i omsorgsyrkene som må arbeide enda hardere og med enda mer ufrivillig deltid.

    10 nye milliardar til kommunene i 2010 må bli en første etappe i gjenoppretting av den skakkjørte økonomien i kommunene.

    Aktivister
    Foto: Eivind Werring.

    For likelønnspott

    8. november 1994 var jeg den første stortingsrepresentanten som foreslo bevilgning på statsbudsjettet til en likelønnspott for å heve kvinnelønninngene og minstelønna både i staten og i kommunene. Ingen andre støtta forslaget da. Etter at RV forsvant fra Stortinget er det ingen som har fulgt opp dette, annet enn i ord. Rødt trengs på Stortinget om heving av de lave kvinnelønningene skal bli mer enn prat.

    Ingen kutt i uførepensjonen

    De planlagte kutta i uførepensjonen er ei av de sakene regjeringspartiene ikke vil snakke om før valget. Tre endringer er ferdig utreda, men her sier alle regjeringspartiene det samme som Ap sier om oljeleitinga i Lofoten: Har ikke bestemt oss. Har ikkje bestemt oss.

    De vil ikke la velgerne få klarhet i partienes standpunkt før etter valget. Det syns jeg er å vise forakt for velgerne. De tre endringene er kraftig skatteskjerping, kraftig reduksjon i barnetillegget og såkalt levealdersjustering, som betyr lavere pensjon hvis gjennomsnittlig levealder øker.

    Dette vil slå hardest ut for de som har hatt lave inntekter. De fattige uføre skal bli enda fattigere. Og ungene til fattige uføre skal få merke det aller mest.

    LO-kongressen sa nei til alle disse tre endringene. Rødt er det eneste partiet som forplikter seg til å forsvare uførepensjonen mot kutt i samsvar med vedtaket fra LO-kongressen. Ddette er en av de sakene som er mulig å vinne hvis Rødt kommer inn på Stortinget.

    Rødt på lag med folk

    I mange flere saker enn de jeg har nevnt her, skal Rødt bruke Stortingets talarstol for å legge fram argumenter og standpunkt som til nå har vært fraværende. Rødt foretrekker ei rødgrønn regjering. Men Rødt lar seg ikke binde til taushet ved å knytte oss til en blokk, slik som SV dessverre har gjort i våværende stortingsperiode. Rødts stortingsgruppe skal samarbeide med kvinnebevegelsen, fagbevegelsen, miljøbevegelsen og føre deres argumenter i Stortinget. Dette gir resultater, når presset nedenfra og utafra blir sterkt nok.

    I den første perioden jeg var på Stortinget – aldeles grønn og uerfaren – lærte jeg hvor viktig det var å ikke være bundet til en blokk. Det var faktisk mulig å få til resultater ved samarbeid på tvers av partigrensene. Jeg skal nevne et eksempel.

    I ei viktig sak som gjaldt fjerning av en forhatt paragraf i sosialtenesteloven, lykkes denne arbeidsmåten så godt at til og med Ap sin stortingsgruppe til slutt støtta daværende RVs forslag. Den såkalte konfiskasjonsparagrafen ble oppheva. Til slutt var det bare Høyre og FrP som støtta den daværende Ap-regjeringa og sa nei til lovendring. Sjøl om RV den gangen bare hadde en representant på Tinget, så klarte vi å få flertal fordi vi samarbeida med ei brei mobilisering blant vanlige folk landet rundt, og fordi vi la vekt på samarbeid på tvers av partigrensene.

    Den oppskrifta skal vi forbedre og reindyrke i de neste fire åra. Statsminister Jens Stoltenberg skal måtte tåle forandring hvis mange nok hjelper oss slik at valgresultatet for Rødt blir minst like bra som meiningsmålingene hittil i august. Til nå har statsminister Stoltenberg knebla de rødgrønne stortingsgruppene gjennom å lese teksten for Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete på regjeringas innerste bakrom. Den metoden kan ikke brukes mot Rødt.

    Samtale med velger
    Foto: Eivind Werring.

    Posted in appell, ukategorisert, valg

    Stor støtte til Abbas og Fozia

    1 Comment »

    juni 9th, 2009 Posted 08:38

    Mange møtte opp foran Stortinget i går for å vise støtte til Abbas og Fozia Butt, søskenparet som sitter i kirkeasyl på Holmlia fordi Utlendingsnemda vil kaste dem ut av Norge.

    Les mer i Nordstrand Blad: Mye støtte til Fozia og Abbas

    Min appell utafor Stortinget 8. juni 2009, om saken til Abbas og Fozia Butt:

    Skal Norge godta at barn straffes for foreldres feil?

    Denne saka handler om to Holmlia-ungdommer. Ei jente som er utdanna advokatsekretær. Og broren hennes som inntil nylig elev på Bjørknes for å forbedre karakterene sine fra Videregående. Det finnes mange Holmlia-ungdommer som er i en liknende situasjon. Det spesielle med Abbas og Fozia er at den norske staten straffer dem for feil som mora deres gjorde for nesten 20 år sia. Begge var i førskolealder da.

    Mora deres har fått sin straff. I fortvilelse tok hun ungene med seg til Pakistan da barnevernet grep inn og ville plassere dem i fosterhjem. Hun skulle ikke gjort det. Abbas og Fozia var fortsatt små barn da mora etter 3 ½ år tok dem med tilbake til Norge. Den norske staten tilga henne aldri. Da politiet fant mora til Abbas og Fozia i 2005, var hun under behandling for en hjertesykdom. Politiet overså fastlegens råd. De tvangssendte henne sporenstreks ut av Norge. Hun døde av sykdommen i Pakistan i 2007.

    Rødt meiner at barn ikke skal straffes verken for foreldres feil eller foreldres ugjerninger. Ettersom Norge er et sivilisert land, skulle vi kanskje tro at den norske staten ville behandla Holmlia-ungdommene Abbas og Fozia som enkeltindivider. Etter at de kom tilbake til Norge burde de blitt behandla som to barn, seinere som to ungdommer med individuelle rettigheter, blant annet etter FNs Barnekonvensjon. Med hver sine 17 års botid i Norge har Abbas og Fozia fått merke at den norske staten noen ganger ikke er sivilisert. De har fått merke at den norske staten gir blaffen i FNs barnekonvensjon. At den norske staten straffer barn for foreldrenes feil.

    Jeg sier den norske staten. For i slike saker har Utlendingsnemnda nesten uinnskrenka myndighet til å være staten. Og Utlendingsnemnda syntes ikke det var nok å straffe mora til Abbas og Fozia. Og da kommer vi til noe av det spesielle. I Abbas og Fozias sak er det ingen nemd som har behandla saken. Én enkeltperson har tatt beslutningene om at Abbas og Fozia skal straffes for moras feil.

    Denne personen heter Per Olav Flatabø. Tidligere hadde han advokatpraksis. Nå er han nemdleder. Han deler ut straff og avgjør skjebner uten å kalle inn NEMNDA. I denne saka er nemda bare staffasje. Utlendingsnemda brukes for å gi et falskt inntrykk av at mange personer har foretatt ei omfattende, skjønnsmessig vurdering.

    Det er fire år sia Rødt gikk inn for nedlegginga av Utlendingsnemnda. Ganske enkelt fordi den er en trussel mot asylsøkeres rettssikkerhet.

    Det er også grunn til å si noen ord om denne maktpersonen som bestemmer at Abbas og Fozia skal straffes. Allerede i 2003, da Flatabø drev advokatpraksis, sa Displinærutvalget i Advokatforeningen at «Advokat Per Flatabø har brutt god advokatskikk ved å gi uforsvarlige råd ». Det ble dyrt for klienten hans. I mars 2005 ble han dømt til å betale denne klienten 1,3 millioner i erstatning. Jeg kan i og for seg forstå at han etter dette søkte seg jobb i Utlendingsnemnda og la ned advokatpraksisen. Men det han drev på med da han var advokat, fikk følger også etterpå. Så seint som i september i fjor vedtok Tilsynsrådet for advokatvirksomhet en kraftig advarsel. Saksdokumentene er trist lesning for de som forutsetter en høy etisk standard hos advokater. Rødt syns ikke en slik person egner seg til å være både saksbehandler og allmektig dommer, slik han er i saken til Abbas og Fozia.

    Hvem er det så som kan rydde opp i denne saka? Regjeringa og ulike statsråder, som blant andre. Bjarne Håkon Hansen, har hittil skyvd nemdleder Flatabø foran seg. Viss nåværende arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen fortsetter med det, står han sjøl ansvarlig for at barn straffes for foreldrenes feil eller ugjerninger. Det er et rettsprinsipp vi bare kjenner fra Det gamle testamentet.

    La oss styrke støttearbeidet for Abbas og Fozia Butt slik at regjeringa blir tvunget til å rydde opp og slik at søskenparet snart kan leve i frihet i Norge, slik som andre Holmlia-ungdommer.

    Posted in antirasisme, appell

    Opprett Garantiinstituttet for elektriske køyretøy nå!

    No Comments »

    mai 26th, 2009 Posted 08:45

    Min appell om El-bilfinansiering på Youngstorget tirsdag 26. mai.

    I dag er det 800 millioner biler i bruk rundt på kloden. På gårsdagens Soria Moria –konfereanse om «KRISENS MULIGHET» sa den canadiske forskeren Peter Dauvergne at to milliardar bilar kan vere i trafikken i 2050. Rødt meiner det trengs ei omfattande omleggjing til det som er miljøpolitisk, og enda viktigare, klimapolitisk riktig.

    Under overskrifta «Bensinbilene er tilbake» melder Aftenposten i dag at nye bilar med bensinmotor i gjennomsnitt slepper ut 4 gram mindre CO2 enn dieselbilar. 151 gram frå bensinbilen mot 155 gram frå dieselbilen. Den nyheta fortel i alle fall at framtidas bil verken bør ha bensin- eller dieselmotor.

    Eg takker for invitasjonen til å vere med på denne markeringa av at det finst eit alternativ med heilt utslippsfirie bilar.

    Sjølv er eg bystyremedlem for Rødt i Oslo, og Rødts stortingskandidat 14. september.

    Rødt krev ikkje at staten skal redde alle bedrifter som i dag er i trøbbel . Norsk industri treng eit nasjonalt krafttak for å leggje om produksjon og næringsvirksomhet. Vi treng ei omfattande omleggjing til det som er miljøpolitisk, og enda viktigare, klimapolitisk riktig.

    Det lovpriste «markedet» kan ikkje sørge for ei slik omleggjing av det som enda er igjen av industriproduksjon i Norge. Når dei som er valde politikarar overlet styringa til det lovpriste kapitalistiske «markedet» , får vi økonomiske kriser av det slaget som i dag skaper massearbeidsløyse over heile kloden.

    Krisa i kapitalismen fører til at bedrifter bukkar undar, heilt uavhengig av om produksjonen er fornuftig eller ufornuftig ut fra miljø- og klimaomsyn.

    El-bil har framtida for seg. Akkurat NO har Norge mulighet til å byggje opp ny, framtidsretta produksjon. Men det hastar. Det trengst statleg politisk styring for at dei små fagmiljøa og dei tre små elbilprodusentane i Norge skal overleve og leggje grunnlaget for omfattande elbil-produksjon i Norge i framtida.

    Det handlar om å berge ein ny industribransje som kan gi mange arbeidsplassar , både for produksjonsarbeidarar og for ingeniørar og andre som skal arbeide med å gjere teknologien betre.

    Rødt meiner ikkje at masseproduksjon av el-bilar vil løyse miljøproblema som er knytta til persontransporten i byane. I ein by som Oslo trengst det først og fremst massiv kollektrafikkutbyggjing og storsatsing på trygge sykkelvegar. Men om vi får til det, vil det likevel vere igjen ein stor del av persontransporten som krev personbil. Og viss denne delen av persontransporten blir ordna per el-bil, vil det vere eit viktig bidrag til å gjere Oslo og andre byar trivelegare å leve i.

    Eit Oslo utan eksos frå personbilar er eit trivelegare Oslo for alle. Når alle byane er utan utslipp frå personbilar, har vi eit sunnare miljø i heile landet.

    Og dette målet går det an å nå – viss regjeringa og stortingsfleirtalet tar nokre enkle grep.

    Statsminister og finansminister har det siste halvåret vist at dei har både milliardar og kreativ handlekraft når det handlar om å berge DNB og andre finansinstitusjonar som var nær kanten av stupet i fjor haust.

    Men det har vori smått med handlekraft når det gjeld å berge industriproduksjon som har framtida for seg.

    Med forslaget om å opprette GIEL – Garantiinstituttet for elektriske køyrety – får næringsminister Sylvia Brustad eit framtidsretta klimapolitisk og næringspolitisk tiltak ferdig servert. Ordninga er latterleg enkel, og billig samanlikna med redningsaksjonane storbankane: Staten skal låne ut eller stille garanti for den arbeidskapitalen som produsenten treng i perioden frå elbilen blir bestilt og til han blir levert til kunden.

    Dette bør regjeringa få på plass raskt. Dei har fleirtal i Stortinget og bør sørge for at denne ordninga er på plass før Stortinget tar sommarferie.

    Dessutan bør staten gå tungt inn økonomisk for å støtte teknologiutviklinga for å få betre elbilar i framtida. Forholda ligg godt til rette for at norsk fagmiljø skal vere i front både når det gjeld utvikling av neste generasjon av batteriteknologi og utvikling av av den samfunnsmessige infrastrukturen som trengst for å gjere det enkelt og praktisk å bruke elbil.

    Det er ei politisk fallitterklæring viss regjeringa lar det såkalt frie «markedet» styre el-bil-bransen og går inn i sommarferien og valkampen utan at Stortinget har vedtatt oppretting og finansiering av Garantiinstituttet for elektriske køyrety.

    Posted in appell, miljø

    Ta opp kampen mot den nye minstepensjonsfella!

    No Comments »

    mai 25th, 2009 Posted 08:46

    Min appell på Rødts torgmøte om pensjon på Egertorget laurdag 23. mai.

    Eg skal seie lite om korfor Rødt meiner vi ikkje skal godta den nye minstepensjonsfella som Stortinget vedtok 15. mai. Rødt vil heller forsvare den solidariske folketrygda.

    Både den folketrygda Norge har hatt i 42 år, og tjenestepensjonane for offentleg tilsette har fleire manglar. Minstepensjonen ER alt for låg. Den urettferdige behandlinga av innvandrarar er eit anna eksempel.

    Det ER urimeleg at ein innvandrar som har jobba både 20 og 30 år i Norge, skal få lågare pensjon enn den like gamle norskfødte arbeidskameraten, berre fordi innvandraren hadde ein del av det yrkesaktive livet sitt i heimlandet, før ho eller han kom til Norge.

    Det ER også urimeleg at deltidsarbeidarar med mindre enn 40 prosents stilling, i dag er fråtatt retten til tenestepensjon.

    Men bortsett frå desse alvorlege manglane, har vi både ei folketrygd og ein statleg og kommunal tenestepensjon som er solidarisk. Dette er heilt ulikt dei kommersielle, private pensjonsordningane du kan kjøpe hos Vital eller Storebrand. Folketrygda er slik innretta at skilnaden på lågtløne og høgtlønte blir litt mindre når du blir pensjonist. Folketrygda reduserer også skilnaden mellom dei som har arbeidd full tid heile livet og dei som har hatt lange periodar med ulønna omsorgsarbeid , deltid eller arbeidsledighet.

    Derfor er den 42 år gamle folketrygda verdt å forsvare.

    Men 15. mai 2009 vedtok Stortinget å fjerne solidaritetsprinsippet frå folketrygdlova. Stortinget vedtok samtidig ei ny minstepensjonsfelle. Og dette er det dessverre tverrpolitisk enighet om i dagens Storting.

    Stortinget er på kollisjonskurs med fagrørsla og gjorde dette vedtaket samtidig som LO-kongressen sa eit rungande NEI til den planlagte undergravinga av uførepensjonen. Den saka skal Stortinget behandle etter valet.

    15. mai 2009 vil bli ståande som ein svart dag i norsk velferds- og trygdehistorie.

    Heretter skal alderspensjonen din graderast etter kor mange kroner du har betalt inn i trygdeavgift og kor mange år du har vori i arbeid. Storebrands og Vitals kommersielle forsikringsprinsipp skal erstatte det hevdvunne solidaritetsprinsippet i folketrygda. Dette skal slå ut for fullt for alle dei som i dag er under 45 år. Ingen merkar det i dag. Dei vil få merke det når dei når pensjonsalder. Viss stortingsvedtaket ikkje blir omgjort, skal dei møte alderdomen utan ei solidarisk folketrygd.

    Regjeringa seglar under falskt flagg når dei marknadsfører dette grunnleggjande bruddet med tidlegare norsk trygdepolitikk.

    Eg skal berre nemne eit par eksempel som gjeld mange:

    For eit år sia var ein stolt statsminister Stoltenberg i TV-ruta og sa at heretter skal alle som vil det, kunne gå av med tidlegpensjon frå 62 år. Regjeringa åpna ikkje for minste tvil:

    «Slitne arbeidstakere skal kunne gå av ved 62 år uten å tape», var garantien, ordrett sitert.

    «Slitne arbeidstakere skal kunne gå av ved 62 år uten å tape».

    Dette skulle bli ein rett for alle, ikkje berre dei som tidlegare hadde avtalefesta pensjon i tariffavtalen. På TV lova Stoltenberg ei stor forbetring for mange.

    Men Stoltenberg ba Stortinget vedta noko heilt anna. Det som no blir kalla ”tidlegpensjon” frå du er 62 år, skal etter siste stortingsvedtaket berre vere for dei som har hatt ei gjennomsnittsinntekt som tilsvarar 338 000 i dagens kroneverdi. Om du er heldig og arbeider i ei bedrift med AFP-ordning, er inntektskravet omtrent 250 000 kroner. Har du hatt lågare årsinntekt enn det, så får du ikkje rett til å gå av når du er 62, same kor utsliten du er. Dette gjeld meir enn ein tredjedel av medlemmane i Fagforbundet, det største forbundet i LO. Dei fleste er kvinner.

    Stortingsvedtaka frå 15. mai 2009 er eit opplegg for livsvarig økonomisk straff for dei som har lagt igjen helsa si på jobben. Og straffa er ekstra hard for dei som har hatt lågast løn.

    Men det er ikkje nok med dette. Regjering og Storting har laga ei ny minstepensjonsfelle, ein ny mekanisme som skal stenge stadig fleire lågtlønte ute frå retten til tidlegpensjon.

    Inntektskravet for å få rett til gå av når du er 62, skal heretter auke automatisk kvar gong minstepensjonen aukar! Denne nye automatikken blir innført samtidig med at minstepensjonen får det nye namnet garantipensjon.

    Dette nye trikset som Stortinget vedtok 15. mai, betyr at kvar einaste heving av garantipensjonen skal utestenge nye titusenar av lågtlønna og utslitte slik at dei ikkje får gå av med garantipensjon når dei er 62.

    Denne nye minstepensjonsfella er kanskje det råaste uttrykket for den nye trygdepolitikken som det dessverre er enighet om i Stortinget – frå SV til FrP.

    Rødt vil inn på Stortinget for å forsvare solidaritetsprinsippa i folketrygda. Rødt vil slåss for å forsvare retten til uførepensjon, slik LO-kongressen vedtok.

    Og vi vil slåss for å omgjere Stortingets usosiale trygdevedtak frå 15. mai 2009.

    Posted in appell, faglig, pensjon

    Norge har et ansvar på Sri Lanka

    No Comments »

    mai 16th, 2009 Posted 08:47

    Før valget i 2005 sa Jens Stoltenberg til den norsk-tamilske befolkningen at han ville sette det tamilske spørsmålet høyt på regjeringens dagsorden dersom Ap igjen fikk regjeringsmakt.

    Mange tamiler stolte på han. De stemte Ap og bidro til at Norge fikk ny regjering. Før dette hadde Norge spilt en viktig meklerrolle fram til den singalesiske regjeringen og Tamiltigrene (LTTE) avtalte våpenhvile på Sri Lanka i februar 2002.

    De siste årene har vist at den singalesiske regjeringen ikke ønsker en fredelig, politisk ordning. De vil ha en «endelig løsning» på det tamilske spørsmålet gjennom krig både mot LTTEs soldater og mot sivilbefolkningen. Som Norges spesialutsending Hanssen-Bauer nylig påpekte: Det finnes ikke lenger noen fredsprosess der Norge kan spille en rolle. Finansieringen av krigen mot tamilene er avhengig av økonomisk bistand fra utlandet. Det er ikke tvil om at USA støtter regjeringens militære offensiv mot tamilene.

    På grunn av Norges rolle som styremedlem i giverlandsgruppen og tidligere fredsmekler, kan den norske regjeringen bidra til å bygge opp et internasjonalt press mot det singalesiske forsøket på å skape en endelig løsning gjennom krig. Den norske stemmen vil bli hørt, hvis bare regjeringen vår tør å spille en selvstendig rolle.

    Norge kan stille seg bak kravet om våpenhvile som grunnlag for nye fredsforhandlinger, og ikke bare en pause i krigen for å få vekk flest mulig sivile før tilintetgjøringsangrepene fortsetter. Norge kan kreve at FN eller internasjonale humanitære organisasjoner overtar kontrollen med interneringsleirene og at sivilbefolkningen skal ha rett til selv å bestemme hvor de skal være. Norge kan også stille helsepersonell og medisinsk utstyr til rådighet og kreve at helsepersonell får komme inn i områdene der de trengs.

    Ett eller flere norske feltsykehus i de tamilske områdene vil være et synlig bevis på at Jens Stoltenberg ikke helt har glemt sine førvalgsløfter til tamilene. Regjeringen bør også si ifra at Norge anerkjenner at den tamilske befolkningen på Sri Lanka har rett til nasjonal selvbestemmelse.

    Posted in appell