Erling Folkvord

Arkiv for bystyret-kategorien

Åpent møte: Kan korrupsjonen bekjempes?

No Comments »

juni 22nd, 2011 Posted 05:40

Rødt Oslo inviterer til åpent møte i anledning min nye bok Vår korrupte hovedstad.

Panelet vil diskutere hvordan korrupsjonen foregår i Norge, hvem som tar regninga når korrupte aktører tar seg til rette og sist men ikke minst – hvordan kan vi bekjempe korrupsjonen?

I panelet:
• Erling Folkvord, bystyrerepresentant for Rødt.
• Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge.
• Halldor Hustadnes, journalist i Dagbladet.
• Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening.

Møteleder: Bjørnar Moxnes, Rødts 1. kandidat i Oslo.
Sted: Litteraturhuset, Nedjma-salen.
Tid: Torsdag 30. juni kl. 18.00.

KJØP BOKA:
Vår korrupte hovedstad er et dypdykk ned i en ukultur der maktelite og rikfolk i Oslo tar seg til rette, mens fellesskapet betaler. Her presenteres en rekke eksempler, der navngitte politikere på kommunalt toppnivå har gitt næringsdrivende fordeler på måter som til tider ligger godt over grensa til det ulovlige. Boka slippes 27. juni og kan kjøpes i forlagets nettbutikk på www.spartacus.no

Kastet vekk millioner

No Comments »

oktober 10th, 2010 Posted 01:47

● I Altea-saken brøt eldrebyråden loven hver dag fra 2006.
● Holdt konsulentavtaler skjult for bystyret. Mer enn 30 millioner er tapt.
● Eldrebyråden fortjener ikke folkets tillit.

Altea-skandalen

Oslos eldrebyråd Sylvi Listhaug (Frp) leverte nylig et forsvar mot mistillitsforslaget fra A, SV og Rødt: Det som gikk galt i Altea-saken «sorterer under byråden for byutvikling». Frp-byråden gir tre medansvarlige Høyre-byråder skylden for et Frp- prosjekt der mer enn 30 millioner er tapt.

Lovbrudd hver dag

Listhaugs selvforsvar er ei grei begrunnelse for mistillit til hele byrådet. Kommuneloven sier nemlig at byrådet skal sørge for at hele kommunens virksomhet skal drives lovlig «og at den er gjen-
stand for betryggende kontroll.» I Altea-saken brøt Listhaug loven hver dag fra hun ble eldrebyråd i januar 2006.

Pengeslukets bakgrunn er enkel: Først fikk Frps Carl I. Hagen gjennomslag i Stortinget for at Husbanken skulle gi store tilskudd til bygging av norske sykehjem i Spania. Våren 2005 fikk så Frp med seg Høyre på at Oslo skulle sette Hagens kongstanke ut i livet.

Resultatet er like enkelt: Bare for de pengene Oslo bystyre i fjor bevilget til å dekke en del av tapet i Altea, kunne hjemmetjenestene i hovedstaden i stedet ha gjennomført 1 556 flere hjemmebesøk hver eneste uke i 2009. Sylvi Listhaug overtok som eldrebyråd etter Margaret Eckbo for drøyt fire år og åtte måneder siden. Med et oppsummerende tilbakeblikk kan mistilliten begrunnes slik:

Byråd Listhaug overtok et Altea-prosjekt som hennes forgjenger utelukkende bygde på muntlige avtaler med et særdeles tvilsomt nettverk av spanske høyrepolitikere.

Like etter at Listhaug ble eldrebyråd inviterte hun derfor noen av de spanske høyrepolitikerne med ektefeller på studietur til Oslo. Håpet var at luksuriøse kommunale middager i Continentals Anden etage og Statholdergaarden og gode opplevelser på Holmenkollsøndagen skulle påvirke dem til å gi byggetillatelse.

Dokumenter fra forberedelsene gjenspeiler Frps håp. Da Rødt sørget for at dette ble kjent i august 2009, påsto byrådet at tidligere ordfører Per Ditlev Simonsen – og ikke byråd Listhaug – hadde invitert de spanske gjestene. Byrådet ga ordføreren skylden for å frita Listhaug fra ansvaret for brev hun selv skrev under.

Hemmeligholdt

På oppdrag fra byrådet, men i strid med kommunens rettsinstruks, leide Omsorgsbygg inn en spansk advokat som til nå har kostet 3 millioner. Byrådet hemmeligholdt dette da de la fram saken for bystyret i august 2006.

Omsorgsbygg inngikk 2. november 2005 en ulovlig konsulentavtale med Magnus Dahlberg, en sentral person i det spanske nettverket. Byrådet holdt dette skjult for bystyret.

I desember 2005 ga byrådet et skriftlig tilbud til Altea om å overta deler av den spanske byens fremtidige eldreomsorgsutgifter. Byråd Listhaug har holdt dette skjult for bystyret.

Oslo kjøpte den ubebyggelige landbrukstomten utafor Altea uten å innhente takst. Det var brudd på Oslos innkjøpsregler. Da Listhaug ble byråd i januar 2006, var bare halve kjøpesummen betalt, og Oslo hadde helt fram til oktober 2006 en avtalefestet rett til å få pengene tilbake. Byrådet skjulte tidsfristen og for bystyret.

Oslo betalte et momsfritt «honorar» på 1,1 mill. til to Madrid-advokater som hjalp nettverket med tomtesalget. Det kan ha vært »svart» betaling og var i alle fall medvirkning til moms-unndragelse i Spania.

Etter en fingert anbudskonkurranse fikk Magnus Dahlberg fra Altea-nettverket 5,6 millioner for prosjekt- og byggeledelse på tomten der Listhaugs kostbare «grunnstensnedleggelse» ble
eneste aktivitet. Oslo ga Dahlberg et forskudd for å anskaffe bolig og kontor!

Vedtok usannhet

Byrådet varslet ikke politiet om lovbruddene da Oslos prosjektleder endelig fikk stanset pengestrømmen fra bykassen til Magnus Dahlberg.

Eldrebyråd Listhaug unnlot å varsle bystyret da hun visste det ble umulig å bygge sykehjemmet innenfor fristen for Husbank-tilskuddet.

Eldrebyråden fikk i april 2008 skriftlig beskjed om at Oslo fortsatt ikke engang hadde byggetillatelse. Likevel sendte byrådet 15. mai 2008 ei melding til bystyret om at «bygging av rehabiliteringssenter i Spania er igangsatt.» Byrådet vedtok en usannhet mot bedre vitende.

Byråd Listhaug unnlot i flere år å journalføre mer enn 150 av Altea-dokumentene. Med dette bruddet på arkivloven prøvde hun i det lengste å hindre bystyret innsyn i det som bare kan betegnes som eldrebyrådens hemmelige Altea-arkiv.

Det kreves betydelig Frp-toleranse – eller likegyldighet med bruken av skattepengene våre – for å mene at en slik eldrebyråd og et slikt byråd fortsatt fortjener bystyrets og folkets tillit.

På trykk i VG 10. oktober 2010.

Derfor må Sylvi Listhaug gå

No Comments »

oktober 1st, 2010 Posted 05:06

Oslos eldrebyråd Sylvi Listhaug (FrP) har levert et oppsiktsvekkende svar på mistillitsforslaget frå A, SV og Rødt. Til Aftenposten sa hun 30. september at det som har gått galt i Altea-saken «sorterer under byråden for byutvikling». Slik prøver FrP-byråden å gi medansvarlige Høyre-politikere eneansvaret for at FrP satte i gang et prosjekt der mer enn 30 eldreomsorgsmillioner til nå er sølt bort til null nytte for Oslos gamle. Her følger Rødts begrunnelse for mistillitsforslaget.

Sylvi Listhaug må gå!

Listhaugs «forsvar», er en begrunnelse for at hele byrådet fortjener mistillit. Kommuneloven sier nemlig at byrådet skal sørge for at hele kommunens virksomhet «drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll». I Altea-saken har Listhaug brutt loven hver dag fra hun ble eldrebyråd 18. januar 2006 og til Altea-prosjektet ble skrinlagt høsten 2009.

Bakgrunnen er enkel: I Stortinget var FrPs Carl I. Hagen i flere år en pådriver for at staten gjennom Husbanken skulle gi store tilskudd til bygging av sykehjem i Spania. Våren 2005 fikk FrPs eldrebyråd i Oslo med seg Høyre på å sette Hagens kongstanke ut i livet.

Resultatet er like enkelt: Bare de pengene som Oslo bystyre 7. desember 2009 bevilga til å dekke en del av Oslos tap i Altea, ville vært nok til at heimetjenestene i Oslo kunne ha gjennomført 1 556 flere heimebesøk hver eneste uke i 2009.

13 grunner for mistillit:

  • 1. FrPs eldrebyråd bygde hele saken på muntlige avtaler med et nettverk av spanske høyre-politikere. Byråd Eckbo bekrefta i høringa 17. mars at hun bygde tomtekjøpet på et muntlig løfte fra varaordfører Jacinto Mulet, den antatte hovedmannen i nettverket.
  • 2. På oppdrag fra byrådet engasjerte Omsorgsbygg en spansk advokat – som hittil har kosta 3 millioner – i strid med kommunens rettsinstruks. Byrådet holdt dette skjult for bystyret da de la fram saken i august 2006.
  • 3. For å gjennomføre en intensjonsavtale med eldrebyråden, inngikk Omsorgsbygg 2. november 2005 en ulovlig avtale med Magnus Dahlberg, en av de sentrale aktørene i det spanske nettverket. Byråd Listhaug hjalp i 2006 til å holde lovbruddet skjult for bystyret.
  • 4. I desember 2005 ga byrådet et skriftlig tilbud til Alteas lokalpolitikere om at Oslo om noen år skal overta deler av den Alteas eldreomsorgsutgifter. Byråd Listhaug holdt tilbudet skjult da hun la fram Altea-saken for bystyret.
  • 5. På fullmakt fra byrådet kjøpte Omsorgsbygg i desember 2005 ei ubebyggelig landbrukstomt utafor Altea uten å innhente takst. Dette var brudd på Oslos innkjøpsregler. Listhaug ble byråd 18. januar 2006. Da var bare halvparten av kjøpesummen for den ubrukbare tomta betalt, og Oslo hadde avtalefesta rett til å få pengene tilbake helt fram til oktober 2006. Byrådet unnlot å orientere bystyret om denne retrettmuligheten. Listhaug bagatelliserte sitt eget ansvar da hun 29. september sa til NTB at «da jeg kom inn i 2006, var allerede tomten bestemt og prosjektet i gang».
  • 6. Byrådet godtok ei irregulær betaling av et momsfritt «honorar» på over 1,1 millioner kroner til to Madrid-advokater som hjalp nettverket med å ordne tomtesalget. Dette kan ha vært såkalt «svart» betaling og var i alle fall medvirkning til brudd på spansk momslovgiving.
  • 7. En fingert anbudskonkurranse i mars 2006 førte til at Magnus Dahlberg fra Altea-nettverket fikk utbetalt til sammen 5,6 millioner for prosjekt- og byggeledelse på den ubebyggelige tomta.
  • 8. Verken Listhaug eller andre i byrådet varsla politiet om lovbruddene da de i april 2007 fikk vite at Oslos prosjektleder endelig hadde fått stansa pengestrømmen fra bykassa til Magnus Dahlberg. Dette bidrar til at lovbrytere unngår straffereaksjon.
  • 9. Byråd Listhaug unnlot å varsle bystyret da det var klart at det ble umulig å bygge sykehjem i Altea innafor den fristen som gjaldt for tilskuddet fra Husbanken.
  • 10. Byrådet serverte 15. mai 2008 rein løgn for bystyret og opplyste at «bygging av rehabiliteringssenter i Spania er igangsatt». Eldrebyråd Listhaugs kontor fikk kort tid før dette møte skriftlig beskjed fra prosjektleder om at Oslo fortsatt ikke en gang hadde fått byggetillatelse. Både Sylvi Listhaug og tre andre av dagens byråder deltok i byrådsmøtet som vedtok å gi bystyret usann informasjon.
  • 11. En av Sylvi Listhaugs første embetsgjerninger som eldrebyråd var å invitere spanske høyrepolitikere med ektefeller på studietur til Oslo til Holmenkollhelga i mars 2006. Målet var å påvirke dem til å gi byggetillatelse på den nyinnkjøpte tomta. Da Rødt sørga for at dette ble kjent i august 2009, sendte byrådet ut ei usann pressemelding om at tidligere ordfører Per Ditlev-Simonsen – og ikke byråd Listhaug – hadde invitert de spanske politikerne. Det er lite tillitvekkende at byrådet også på dette punktet skylder på andre for å frita Listhaug fra ansvaret for brev hun selv har signert.
  • 12. 17. juni i fjor fikk byrådet et pålegg fra bystyret om å gi en grundig orientering til bystyret om Altea-saken senest i september 2009. Den nye direktøren i Omsorgsbygg laga raskt en slik redegjørelse, men byrådet unnlot å legge den fram for bystyret. Kanskje fordi den var for åpenhjertig og tydelig om feil som var gjort?
  • 13. Byråd Listhaug har brutt arkivloven og unnlatt å journalføre mer enn 150 av dokumentene i Altea-saken. Hun prøvde i det lengste å hindre at bystyret fikk innsyn i det som bare kan betegnes som byråd Listhaugs hemmelige Altea-arkiv.
  • Lista over byråd Sylvi Listhaugs og andre byråders brudd på lov og god forvaltningsskikk er lenger enn dette. En skal ha stor FrP-toleranse for å mene at en slik eldrebyråd fortjener fortsatt tillit.

    Lyspunkt for Aker sykehus

    No Comments »

    mai 10th, 2010 Posted 09:37

    Helseminister Strøm-Erichsen (Ap) har i over tre måneder vært helt taus om kravet fra Oslo bystyre om ei uavhengig evaluering av det behandlingstilbudet folk fra bydelene Stovner og Grorud har fått på Ahus. De to bydelene ble flytta fra Aker til Ahus for fem år sia. Bystyret krevde ei slik evaluering før flere områder blir overflytta fra Aker og til Ahus. Et samla storting støtter nå dette kravet. I Dagsavisen i dag utfordrer jeg helseministeren til å svare.

    Stortingets helsekomite stilte seg nylig bak et av de kontroversielle Aker-kravene som Oslo bystyre vedtok i januar.Bystyret var og er bekymret fordi både bydelsoverlegene og ledelsen i Stovner og Grorud har sagt i fra at pasienter i disse bydelene opplever at tilbudet til dem ved Ahus er dårligere enn det som ble gitt ved Aker sykehus.

    Bystyret krevde derfor «en uavhengig evaluering av den overflyttingen som allerede er gjennomført og en evaluering av tilbudet som gis ved Akershus universitetssykehus før en gjennomfører ytterligere endringer.»

    Skal ei evaluering være uavhengig og ha troverdighet, må de berørte sammen bestemme hvordan den skal gjennomføres. I dette tilfellet må de to sykehusene og de to bydelene bli enige om både mandatet og hvordan arbeidet skal legges opp.

    Da helseminister Strøm-Erichsen møtte Oslo-politikere 23. mars, svarte hun ikke på om hun vil innfri dette kravet. Hun sa hun ville komme tilbake til det. Siden har hun vært taus.

    Men nå har Stortingets helsekomite enstemmig stilt seg bak bystyrets krav: «Komiteen vil understreka at det skal gjennomførast ei evaluering av pasienttilbodet til innbyggarane i bydelane Grorud og Stovner før den varsla overføringa i 2011 vert realisert. Dette i samsvar med krav frå Oslo bystyre.» (Innstilling 226 S, 20009-2010.)

    Jeg utfordrer helseministeren til å svare på om hun nå vil gjøre det både Oslo bystyre og et samla storting ber henne om.

    På trykk i Dagsavisen 10. mai 2010.

    Rødt satt stopper for passtvang på Oslo-sykehjem

    No Comments »

    april 30th, 2010 Posted 12:00

    Det nærmer seg 1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag. 1. mai er en dag som handler om å sikre arbeidsfolks rettigheter. Nettopp det har Rødts bystyregruppe i Oslo jobba nokså konkret med den siste tida. Etter at det ble avslørt at flere sykehjem i Oslo hadde ansatt folk uten å betale lønn, skjedde det som ofte skjer i slike situasjoner: de ansatte ble straffet.

    Mange sykehjemsansatte med utenlandsk bakgrunn ble utsatt for ubehageligheter kort tid etter forrige bystyremøte, der jeg stilte spørsmål om hvorvidt det er slik at et eller flere av Oslos sykehjem har ansatte uten arbeids- og oppholdstillatelse. På et av sykehjemmene fikk alle ansatte som ikke er norsk-norske, klar beskjed: Du skal i løpet av ei uke levere bekreftet kopi av passet ditt. Passkopien skal fra nå av ligge på personalmappa di. De som ikke er norske statsborgere skulle levere annen dokumentasjon i tillegg til passkopien.

    Det saken dreide seg om var ganske enkelt å innføre pass-tvang på arbeidsplassen for alle som ikke er født og oppvokst som norske statsborgere.

    Rødt vil ha slutt på at noen arbeider for Oslo kommune uten å få betalt for det. Vi veit ikke hva som egentlig har skjedd på de foreløpig seks sykehjemmene hvor en del personer har arbeidet gratis. Men vi godtar ikke at de uregelmessighetene som har skjedd, skal brukes til å foreta kollektiv avstraffelse av sykehjemsansatte som ikke er helnorske.

    Derfor sendte Rødt et brev med en del spørsmål til byråd Listhaug onsdag 28. april. I dette brevet spurte vi blant annet om:

    1. Når ble Sykehjemsetaten første gang kjent med påstander om at sykehjem hadde eller har hatt arbeidstakere uten oppholds- og arbeidstillatelse?

    2. Hvor mange institusjoner ble orientert og bl.a. gitt navn på person de kunne rådføre seg med i UDI, og når ble denne informasjonen gitt?

    3. Er byråden enig i at Oslo kommune har rett til å kreve innlevert bekreftet passkopi fra alle arbeidstakere med ikke-norsk bakgrunn på en kommunal arbeidsplass, slik at disse dokumentene for framtida blir oppbevart i hver arbeidstakers personalmappe?

    4. Mener byråden at et slikt pass-krav mot alle arbeidstakere som ikke har hel-norsk bakgrunn, både er et klokt tiltak og et tiltak som er egna til å rette opp de problemer og de mangler som er avdekka i denne saken?

    5. Rødt ber om å få oversendt kopi av den informasjonen i denne saken som har blitt sendt skriftlig (på papir eller som epost) til mellomledere i Sykehjemsetaten. (Vi forutsetter anonymisering/sladding dersom et dokument inneholder personopplysninger eller annen informasjon som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.)

    6. Har byrådens undersøkelser så langt avdekket mangler i Sykehjemsetatens administrative oppfølging av ulike former for midlertidige ansettelser, og kan slike mangler i så fall ha medvirket til at sykehjem har hatt arbeidstakere uten arbeids- og oppholdstillatelse?

    7. Når mottok Oslo kommune det varslet som byråden omtalte i sin presisering etter spørretimen i bystyret 21. april, og hvilke instanser ble etterpå gjort kjent med innholdet i varslet?

    Bare noen timer etter at byråd Listhaug fikk dette brevet, ble en institusjonssjef som hadde innført «passtvang», innkalt. Institusjonssjefen fikk ordre om å rydde opp. Litt seinere fikk de som var avkrevd passkopier beskjed om at sjefen hadde gått fram på uriktig måte. Jeg veit ikke om hun ba hver enkelt om unnskyldning, men jeg har forstått at en del av de som hadde blitt tråkka på, syntes at de hadde fått en viss oppreisning.

    Rødt venter fortsatt på svar fra byråd Listhaug. Vi skal følge opp denne saken videre. Jeg vil også benytte anledninga til å takke alle dere som har sendt oss nye tips allerede. Vi trenger konkret informasjon for å få begrensa den utnyttinga som utenlandske arbeidstakere utsettes for på sykehjemmene i Oslo.

    Gratulerer med dagen 1. mai!

    NrK Østlandssendingen: Jobbet gratis på sykehjem i Oslo

    En forunderlig spørretime

    No Comments »

    april 22nd, 2010 Posted 11:10

    I bystyrets spørretime onsdag 21. april, sa jeg i fra om at Rødt er kjent med påstander om at et sykehjem i Oslo har hatt arbeidstakere uten arbeidstillatelse. Omfanget skal være slik at politianmeldelse er aktuelt. Jeg ba byråd Sylvi Listhaug (FrP) gjøre rede for om et sykehjem har kommet i kontrollmyndigheters søkelys på grunn av denne type lovbrudd.

    Jeg sa også i fra at Rødt sjølsagt er klar over at det i en slik sak er opplysninger som ikke bør omtales offentlig, især dersom politietterforsking kan bli aktuelt. Men når mye mer informasjon enn det jeg har nevnt her, i løpet av siste uka ble spredd til mange personer, er det etter Rødts syn både urimelig og uakseptabelt at bystyret skal være uinformert. Og viss informasjonen Rødt har fått er feil, er det enda viktigere med klar tale fra byråden for å stanse rykter som ellers spres raskt. Rødt skal i så fall med glede bidra etter evne til å stoppe usanne påstander.

    Et par timer før bystyremøtet hadde jeg varsla byråd Listhaugs kontor om at jeg kom til å spørre om dette. Gjorde det slik for at hun skulle ha tid til å forberede seg.

    Likevel svarte byråd Listhaug bare at hun kun kjente saken ut fra de opplysninger hun hadde fått gjennom mitt spørsmål. Hun sa at hun hadde bedt Sykehjemsetaten sette i gang undersøkelser.

    Jeg ble svært forundra over dette svaret.

    Litt seinere i bystyremøtet – det vil si etter at spørretimen var slutt – ba byråd Listhaug om å få ordet for å komme med det hun kalte «en presisering». Da sa hun at kommunens varslingsordning nylig har mottatt et varsel om et forhold av den typen som jeg hadde stilt spørsmål om. Byråd Listhaug hevdet at hun selv først hadde fått vite om dette etter at hun hadde gitt sitt første svar i spørretimen. Hun forsikra at saken vil bli fulgt opp.

    Rødts bystyregruppe vil gjerne ha mer informasjon om hva dette kan være. Det KAN være bare et løst rykte, og da bør det stoppes. Men det KAN også være snakk om at bakmenn organiserer et opplegg for å berike seg sjøl på å «hjelpe» personer uten arbeidstillatelse til å få seg arbeid og ei viss inntekt.

    Viss du veit noe, så si gjerne i fra til: erfolk@online.no eller bystyregruppas epost: rodt@oslobystyre.no eller Rødts gruppekontor på Rådhuset: 23 46 19 21.

    Det er nok nå, Strøm-Erichsen!

    No Comments »

    mars 25th, 2010 Posted 03:56

    I Groruddalen omtales 17. februar 2010 som «den svarte onsdagen». Bystyret vedtok da at Alna skal bli liggende i rør under godsterminalen på Alnabru. Styret i Oslo Universitetssykehus vedtok å legge ned Aker sykehus.

    Tillitsvalgte i transportsektorens nøkkelbedrifter på Alnabru, Nyland og Grorud sier at «bunnen faller ut av helsetilbudet i Groruddalen om Aker sykehus legges ned.» De sier også at «vedtaket er en konsekvens av helsepolitisk sentralisering uten bærekraft.»

    En liten kikk på forutsetningene for Stortingets vedtak om Nye Ahus i 2003, viser hvor rett de tillitsvalgte har. Stortinget forutsatte da at folketallet i opptaksområdet for Nye Ahus– medregna tre bydeler i Groruddalen – skulle være 465 000 i 2015.

    Men alt nå har folketallet passert 460 000. Dagens prognoser fra Statistisk sentralbyrå sier at folketallet i dette området øker til 499 000 i 2015 og videre til 603.500 i 2030.

    Viss Aker legges ned, vil Ahus om 20 år ha ansvaret for 138.500 flere enn Stortinget forutsatte i 2003! Helsepolitisk sentralisering uten bærekraft er et mildt uttrykk.

    Folketallet forventes å øke også i bydelene Grorud, Stovner og Alna der det i dag bor 102 000. Viss Aker sykehus opprettholdes med ansvar for bl.a. disse bydelene, vil nye Ahus i 2030 likevel ha ansvar for en befolkning som er litt større enn sykehuset er bygd for.

    Sykehusdirektør Hatlen og styret i Oslo Universitetssykehus mangler 10 milliarder som må investeres de nærmeste åra viss de skal avvikle Aker. De gambler med Oslo-folks helse og kalkulerer med at den rødgrønne regjeringa vil gi tilgi dem bare de får lagt ned Aker.

    Det er nok nå, helseminister! Oppretthold Aker sykehus!

    Tallene er oppdatert 29. mars 2010.

    Akers Avis Groruddalen: Forbereder seg til ministermøte

    «Skarpt blikk og sunn fornuft» er ikkje nok

    No Comments »

    mars 22nd, 2010 Posted 02:18

    Det er alltid triveleg å få ros. Og ekstra ålreit er det å få ros frå ein forskar. Jon Rognlien, som i yngre år var redaksjonssekretær i Gateavisa, skriv i kronikk 13. mars 2010 at Rødt-politikarar «yter stor innsats i norsk lokaldemokrati ved å holde de mer eller mindre korrupte ledelsesgrupperingene i øra». Han føyer til at «ingen andre partier når dem til knes på dette framtidsrettede feltet.» Han omtalar meg som «det ypperste eksemplet på denne vaktbikkjefunksjonen» og nemner Oslo der Rødt «fikk rullet opp et langt, ubleket lerret av usunne forbindelser

    Dessverre er det meste av dette lerretet framleis ikkje rulla opp. Rødts arbeid med å finne ut korfor FrP-byråden Sylvi Listhaug sølte bort 30 millionar eldreomsorgskroner på ei landbrukstomt utafor den trivelege spanske småbyen Altea, har så vidt begynt.

    Rognlien har rett i at Rødt står i ei særstilling på dette arbeidsfeltet. Men han meiner denne særstillinga ikkje har nokon samanheng med sjølve grunnlaget for Rødts arbeid: Å avskaffe det kapitalistiske systemet. Rognlien meiner ein ikkje treng marxistisk analyse av kapitalismen og det rådande politiske systemet for å kunne slåst mot korrupte forhold i styre og stell.

    For å bruke hans eigne ord om kampen mot korrupsjonen: «Den trenger ingen helhetlig forklaring på økonomiske forhold på 1800-tallet for å være aktuell. Det er mer enn nok med skarpt blikk, sunn fornuft og sivilt mot

    Her meiner eg at norsk politisk praksis frå dei siste 20 åra viser at Rognlien tar feil. Eg meiner dei fleste partia har erfarne politikarar med både «skarpt blikk, sunn fornuft og sivilt mot.» Ja, eg trur kommunepolitikarar og stortingsrepresentantar i mange parti vil score høgt på slike personlege eigenskapar.

    Når desse partia. Ifølgje Rognlien, ikkje når Rødt til knes i kampen mot korrupsjonen, er det fordi dette ikkje først og fremst handlar om personlege eigenskapar.

    Eg vil peike på nokre punkt der Rødt skiljer seg frå dei andre partia:

    • Rødt tar utgangspunkt i at Norge er eit klassesamfunn og at partiet si oppgåve er å forsvare interessene til folk som blir utnytta eller tråkka på. Derfor brukar vi det meste av kreftene våre på kvardagslege saker, slik som å hindre at den raud-grøne regjeringa legg ned Aker sjukehus og andre lokalsjukehus. Kamp mot korrupsjonen er ein liten, men viktig del av arbeidet vårt.
    • Vi som er Rødt-politikarar er ikkje opptatt av å bli «godtatt i det gode selskapet» av politikarar og toppbyråkratar.
    • Når «makta» møter oss med latterleggjering og av og til meir handfaste mottiltak fordi vi tar opp det vi meiner er misbruk og misforhold, så har vi eit partikollektiv i ryggen der vi kan få støtte og hjelp. Eg veit av erfaring at det har betydd meire enn «sunn fornuft og sivilt mot.»

    Eg synst som sagt det er hyggeleg å få ros for det politiske arbeidet eg og andre i Rødt driv på med. Men etter drygt 20 års deltaking i Oslo bystyre og fire år i finanskomiteen på Stortinget, er eg overbevist om at det ikkje er personlege eigenskapar som er hovudgrunnen til at Rødt framleis utfører nyttig arbeid og har eit godt omdømme. Gode enkeltmenneske finst i alle parti.

    Rødt hadde ikkje fått utretta stort utan ha eit politisk grunnlag som er systemoverskridande. Vi arbeider for eit samfunn utan utbytting og klasseundertrykkjing. Da har vi nytte av det pioner-arbeidet som Karl Marx utførte da han på 1800-talet var den første som klarte å beskrive både den øydeleggjinga av naturen og den økonomiske utbyttinga av arbeidarklassen som er ein uløyseleg del av kapitalsimen.

    Les Jon Rognliens kronikk Tross seg selv i Dagbladet

    Posted in bystyret

    Når virkeligheta overgår det eventyrlige

    No Comments »

    februar 25th, 2010 Posted 12:04

    Kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson var skarp og klar da hun 26. januar slo fast at hennes byrådsavdeling sender e-poster «rutinemessig til journalføring». Byrådsavdelingen «underslår altså ikke e-poster fra innsyn, snarere tvert i mot». Hun forsvarte byråd Sylvi Listhaug (FrP) og satte Aftens lederskribent ettertrykkelig på plass.

    Sylvi Listhaug

    Dagen etter jeg leste dette, tok jeg en kikk i byrådsavdelingenes postjournal. På denne ene dagen journalførte byrådet 40 gamle dokumenter om det spanske sykehjemmet som aldri ble noe av. Dokumentene var fra årene 2005 til 2009. Ingen hadde blitt journalført tidligere. Blant dokumentene fant jeg sju e-poster fra Oslos spanske advokat Carmen Sanz. To av dem gjaldt brev fra den norske ambassadøren til et medlem av selvstyreregjeringa i Valencia.

    Jeg leser ikke byrådets postjournal hver dag, men tok en ny kikk 15. februar. Da journalførte byrådet 20 gamle dokumenter om samme sak. Og det var ikke bare e-post som byråden og hennes kommunaldirektør hadde unndratt fra offentlig innsyn. Ett av dokumentene gjaldt et lunchmøte med den spanske handelsattacheen i oktober 2005.

    Vi kan slå fast at virkeligheta langt overgår det eventyrlige. Dernest vet vi nå at kommunaldirektør Månum Andersson ga usanne opplysninger i Aften 26. januar. Hun tok en spansk en, for å si det enkelt.
    Byrådets nestleder Sylvi Listhaug har fortsatt mange dokumenter hun ikke har journalført om sykehjemsdrømmen som har kosta Oslos skattytere nær 30 millioner kroner. Er det tilrådelig at ordfører og byrådsleder lar Listhaug og kommunaldirektøren hennes ha ansvaret for opprydding i deres egne mangeårige lovbrudd i denne saka?

    På trykk i Aftenposten Aften 24. februar 2010

    Posted in bystyret, velferd

    Ein fånyttes kamp?

    No Comments »

    januar 21st, 2010 Posted 04:07

    Helse Sør-Øst vil leggje ned Aker sjukehus for å finansiere nye Ahus.

    Aker Sykehus

    Aker sjukehus ligg like nord for Sinsenkrysset i Oslo. Styremedlem Knut Even Lindsjørn i gigantforetaket Helse Sør-Øst kunngjorde nyleg på Østlandssendinga at det ikkje nytter å hindre nedleggjing: ”En omkamp om opptaksområdene er fånyttes”, sa Lindsjørn.

    Det er ikkje første gongen at ein styremedlem i eit regionalt helseforetak, seier det er nyttelaust å forsvare eit lokalsjukehus mot nedleggjing. Denne gongen handlar det om korvidt Aker skal vere framtidas sjukehus for den veksande, fleirkulturelle befolkninga i Groruddalen.

    Men det er trist at eit slikt utspel kjem frå ein politikar i eitt av dei stortingspartia som i 2001 røysta i mot å innføre den foretaksmodellen som er årsaka til at sjukehusa no blir styrt nærmast som kommersielle bedrifter. Berre Ap, Høgre og FrP røysta for den såkalla sjukehusreforma den gongen. Styremedlem Lindsjørn er samtidig gruppeleiar for SV i Oslo bystyre, og det er derfor ekstra grunn til å vurdere om han har rett.

    Over alt elles i landet er det samsvar mellom kommunegrensane og sjukehusgrensane, eller det såkalla opptaksområdet for sjukehusa. Det er ei bra ordning. Øvre delen av Groruddalen er det første og einaste unntaket.

    Foretaksstyret i daverande Helse Øst vedtok i 2004 at dei som bur i bydelane Stovner og Grorud skulle miste retten til å bruke Aker som lokalsjukehus. Dei skulle bli Ahus-pasientar. Ahus er det snart ferdigbygde sjukehuset nord for Oslo. Etter at Helse Øst hadde vorti innlemma i Helse Sør-Øst vedtok foretaksstyret i 2008 at også dei som bur i Alna bydel skal tvangsflyttast ut av Oslo. Viss også dette vedtaket blir gjennomført, må 111 000 Osloinnbyggjarar reise til nabofylket for å få sjukehusbehandling. Det betyr nedleggjing av Aker.

    Stortinget har i åtte år kombinert foretaksmodellen med grov underbudsjettering. Regjeringa krev at helseforetaka skal redusere utgiftene som best dei kan.

    For Groruddalen sin del er samanhengen enkel: Helse Sør-Øst byggjer nye Ahus så stort at sjukehuset treng fleire pasientar – eller kanskje det no heiter større kundegrunnlag? – for å få økonomien til å gå opp. Dette er årsaka til at Lindsjørn og resten av foretaksstyret vil flytte mellom anna ein femtedel av befolkninga i Oslo over til sjukehuset i nabofylket.

    At underbudsjetteringa for Ahus er så stor at årsrekneskapen ikkje vil gå opp lell, er ikkje viktig. Det betyr ingenting at Aker er eitt av dei få sjukehusa som år etter år har klart seg innafor tildelt budsjett. Foretaksstyret bryr seg heller ikkje om at Aker har ei splitter ny infeksjonsavdeling der det same styret nettopp har investert over 120 millionar.

    For å finansiere nye Ahus har skiftande helseministrar sia 2003 styrt mot avvikling av Aker. Så lenge det var stille og ingen organisert motstand, rykka dei fram, steg for steg. Helseministrane frå KrF, Høgre og Ap har hatt same mål.

    Men 13. oktober 2009 vart situasjonen og styrkeforholdet endra. Den lokale avdeling av Fagforbundet på Aker klarte å få nedleggjingsplanen fram i dagslyset og ut i media. Det starta med ei førsteside i Dagsavisen og ein punktdemonstrasjon utafor sjukehusinngangen dagen etter. Mange andre aviser følgte opp. Etter brei grasrotmobilisering først og fremst i Groruddalen, etter at leiaren i LO Oslo og mange andre engasjerte seg og etter at Rødt fekk saka inn på bystyret sin dagsorden i november, må bystyret 27. januar seie JA eller NEI til nedleggjing av Aker sjukehus.

    Det finst saker det ”er fånyttes” å slåst for, viss ein med det meiner at kampen ikkje kan vinnast. Erfaringa viser for eksempel at det ikkje nytter å hindre at bedrifter tar i bruk ny teknologi sjølv om dette betyr færre arbeidsplassar.

    Men Aker sjukehus er ikkje ei sak av dette slaget. Det vi slåst mot er ikkje historiske framsteg eller ny teknologi. Dette handlar heilt enkelt om at regjeringa og Stortinget ikkje har tatt ansvaret for å finansiere drifta av eit stort, nytt sjukehus. Styret i Helse Sør-Øst og helseminister Strøm-Erichsen vil leggje ned Aker sjukehus for å finansiere nye Ahus.

    Den nye infeksjonsavdelinga på Aker er ikkje mindre innretta på framtida enn tilsvarande avdeling på Ahus. Nye Ahus er litt større enn Aker, men det finst ikkje erfaring som seier at svært store sjukehus er betre for pasientane. Situasjonen er den same når det gjeld den viktige samhandlinga med primærhelsetenesta. Stabil sjukehusdrift over tid og gjensidig kjennskap til kvarandre er viktigast, både mellom sjukehuspersonell og pasientar og mellom helsepersonell i og utafor sjukehus.

    Dei dårlege erfaringane med Ahus som bydelsoverlegane i Stovner og Grorud har oppsummert svært konkret, betyr ikkje at Ahus er eit dårleg sjukehus. Det er heller ikkje uvant reiseveg og dårlegare kollektivtrafikk til Ahus enn til Aker som er hovudproblemet.

    Det handlar først og fremst om at Aker over mange tiår tilpassa seg til endringane i befolkninga og sjukdomssituasjonen i Groruddalen. Når Aker har bygd opp spisskompetanse på sjukdomsbiletet i den fleirkulturelle befolkninga, er det uklokt å bryte ned dette for at fagfolka på Ahus seinare skal begynne å byggje det opp igjen nedafrå.

    To veker før bystyret skal uttale seg, lanserte styreleiar Marthinsen i Helse Sør-Øst lause idear om framtidig rusbehandling og meire psykiatri på Aker. Han veit jo godt at behandlingstilbodet på begge desse felta er for dårleg og at det har vorti dårlegare på grunn av styrevedtak i Helse Sør-Øst.

    Vi skal vere klar over at dette i neste nedskjæringsrunde kan bli eit argument for å avvikle psykiatrien på Gaustad og ”frigjere” dette området for annan bruk. Men i dagens situasjon er den uforpliktande høgttenkjinga frå styreleiar Marthinsen først og fremst lokkemat for å få Oslo bystyre til å svikte groruddalsbefolkninga og godta nedleggjing av Aker.

    Viss Ap og SV lar seg overbevise av dette, blir det neste år ein tung jobb å forklare groruddalsbefolkninga den store skilnaden på blått og raudgrønt styre i hovudstaden.

    På trykk i Klassekampen 21. januar 2010.

    Posted in bystyret, velferd