Erling Folkvord

Arkiv for krigsmotstand-kategorien

Bordingen av Freedom Flotilla og dens mørke historiske bakteppe

2 Comments »

juni 6th, 2010 Posted 06:21

Landsorganisasjonen av tyrkiske foreninger i Norge er blant de som sterkest reagerer på det israelske angrepet på nødhjelpsskipene i Freedom Flotilla natt til 31. mai. Aftenposten skrev lørdag at de ni døde fra Mavi Marmara nå er obusert. Aftenposten skrev at fem døde på grunn av pistolskudd mot hodet: «Pistolen ble avfyrt mellom to og fjorten centimeter fra offerets hode» sa dr. Haluk Ince til CNN etter obduksjonen. I appellen jeg holdt utenfor Stortinget etter de tyrkiske foreningenes demonstrasjon, prøvde jeg å sette denne hendelsen inn i en større sammenheng.

Israel har begått enda ei fryktelig forbrytelse. Isarelske marinejegeres angrep på nødhjelpsskipet Mavi Marvara i internasjonalt farvann natt til mandag, var en ny type statsterrorisme. Ingen stat har tidligere gjort noe tilsvarende. Mavi Marvara seiler under tyrkisk flagg og Israels angrep var en krigshandling mot Tyrkia. Tre andre skip med tyrkisk flagg, et skip fra Hellas og et fra England ble angrepet samtidig.

Andre stater kan ikke begå slike forbrytelser uten å bli straffa. Men la oss huske at 1,6 millioner palestinere i Gaza hver eneste uke opplever den samme israelske terroren som de 700 ble utsatt for natt til mandag. Israel driver ikke tilfeldig terror. De har et tydelig mål: Israel vil med drap og terror skremme Palestina-venner over hele verden fra å delta i de framtidige solidaritetsmarkeringene som trengs for å få slutt på blokaden av Gaza. La oss love hverandre at vi ikke lar oss skremme til passivitet.

La oss sørge for at mange blir med i den neste frihetskonvoien til Gaza. Israel har starta en krig mot verdenssamfunnet. La oss sammen sørge for at de taper den krigen.

Israels statsterror er ikke basert på tilfeldigheter. Husk det som skjedde i landsbyen Deir Yassin 9. april 1948. Deir Yassin var en fredelig, palestinsk landsby utafor Jerusalem. Landsbyen lå i det som etter FNs daværende delingsplan fortsatt skulle være palestinsk. Staten Israel var enda ikke oppretta. På formiddagen 9. april gikk væpnede menn fra den sionistiske kamporganisasjonen Irgun til angrep. Lederen av Irgun het Menachem Begin.

Irguns mordere drepte flere enn 100 sivile. Mange overlevende ble plassert på lastebiler. Irgun viste dem fram på en rundtur i bygatene i Jerusalem før de kjørte utenfor byen og skjøt dem. På en pressekonferanse dagen etter hevdet Irgun at de hadde tatt 254 liv, men dette var trolig en overdrivelse.

Menachem Begin har senere sagt at skildringene av Irguns nedslakting i Deir Yassin påvirka arabere over hele landet. Grepet av en grenseløs frykt flykta de for å berge sine liv. Det utviklet seg til en ukontrollerbar, panikkartet masseflukt. Begin mente dette var bra og skrev seinere:

«Arabs throughout the country, induced to believe wild tales of ‘Irgun butchery’ were seized with limitless panic and started to flee for their lives. This mass flight soon developed into a maddened, uncontrolled stampede. Of the almost 800,000 who lived on the present territory of the State of Israel, only some 165,000 are still there. The political and economic significance of this development can hardly be overestimated.»
(The Revolt: Inside Story of the Irgun, første gang utgitt på engelsk i 1951)

Irgun-lederen Menachem Begin, mannen som skrev disse ordene, ble Israels statsminister i 1977. Norge ga ham Nobels Fredspris året etter.

Norge har ei svart historie med støtte til de sionistiske lederne helt fra før staten Israel ble oppretta. FNs første generalsekretær Trygve Lie, drev et dobbeltspill bak FNs rygg. Det var ukjent i Norge til NRK-medarbeideren Odd Karsten Tveit i 1996 påviste det i boka Alt for Israel. På 1950-tallet sørga en annen Arbeiderpartipolitiker, Jens Christian Hauge, for at Israel fikk tungtvann fra Norge slik at de kunne utvikle egne atomvåpen.

Oslo-avtalen fra 1993, som mange håpet ville føre fram de første åra, har ødelagt uendelig mye for palestinerne. Men norsk støtte til israelsk ekspansjonisme nådde et nytt nivå i 2006. I et brev til USAs utanriksminister Condoleezza Rice i januar 2006 erklærte utenriksminister Støre at:

«Norge aktivt støtter Israels rett til å leve i fred og sikkerhet innenfor forsvarbare [defendable] grenser.»

Direktør Nils A. Butenschøn ved Institutt for menneskerettigheter påpekte at Gahr Støres brev til statsråder i USA og Israel markerte ei endring av norsk utenrikspolitikk:

«Slik Støres brev er formulert, uttrykker de et syn på konflikten som ligger tett opp til Sharon-Bush-prinsippene for en løsning, en posisjon på siden av FN og folkeretten, og som ingen tidligere norsk regjering meg bekjent offisielt har stått for.»
(Aftenposten 15. Januar 2006)

Dette betyr at Israel til forskjell fra alle andre stater skal ha en ensidig og suveren rett til å fastsette sine egne grenser. Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre er den eneste norske utenriksminister som offisielt har hevdet dette på vegne av Norge.

Det er på høy tid at den norske regjeringa slutter å være en støttespiller for Israel. Et enkelt og sjølsagt skritt burde være at Norge oppretter diplomatiske forbindelser med sjølstyreregjeringa i Gaza. Den er resultat av et lovlig valg i 2006. Fortsatt norsk isolasjon av sjølstyreregjeringa i Gaza betyr fortsatt støtte til krigsstaten Israel.

En formell anerkjennelse er ikke mulig ettersom Gaza ikke er en stat. Men den norske regjeringa kan beslutte å oppretter et diplomatisk kontor i Gaza og gjenoppta samtaler med Hamas om hvordan blokaden av Gaza skal oppheves. Hvis utenriksminister Støre gjør dette, blir det kanskje ikke nødvendig å følge Tyrkias eksempel og utvise den israelske ambassadøren fra Norge. I en slik situasjon kan det godt hende at han forlater Oslo frivillig.

Israel må møtes med tiltak som virker. Derfor leverte Rødt den 2. juni et forslag til Oslo bystyre om at Oslo kommune skal gjennomføre en fullstendig boikott av Israel. Vi håper andre partier følger eksemplet og at vi sammen kan skape ei brei boikottbevegelse over hele Norge.

Nå trenger Palestina all den støtte vi kan mobilisere. La oss love hverandre at vi sammen skal trappe opp solidaritetsarbeidet for Palestina. Norge må opprette diplomatiske forbindelser med sjølstyreregjeringa i Gaza! Blokaden av Gaza skal heves!

La ikke den israelske terroren tvinge oss til passivitet!

3 Comments »

juni 1st, 2010 Posted 01:51

Mandag skulle jeg egentlig vært om bord på et av skipene i Freedom Flotilla, frihetsflåten, som hadde som mål å bryte den israelske blokaden av Gaza. Slik gikk det ikke. Skipene, som var lastet med medisiner, skolesaker og utstyr til gjenoppbyggingen av det utbombede området, ble bordet av israelske kommandosoldater som tok livet av ni sivile nødhjelpsaktivister.

– To personer er bekreftet døde. Jeg må ta neste telefon.

Greta Berlin i kampanjeledelsen var ordknapp, presis og rolig da hun besvarte spørsmål over telefonen her i Larnaca litt før klokka sju norsk tid mandag morgen. Greta beholdt fatningen.

Sjøl satt jeg ganske lamslått på hotellet i Larnaca sammen med Aftenpostens Midtøsten-korrespondent Jørgen Lohne. Vi var begge blant de drøyt 20 som fredag, lørdag og søndag ble stoppa av både gresk-kypriotiske og tyrkisk-kypriotiske myndigheter da vi skulle dra ut til skipet 8000 for å bli med Freedom Flotilla til Gaza. I gruppa vår var det parlamentarikere fra Irland og Tyskland. Skipets navn er tallet på palestinske fanger i israelske fengsler.

Min første tanke var: Er noen av de som satt rundt bordet på planleggingsmøtet vårt på torsdag, blant de døde? Jeg veit fortsatt ikke svaret. Hva har skjedd med Victoria Strand, Henning Mankell og riksdagsmedlem Mehmet Kaplan som jeg så gå om bord i Challenger 1 på lørdag ettermiddag?

Dødstallene økte i de neste timenes nyhetsmeldinger. Men da jeg satt på flyet tilbake til Oslo var Gretas korte melding det eneste jeg visste sikkert.

Israel innførte absolutt militærsensur da de starta angrepet mot Freedom Foltilla. Totalforbud for alle israelske medier mot å omtale antall døde og skadde. Helt umulig å oppnå kontakt med de som er om bord. Israelske kommandosoldater beslaglegger jo straks alt kommunikasjonsutstyr både hos døde, skadde og overlevende.

Jeg opplever dette som en helt absurd og utenkelig situasjon. Israel har i internasjonalt farvann gått til full krig mot sjøfolk og 700 sivile palestinavenner på sivile nødhjelpsskip. Et planlagt blodbad etter beslutning fra en regjering! På internett ser jeg en israelsk minister som «beklager» at mange er døde. Tanker og følelser blir bare kaos.

Noe slikt tror jeg aldri før har skjedd. Jeg tenker at nå gjelder det å prøve å bevare roen, på samme måte som Greta klarte tidlig mandag da dødsmeldingene kom. Men det er vanskelig.

Men når jeg tenker meg om, skjønner jeg jo at det som kjente og ukjente palestinavenner fra 50 land opplevde i morgentimene i går, og som de fortsatt opplever under transport til israelsk fengsel eller fangeleir, det er jo den virkeligheten som Gazas 1,6 millioner sivile befinner seg i hele tiden.

Min oppfordring til deg som leser dette:

La ikke fortvilelsen og forbannelsen lamme deg. Bli med og styrk solidaritetsarbeidet for palestinerne. Nå må vi sammen kreve at også den norske regjeringen gjør noe som den israelske krigsstaten forstår.

Diplomatisk anerkjennelse av sjølstyreregjeringa i Gaza er et av de første svarene som bør komme fra den norske regjeringen. La ingen formaliteter forhindre at den norske regjeringen nå erklærer at den ønsker diplomatiske forbindelser med regjeringa i Gaza. Dette svaret må komme raskt.

Det er på tide å reise krave om at Stoltenbergs regjering iverksetter de sterkeste diplomatiske og økonomiske sanksjoner som finnes mot den israelske staten.

La oss også starte arbeidet med å forberede en ny Freedom Flotilla for å vise at Palestina-venner over hele verden ikke lar seg terrorisere til passivitet og taushet. Gazas sivile har vært under israelsk blokade siden 17. september 2007. De trenger at alle former for støttearbeid og solidaritetshandlinger trappes opp.

Torsdag skal jeg være med i Nrk 1-programmet Debatten som sendes fra Litteraturhuset og denne gangen kommer til å handle om Israel, Palestina og Freedom Flotilla. Se Debatten på Nrk 1 kl. 21.30 torsdag.

Videohilsen fra solidaritetsflåten til Gaza

2 Comments »

mai 27th, 2010 Posted 03:41

Noen hyggelige italienske aktivister har gjort et enkelt videointervju med meg, der jeg snakker litt om Norges rolle i forhold til Palestina. Kvaliteten er ikke den beste og det er heller ikke min engelsk, men innholdet i filmen er likevel verdt å få med seg.

Jeg kommer tilbake med oppdateringer fra solidaritetsflåten som forsøker å ta seg til Gaza.

Internasjonal flåte mot blokaden av Gaza

5 Comments »

mai 26th, 2010 Posted 08:00

Om kort tid møtes ni skip i Middelhavet for å sette kursen mot Gaza. De kommer fra ulike kanter av Europa og har ett felles mål: Den snart tre år lange israelske blokaden av Gaza må oppheves. Hvis alt går som det skal, vil jeg befinne meg om bord når skipene når Gaza.

Flere mindre skip har tidligere seilt mot Gaza. Fem av dem nådde fram til den utbombede palestinske havna, mens tre ble stansa av israelske marinefartøyer. Men en så tallrik flåte med såpass store skip har aldri tidligere prøvd å nå den blokaderammede byen.

Flere internasjonale kampanjer gjort felles sak. Dr. Arafat Shoukri, palestiner som er bosatt i London, leder The European Campaign to end the siege of Gaza. Også den svensk-greske kampanjen Ships to Gaza er solid representert.

Utallige solidaritetsgrupper er med. Palestinske støttespillere i 60 land har vært med på forberedelsene. Det første skipet, «Rachel Corrie», kasta loss fra Irland allerede 14. mai. Det er oppkalt etter ei ung amerikansk jente som døde under en israelsk bulldoser i 2003. Sammen med andre europeiske aktivister prøvde hun å hindre israelsk ødelegging av palestinske hus og oliventrær.

Dette skipet ble utrusta blant annet gjennom samarbeid mellom Palestina-venner i Malaysia og Irland. De andre skipene er fra Kuwait, Algerie, Hellas, Tyrkia og Storbritannia. Snart er alle skipene samla og kan sette kursen mot Gaza. Nøyaktig når det skjer, er usikkert. Å samordne så mange skip og så ulike skipstyper er ikke enkelt.

Jeg var så heldig å bli invitert med på denne spektakulære aksjonen. Jeg fikk tilbudet etter at en delegasjon fra The Euopean Campaign to end the siege of Gaza mislyktes med sitt Oslo-besøk og med invitasjonene til flere av stortingspartiene. Noen norske Palestina-aktivister fra Hamar og Elverum er med. Men Norge skiller seg ut ved at ikke en eneste stortingsrepresentant har blitt med. Dermed gikk tilbudet videre til meg som i alle fall er tidligere stortingsrepresentant.

Jeg får mange spørsmål om hva som er så spesielt med Norge. Hvorfor er ikke norske parlamentarikere med, når så mange andre nasjonalforsamlinger er representert? Alle jeg møter i dette miljøet kjenner jo til Oslo-avtalen og veit hvor stor skade den har gjort for palestinernes sak. De forundres når jeg forteller at alle de norske partiene utenom Rødt støttet Oslo-avtalen den gangen den ble inngått. Men jeg blir svar skyldig når jeg skal prøve å forklare hvorfor ikke parlamentarikere fra Norge deltar.

Den israelske hæren starta den totale blokaden av Gaza 17. september 2007, 18 måneder etter parlamentsvalget i de sjølstyrte palestinske områdene. Internasjonale observatører godtok valget. Men valgresultatet ble «feil», sett med israelske og amerikanske øyne. Hamas vant parlamentsflertallet. Det er ikke så mange som er oppmerksom på at 15 av de nyvalgte Hamas-representantene er kristne.

Ingen annen militær blokade av en sivilbefolkning har vart så lenge. Men Gazas modige befolkning lar seg ikke sulte vekk.

Denne lille flåten som snart er på veg, er ikke mer enn et lite nålestikk mot en av verdens mest brutale og effektive krigsmaskiner. Men jeg håper den kan oppmuntre mange til å legge krefter inn i arbeidet for øke presset mot Israel slik at blokaden må heves.

Les mer om solidaritetsflåten og om Gaza:

Anerkjenn tamilenes rett til selvbestemmelse!

No Comments »

mai 19th, 2010 Posted 09:49

Norske tamiler avholdt i går en minnemarkering for ofrene for massakrene på Sri Lanka 18. mai i fjor. Jeg var blant flere norske politikere som holdt en appell:

Kjære tamilske venner. Jeg takker på vegne av partiet Rødt for invitasjonen til å delta i denne markeringa. Ett år har gått siden Colombo-regjeringens militærmaskin knuste Tamil-tigrenes militære styrker. Colombo-regimet drepte også de viktigste av de sentrale lederne i LTTE som ikke allerede var likvidert gjennom regimets langvarige terror.

Gårsdagens reportasje i New York Times gjengir deler av en rapport fra International Crisis Group. Den beskriver særlig den siste fasen av krigen. Beviser som gruppen har samla på Sri Lanka, gir «solid grunn til å anta at sikkerhetsstyrkene gjennom disse månedene bombarderte sivile, sykehus og humanitære operasjoner, gjentatte ganger og med hensikt.»

Men krigsforbryterregimet i Colombo har fortsatt krigen mot tamilene og den tamilske kulturen, også etter at krigen var slutt. President Rajapaksa har gang på gang brutt de frister han selv satte for å løslate de minst tre hundre tusen tamiler som ble samla i interneringsleire for et år siden. I Stortinget sa norges utenriksminister nylig at 100.000 tamiler fortsatt er i leirene. Fordi Colombo-regimet ikke tillater at uavhengige journalister og hjelpearbeidere får besøke leirene og snakke med de som er innesperra, kan ingen vite hva det riktige tallet er.

Men vitneforklaringene som kommer ut, forteller om vedvarende statlig terror. Målet med den rasistiske terroren ser ut til å være utsletting av den tamilske kulturen. Rajapaksa vil fjerne kunnskapen om den tamilske nasjonens stolte historie fra folkets bevissthet.

Ett av de siste eksemplene er Colombo-soldaters ødeleggelse av to tamilske monumenter i Theeruvil på søndag. Monumentene ble bygd til minne om frihetskjempere som døde i 1987 og i 1999.

Colomboregjeringens soldater ødela de tamilske monumentene i Theeruvil dagen før vi her i Norge feiret vår nasjonale selvstendighet på 17. mai. Å sammenlikne er umulig. Men om jeg skulle prøve, vil jeg si at ødeleggelsene i Theeruvil på søndag tilsvarer at en okkupant kom til Norge og satte i gang utsletting av alle de minnesmerkene som er reist for å hedre de som døde i kampen for Norges frihet under den tyske okkupasjonen.

President Rajapaksas politi og soldater kan fortsette å arrestere, torturere, voldta og drepe. De kan ødelegge sykehus og skoler, de kan brenne bøker og aviser og knuse PC-er. Men de kan ikke utslette folkets ide om Tamil Eelam.

Jeg er imponert over hvordan både dere som lever i eksil her i Norge og tamiler over hele verden, har klart å organisere dere for å ta ansvar etter nederlaget i hjemlandet. Både folkeavstemninga i fjor og valgene til ledelse her i Norge for en ny tamilsk bevegelse, ble gjennomført så demokratisk at mange ser på dere som forbilde.

Trolig er valget av en verdensomfattende tamilsk eksilledelse nå nylig, enda viktigere. Andre okkuperte og undertrykte nasjoner har gjort noe liknende før. Palestinerne hadde PLOs Råd som i mange år holdt sine møter i Tunisa etter nederlaget i 1982. Kurderne oppretta sitt eksilparlament med sete i Brussel fra 1995. Vi fikk et eksempel slike eksilledelsers betydning da PLO-leder Yassir Arafat på 1980-tallet kunne tale til alle verdens folk i FNs hovedforsamling.

Men verken palestinerne eller kurderne hadde noen mulighet til å gjennomføre valg av sine eksilforsamlinger på en så kontrollerbar, demokratisk måte som de tamilske eksilmiljøene nå har gjort. Derfor framstår dere som forbilde for andre undertrykte.

Den evnen dere viser til å ta ansvar for hele den tamilske nasjonen og se framover, er imponerende. Dessverre har vi som er helnorske ikke mye å være stolt av når det gjelder det offisielle Norges engasjement i forhold til det siste årets krigsforbrytelser på Sri Lanka. Det mest konkrete i utenriksminister Gahr Støres tale i Stortinget 18. mars var at den rød-grønne regjeringen nå skal utlyse et internasjonalt anbud slik at privat firma er kan konkurrere om å lage en «uavhengig evaluering av fredsprosessen og Norges rolle.» (Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg i interpellasjonsdebatt i Stortinget 18. mars 2010.)

Rødt vil fortsatt etter evne støtte den tamilske frihetskampen. Rødt anerkjenner det tamilske folkets rett til selvbestemmelse og dermed retten til å opprette Tamil Eelam. Vi fortsetter arbeidet for at flere partier i Norge skal slutte seg til dette standpunktet. Ett av våre mål er at også Norge som stat skal anerkjenne tamilenes rett til selvbestemmelse.

På kort sikt krever vi at den norske regjeringa tar konkrete initiativer for at uavhengige observatører og hjelpearbeidere skal få komme inn i ALLE de leirene der tamiler fortsatt er innesperra.

Også norske politikere bør reise til Sri Lanka og helt konkret stille seg bak kravet om at alle leirene åpnes slik at uavhengige hjelpearbeidere kan yte hjelp og slik at uavhengige journalister kan vise verden den virkeligheten tamilene lever under nå.

Rødt ønsker dere alt godt i det videre arbeidet for det tamilske folkets rettigheter. Kampen for anerkjennelse av Tamil Eelam fortsetter!

Et valg mellom krig og fred

1 Comment »

september 13th, 2009 Posted 10:32

- Tro det eller ei – jeg kommer til å stemme Rødt! Slik svarte forsvarsanalytiker John Berg, da Klassekampen i siste utgave før valget spurte han hva han stemmer og hvorfor.

Joint Strike Fighter

Hele svaret fra John Berg var slik: «Jeg har en klar preferanse for Venstre, men jeg pleier ofte å stemme taktisk og basert på sak. Den brennhete saken for meg i dette valget er kampflysaken, og tro det eller ei; jeg kommer til å stemme Rødt».

For noen dager siden publiserte Ny Tid en artikkel om det omdebatterte kjøpet av amerikanske JSF-kampfly, som vil koste Norge 24 milliarder mer enn antatt. Den kjente antikrigsaktivisten Fredrik S. Heffermehl har kommentert artikkelen på epostlista til kampanjen Nei til nye NATO. Der skrev Heffermehl blant annet: «Folkvord, Rødt-kandidat i Oslo, vil sette søkelyset på de metodene regjeringen brukte for å få plassert jagerflykontrakten i USA. Denne artikkelen i Ny Tid minner oss om «den brede enigheten i forsvars- og sikkerhetspolitikken» og behovet vi som er uenige har for en «bikkje i bakken».

Samme Fredrik S. Heffermehl hadde dette lille innlegget på trykk i Dagbladet i dag 13. september:

Norge i valg – og i krig

En ung norsk kvinne har stått frem i media og fortalt at hun hadde fienden på kornet, fikk ordren «Ild!», trakk i avtrekkeren … og avsluttet livet for et tjuetalls medmennesker.

På vegne av deg og meg, det er det norske folk gjennom Stortinget som har sendt styrkene til Afghanistan for «å gjøre denne jobben». Vi skal nå velge nytt Storting, men hva har vi å velge mellom? Hvilket parti er klart mot krig og vil legge opp en grunnleggende annerledes politikk (slik Nobel ville med sin fredspris som nå snart igjen skal utdeles)?

Hvor mange spør hvordan Norge er havnet i Afghanistan? Vi er trukket lenger og lenger inn i en hengemyr som startet med USAs folkerettstridige angrep, som i neste omgang presset FN inn i tiltak for å opprette fred og sikkerhet. Med 11.9 2001 fikk USA et påskudd, men USA hadde planlagt angrepet i flere år før, en sannhet man i norske storaviser bare har kunnet lese i Stavanger Aftenblad (aftenbladet.no, søk: 649375). Og forut for det ligger en lang historie med amerikanske maktintriger i regionen.

Norge gikk med humanitær begrunnelse inn i det som er blitt mer og mer krig. Innser de hva de er med på de som uten reservasjoner stiller opp for USA?

Fredrik S. Heffermehl, Oslo

John Berg og Fredrik S. Heffermehl er personer som har vunnet bred tillit ut fra mangeårig arbeid og engasjement på svært ulike saksfelter. Deres kommentarer foran valget sier mye om det demokratiske underskuddet som preger det nåværende Stortinget. Jeg håper mange ser at denne situasjonen gir noen ekstra grunner til å bruke Rødts stemmeseddel i morgen.

Ny Tid: Vil granske flykjøp


Forsvarssjefen beklager overfor Rødt

3 Comments »

september 10th, 2009 Posted 02:53

Før Per Gunnar Skotåm og jeg reiste til Afghanistan 26. juli på vegne av Rødt, nedla statssekretær Espen Barth Eide et absolutt forbud mot at vi skulle få treffe noen av de norske styrkene i Afghanistan. Like før hjemkomst påstod kontingentsjefen for de norske styrkene, oberst Ole-Asbjørn Fauske, at vi fikk tilbud om å besøke norske soldater i byen Mazar-i-Sharif og at vi avslo. Nå beklager forsvarssjefen oberst Fauskes uriktige anklager.

Forsvarssjef Diesen
BEKLAGER LØGNANKLAGE: Forsvarssjef Sverre Diesen beklager nå oberst Fauskes anklager om at Erling Folkvord snakket usant. Foto: Wikipedia.

Avslaget fra statssekretær Barth Eide er datert 20. juli.

Aftenposten.no skrev om dette avslaget torsdag 6. august, like før vi kom tilbake til Norge. Da gikk oberst Fauske, sjefen for de fleste norske soldatene i Afghanistan, ut og beskyldte meg for å lyve. Oberst Fauskes beskyldning ble presentert i Aftenposten.no torsdag 6. august:

«Erling Folkvord snakker ikke sant – på norsk heter det å lyve, sier han i en e-post til Aftenposten.no. Fauske sier at Folkvord ble gitt muligheten til å besøke norske soldater i byen Mazar-i-Sharif, men at han avslo dette tilbudet».

Hele saken: «Erling Folkvord snakker ikke sant – på norsk heter det å lyve»

Dagen etter gjentok oberst Fauske denne påstanden med litt ulike ord i to direktesendte radioprogrammer. Lørdag 8. august stod han fast på sin versjon i en direktesendt TV-debatt på TV2.
Disse påstandene fra oberst Fauske har ingen rot i virkeligheten. Partileder Torstein Dahle sendte brev til forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og forsvarssjef Sverre Diesen mandag 10. august og krevde at oberst Fauske skulle beklage påstanden hvis han ikke kunne dokumentere at Rødt hadde mottatt et tilbud om å få besøke de norske styrkene. Dahle skrev bl.a.:

«Spredning av usanne løgnbeskyldninger forsøpler en viktig politisk debatt. Vi tror ikke verken oberst Fauske selv eller Forsvaret er tjent med at en offiser med så høy rang opptrer slik. Hvis oberst Fauske ikke kan legge fram bevis for at et slikt tilbud er framsatt til og avvist av Rødt, krever vi at han offentlig ber om unnskyldning. Vi ber om svar på dette brevet fra hver av de tre mottakerne. På grunn av beskyldningens alvorlighetsgrad ber vi om raskt svar».

Sein beklagelse

Så gikk ukene uten noe svar fra forsvarsminister eller forsvarssjef. Helt til i dag. Forsvarssjef Sverre Diesen skriver nå i brev til Torstein Dahle at han: «beklager at oberst Fauske kom til å uttrykke seg slik han gjorde». Jeg har i dag mottatt en udatert kopi av svarbrevet til Torstein Dahle fra forsvarsministerens kontor etter at jeg i går kveld møtte statssekretær Espen Barth Eide og etterlyste svar på Torstein Dahles brev fra 10. august.

Beklagelse
FAKSIMILE: Kopi av brevet fra forsvarssjefen til Rødt.

Den uforbeholdne unnskyldninga fra forsvarssjef Sverre Diesen er grei. Han gjør rede for hva han mener er årsaken til Fauske kom med en usann påstand. Når han så beklager uten noe forbehold, syns jeg den sida av saken er avslutta. Det som ikke er greit, er at forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen lot det gå en hel måned før vi fikk svar. Det tok jo ikke mer enn fem minutter å finne ut av Fauskes påstand var usann. Hvorfor har hun da ventet så lenge?

Dette har ført til at løgnbeskyldninga mot meg har blitt hengende i lufta. Jeg har i denne måneden fått utallige henvendelser fra personer som har trodd at det var noe i oberst Fauskes påstand. For meg ser det ut som forsvarsministeren har ønska at den usanne løgnbeskyldningen mot meg skulle forbli hengende uavklart i lufta så lenge som mulig. Jeg mener dette er en uryddig metode som en statsråd burde holde seg for god til å bruke.

Aftenposten: Forsvaret beklager at oberst anklaget Folkvord for løgn

Frifagbevgelse.no: Folkvord fikk unnskyldning


Nedslående forsvarsdebatt og hyggelig meningsmåling

1 Comment »

september 10th, 2009 Posted 11:10

Elin Volder Rutle, Torstein Dahle og jeg begynte onsdagen med å invitere til pressefrokost for å legge fram ti av de forslagene Rødt kommer til å fremme på Stortinget denne høsten. Deretter fulgte en nedslående forsvarsdebatt og til slutt en svært hyggelig nyhet.

Pressefrokost

Rødt la onsdag morgen fram ti viktige forslag vi skal stille på Stortinget etter valget. En slik utsortering av ti saker, blir alltid misvisende. At kampen for å bevare uførepensjonen er blant det viktigste, er det likevel ikke særlig tvil om. Uførepensjonsutvalgets innstilling som ingen stortingskandidat fra Ap er villig til å ta avstand fra, er jo det mest usosiale reformforslaget som er blitt lagt fram i Norge etter 1945.

Men vi må ha flere enn ti punkter viss vi skal gi et dekkende bilde av det Rødt kommer til å stå for på Stortinget. La meg bare nevne en sak som ikke ble med blant de ti: Kampen mot sosial dumping! Jeg håper faglige tillitsvalgte vil bruke Rødts kommende stortingsgruppe som medspiller og hjelpe oss med å formulere gode forslag som kan utfordre regjeringa der den i dag svikter i kampen mot sosial dumping.

Avisene på torsdag vil forhåpentligvis fortelle hvordan journalister oppfatta oss. NTB, Dagens Næringsliv, Klassekampen og Bergens Tidende var blant de som møtte opp.

Seinere på dagens var jeg på forsvarsdebatt på Litteraturhuset. Der har Forsvaret nå i noen dager hatt et multimedishow gående. Titelen er «Våre demokratiske krigere». Dette er en offensiv for å vinne folkelig oppslutning om krigføringa i Afghanistan. Jeg syns det beste svaret på dette, kom fra det afghanske parlamentsmedlemmer Malalai Joya. I intervju i Klassekampen onsdag sa hun klart i fra hva hun mener om de «demokratiske krigerne» fra NATO:

«Hvis dere trakk soldatene ut, ville det bli lettere å slåss mot demokratiets fiender. Som det er nå, bidrar dere til å holde en korrupt mafia av fundamentalister, krigsforbrytere og narkobaroner ved makten. […] Dere fører en helt feilslått politikk i landet mitt. Fundamentalistene, krigsherrene og narkobaronene har aldri hatt så stor makt som i dag».

Men dette gjorde ikke inntrykk på forsvarspolitikerne fra de andre partiene. SVs Heikki Holmås var riktig nok enig med Rødt i at Norge ikke bør fortsette krigen i Afghanistan, men han svarte samtidig et klart og tydelig nei da jeg spurte om han kan garantere at SV i Stortinget etter valget vil stemme for Rødts forslag om å hente heim de norske soldatene.

ABC Nyheters referat fra møtet: SV og Rødt krangler om Afghanistan

Da var det hyggeligere å lese om gårsdagens Oslomåling i Aften. Tre av ti Oslo-velgere syns det er viktig at jeg blir valgt inn på Stortinget. Når det videre er 4 % som sier det er svært sannsynlig at de stemmer Rødt og tre prosent som sier det er ganske sannsynlig, betyr det at en plass på Stortingets Oslo-benk er innen rekkevidde. Rødt må ha drøyt 4,1 % av stemmene for å ta det siste mandatet i Oslo. De fem neste dagene blir avgjørende.

VG: Rødt på vippen garantist for rødgrønn regjering

NRK: Vil ikke være dørmatte på Stortinget

Nettavisen: Vil fjerne statsstøtten til Human Rights Service


Oberst Ole-Asbjørn Fauske bløffer om «tilbud» til Erling Folkvord og Rødt.

7 Comments »

august 8th, 2009 Posted 04:44

Rødt mottok 3. juli et avslag på søknaden om å få besøke norske styrker under mitt og Per Gunnar Skotåms besøk i Afghanistan. Avslaget var skrevet av en seniorrådgiver i Forsvarsdepartementets sikkerhetsseksjon. Vi ble samtidig tilbudt å møte kontingentsjefen i ambassaden i Kabul, noe vi sjølsagt takka ja til.

Rødt anka avslaget på å møte de norske soldatene til forsvarsminister Strøm-Erichsen. Anken er datert 13. juli. For oss var det viktig å møte soldatene og høre deres erfaringer og synspunkter, på samme måte som vi brukte afghanistanbesøket til å snakke med blant annet generaler i den nasjonale afghanske hæren, afghanske fotfolk i uniform og amerikanske ISAF-soldater. Da var det ingen som la ned forbud mot at vi snakka med hverandre.

20. juli svarer statssekretær Espen Barth-Eide på statsrådens vegne at han «opprettholder avslaget om besøk til norske styrker i Afghanistan i perioden 27. juli – 6. august». Besøksnektinga er absolutt, og åpner ikke for noen unntak.

Faksimile
DOKUMENTASJON: Denne faksimilen av brevet fra statssekretær Espen Barth-Eide viser at Rødt ble nekta å møte de norske soldatene.

Til tross for at statssekretæren har avgjort saka med dette endelige avslaget, har oberst Ole-Asbjørn Fauske hevda at jeg lyver og at Rødt ble tilbudt å møte de norske styrkene i byen Mazar-e Sharif, og at Rødt avslo dette.

– Erling Folkvord snakker ikke sant – på norsk heter det å lyve, sier Fauske i en e-post til aftenposten.no torsdag 6. august.

Aftenposten: Fikk ikke møte norske soldater og Erling Folkvord snakker ikke sant

Jeg har i løpet av fredag 6. og lørdag 7. august møtt Fauske i flere radio- og TV-kanaler uten at han har lagt fram det tilbudet han sier Forsvarets ledelse har gitt til Rødt. Ingen på Rødts kontor har mottatt det tilbudet Fauske snakker om. Dermed er det heller ingen fra Rødt som har avslått et slikt tilbud.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at oberst Fauske bløffer. Hvorfor han bløffer har jeg vanskelig for å forstå.

Update: Oberst Fauske stiller til nettmøte hos dagbladet.no 10. august kl. 12.00.

Siste blogg fra Afghanistan: Lærdommer

16 Comments »

august 7th, 2009 Posted 12:24

Jeg skriver dette mens jeg er på veg hjem. Et par begivenhetsrike uker har gitt sterke opplevelser og inntrykk, og jeg vil gjerne formidle noe av det. Jeg forstår mer enn jeg gjorde før jeg dro. Men jeg skjønner også at jeg veit svært lite. For utlendinger er det ikke lett å begripe hvordan konflikter oppstår og håndteres i det afghanske klanssamfunnet.

Bakgrunnen for krigen

For stormakter er kontroll med Afghanistan en nøkkel til makt i Asia. England prøvde tre ganger å erobre landet og led sitt siste nederlag i april 1919.

Sovjetunionen rykka inn i romjula 1979. Da deres nederlag var et faktum ti år seinere, etterlot Sovjet seg et Afghanistan der USA allerede var sterkt inne. USA forsynte mujahedingruppene som tvang den sovjetiske hæren ut med våpen.

En afghaner vi møtte, sa det slik:

– USA blåste opp mujahedin som en ballong. Etterpå trengte de ei nål til å stikke hull på den. Da finansierte USA og deres allierte Taliban. Nå trenger USA ei nål til å stikke hull på Taliban.

Det amerikanske forsøket på å kontrollere Afghanistan har foreløpig betydd blodig krig i nesten åtte år. President Obama sender nå flere soldater, akkurat slik Gorbatsjov gjorde da han overtok makta i Moskva.

Jeg mener at et land som har vært herja og ødelagt av stormaktskrig i 30 år, ikke trenger enda mer av det samme. Militær stormaktsinnblanding er feil medisin.

ISAF
Foto: Per Gunnar Skotåm.

Flere og flere sivile drepes

Ulykkeligvis har Norge blitt med på fortsettelseskrigen etter USAs folkerettsstridige angrep på Afghanistan 7. oktober 2001. I følge FN-kontoret i Kabul (UNAMA) ble 2 118 sivile drept i krigshandlinger i 2008. Det er 50 prosent flere enn året før. FN gir NATO-styrkene ansvaret for 825 av disse drapene på sivile.

De fleste av de norske soldatene var lenge i et fredelig område. De har oppført seg slik at de har et bedre omdømme enn for eksempel amerikanerne. Norges hemmelige spesialstyrker har hele tida spilt en annen og mer sentral rolle i krigen. De har plukka ut mange av de amerikanske bombemåla.

Tross disse virkelige forskjellene, skal vi være klar over at fattigfolk på landsbygda ikke holder orden på at ISAF består av soldater fra om lag 40 land. For dem er vi alle amerikanere.

Norske soldater drepte en afghansk småbarnfar på motorsykkel samme dag som Per Gunnar Skotåm jeg reiste til Afghanistan. Så langt mener jeg vi kan slå fast at det ikke finnes tvil om at han var sivil og uskyldig. Drapet beklages av alle, fra de involverte soldatene og til forsvarsministeren.
Forsvarsministeren har imidlertid slått fast at soldatene fulgte ordre og gjeldende engasjementsregler. Alt som ble gjort, var i henhold til reglene. Likevel ble en uskyldig mann drept. Det er et paradoks at sjøl når alt gjøres rett i følge forsvarsministeren, går det galt og en uskyldig drepes.

For å unngå gjentagelser av denne tragedien finnes det bare ett effektivt tiltak: Hent soldatene hjem.

Er det noen som fortjener støtte?

Ethvert folk har rett til å forsvare seg mot utenlandske erobringsforsøk. Jeg mener derfor at de som slåss mot de utenlandske styrkene i Afghanistan fører, en legitim kamp, selv om det ellers er lite jeg er enig med dem i.

Når ISAF-soldatene som lever i sine vel befestede PRT-er, beveger seg ut av leiren, blir de beskutt av flere forskjellige grupper. Narkobaroner skyter for å opprettholde narkotikarutene. Andre kriminelle som våpensmuglere bruker også våpenmakt. ISAF kommer også i krig med den ene aller andre parten i klanskonflikter. Det skjer blant annet når den ene parten i en slik lokal konflikt tipser NATO om at den ene eller andre i nabolandsbyen «er Taliban».

Flyktninger
Foto: Per Gunnar Skotåm.

Jeg oppfatter ikke Taliban som en bevegelse som kjemper for Afganistans frihet. Den harde kjerna i Taliban er mot det meste. De bruker bestialske metoder som ikke har noen dekning i rimelig tolkning av Islam. Det er vanskelig å få greie på hva de egentlig står for.

Etter mitt syn bruker Pakistan i stor grad Taliban som stråmenn eller stedfortredere. Den pakistanske militæretterretninga ISI bruker en del indoktrinerte krigere fra andre land og mange afghanske ungdommer til å føre krig på afghansk jord mot det regimet som USA fikk på plass i Kabul etter invasjonen for snart åtte år sia.

Om de som har makta i Pakistan, skal føre krig mot USA, hadde det vært ryddigere om de gjorde det med egne soldater og sa rett ut hva krigen handler om. I stedet for å bruke Afghanistan som slagmark.

Hvorfor fører USA og Norge krig i Afghanistan?

Afghanistan har aldri gjort noe mot Norge som gir oss grunn til å sende soldater dit. Det var ikke en eneste afghaner blant dem som kapret fly og fløy de inn i ulike bygninger i USA 11. september 2001. Det var heller ingen afghanske deltakere i de tidligere terroraksjonene mot amerikanske skip og ambassader.

USA sa at krigen i 2001 handla om å drepe eller ta til fange Osama Bin Laden og Taliban-lederen Mulla Omar. De sier ingenting om det nå. Jeg traff personer som hevdet de veit hvor Bin Laden er, og at også USA veit det.

Det bør ikke være så overraskende at når man reiser halve jorda rundt og begynner å skyte på folk som aldri har gjort oss noe, så vil noen skyte tilbake.

Norge kan snu og spille en positiv rolle

Det Afghanistan trenger, er slutt på stormaktsinnblandinga og slutt på krigen. Norge kan ikke stoppe USA, men vi kan spille en positiv rolle ved å trekke ut de norske soldatene og i stedet bruke pengene på å støtte sivile utviklingstiltak. Et slikt tiltak fra lille Norge, kan forkorte krigen ved at det oppmuntrer og styrker krigsmotstanden i de NATO-landa som er militært viktige.

Mange av dem vi møtte, sa at det vil være veldig bra om de delene av Afghanistan der det ikke er krig, får hjelp så fattigfolkets levekår raskt kan bli forbedra. En slik utvikling i de fredelige delene av landet, vil også tjene som eksempel og kan være med på å bygge opp et folkelig press mot klansledere og krigsherrer som i sine områder fører krig for egne særinteresser, og på lokalbefolkningas bekostning.

Jeg fikk inntrykk av at også erfarne norske offiserer har sansen for dette resonnementet. Afghanske militære sa helt åpent at dette vil være fornuftig.

Ei nyutdanna jordmor er mer verdt enn 50 soldater

Afghanistan har verdens nest høyeste spedbarndødelighet. Ved den toårige jordmorutdanninga på det offentlige sjukehuset i Jalalabad, finansierer Norge utdanning av 20 nye jordmødre hvert år. Det koster 686 000 kroner i året. Jordmødre gir liv. Flere nyfødte lever opp. Færre kvinner dør i barsel. Utdanna jordmødre blir ei ny yrkesgruppe med kvinner som har egen inntekt. De blir eksempler og en ny type rollemodeller for unge medsøstre.

Jormødre
Foto: Per Gunnar Skotåm.

Det finnes flere norske suksessprosjekter i Afghanistan som trenger kraftig opptrapping. Samtidig må de norske soldatene hentes hjem før enda flere av dem har uskyldige afghaneres liv på samvittigheta. For dem som blir slitende med krigstraumer, hjelper det ikke så mye at forsvarsminister Strøm-Erichsen sa at det de gjorde var riktig.

Erling Folkvord
Kabul/Oslo 7. August 2009