Erling Folkvord

Arkiv for Rødt i Hedmark-kategorien

Står jordbruket likevel ikkje utafor EØS-avtala?

No Comments »

august 26th, 2013 Posted 09:11

Kor mange gardsbruk vil overleve 20 nye år med EØS?

Alt for få tar utviklingsklausulen i EØS-avtala på alvor. Dei fleste partia argumenterer framleis som om norsk jordbruk har eit varig unnatak frå fri flyt-reglane i EU.

EU har med stort hell brukt Artikkel 19 (utviklingsklausulen) i EØS-avtala som brekkstong. Artikkel 19 gjeld handel med landbruksvarer. Norsk landbruk får dårlegare konkurransevilkår når EU får betre vilkår for å eksportere billige landbruksvarer til oss.

Artikkelen seier at Norge og EU «skal fortsette sine bestrebelser med sikte på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer.» Norge og EU skal med to års mellomrom «gjennomgå vilkårene for handelen med landbruksvarer.» Dette er eit pålegg om å snakke med kvarandre. Fordi Artikkel 19 ikkje gir juridisk bindande pålegg, blir det eit spørsmål om politisk vilje og evne hos den norske regjeringa.

Artikkelen seier ikkje eit ord om at Norge må godta EU-krava. Det står tvert i mot at eventuelle endringar skal ligge «innenfor rammen av den enkeltes landbrukspolitikk». Og ikkje berre det: Endringar skal gjerast «på gjensidig fordelaktig basis.»

Dessverre har ikkje norske regjeringar stått opp for norsk jordbruk. Einaste lyspunkta er ei endring av melketollen for nokre år sia og endringa av ostetollen i fjor. Samtidig har den tollfrie ostekvota auka kraftig. Om vi ser på kva regjeringane har gjort sia Stortinget i 1993 vedtok EØS-avtala, så ser vi at industrilandbruket i EU har fått stadig lettare tilgang til den norske marknaden.

EØS-avtalen er dynamisk. Dvs at avtalen får nytt innhald kvar gong EU endrar si eiga lovgiving. Vegen blir til mens du går – men EU-kommisjonen bestemmer både kursen og farten.

Får det fortsetje slik, kan det om 20 år vere lite igjen av matproduksjon bygd på norske naturressursar. Oppseiing av EØS-avtale må til for å stanse den negative utviklinga.

Ingen av stortingspartia slåst for dette kravet. Rødt, som vil inn på Stortinget frå 9. september, innser derfor at folkerøysting om EØS er einaste farbare veg. Berre ei folkerøysting kan tvinge det massive EØS-fleirtalet i Stortinget til å bøye av.
Erling Folkvord, stortingskandidat for Rødt i Hedmark

(trykt i Nationen 24. august)

Posted in Rødt i Hedmark

Den mest klassebevisste rikspolitikaren?

No Comments »

august 26th, 2013 Posted 09:09

Statsminister Jens Stoltenberg styrte i 2001 Arbeidarpartiet rett inn i eit valnederlag. 2013-valet kan bli ei gjentaking.

Stoltenberg gjennomførte to store reformar før 2001-valet. Han børsnoterte Statoil og omdanna sjukehusa til AS-liknande føretak. Kunne ein Høgre-statsminister ha børsnotert Statoil utan massiv mobilisering frå fagrørsla? Hadde Ap sine tungvektarar i fagrørsla da gått i bresjen for børsnotering? Hadde LO-kongressen vori passiv om ei Høgre-regjering ville ha bedriftsøkonomisk styring av sjukehusa?

Stoltenberg har brukt åtte av dei 12 åra etter valnederlaget på trepartisamarbeid slik at oppslutninga om SV i dag er ein tredjedel av 2001. Tidlegare partileiar i SV, Kristin Halvorsen, sa nyleg til NRK at dette er ei krise for heile venstresida. Kunne ein Høgrestatsminister ha kvesta SV slik?

Meinte Stoltenberg det var viktig å vinne 2013-valet, så kunne han trekt lærdom av nederlaget i 2001. Nokre få tiltak kunne ha vist fram dei raudgrøne som eit tydeleg alternativ for arbeidsfolk og pensjonistar:
Sjukehus: Lære av Skottland. Kutte unødvendig byråkrati. Gjeninnføre folkevald styring.
Skatt: Starte ei skatteomlegging som gir mindre skatt for oss med gjennomsnitts arbeidarinntekt og lågare. Samtidig ei kraftig skatteskjerping for dei rike. Leiarlønningar: Gjennomføre – ikkje berre snakke om – kraftig kutt i leiarlønningane i statseigde selskap.
Velferd: Auke kommunane sine inntekter frå og med 2013 slik at ingen kommune måtte gjennomføre usosiale kutt. Dette tiltaket ville kanskje ha kosta 2-3 % av forventa statsoverskott i år.
Bygge samfunnet: Starte planmessig bruk av Oljefondet for å bygge opp samfunnet (raske tog, trygge vegar, osv.)

Desse fem tiltaka hadde ikkje gjort slutt på kapitalismen. Dei hadde berre gitt ei lita, men merkbar endring i fordelinga av den årlege verdiskapinga. Endring til fordel for arbeidarklassen. Om dei raud-grøne berre hadde gjort 2013 til det første året utan usosiale nedskjæringar i kommunane, hadde ikkje Høgre hatt stor sjanse til å vinne.

Kan Stoltenberg vere så klassebevisst at han utan å nøle styrer Ap mot eit sannsynleg valnederlag? Kan det vere fordi han først og fremst – og innerst inne – er kapitalistklassen sin mann?

Erling Folkvord, stortingskandidat for Rødt i Hedmark

(Til Klassekampen 18.08.2013)

Posted in Rødt i Hedmark

Når SP sier nei og ja, hva mener SP da?

No Comments »

august 26th, 2013 Posted 09:06

Spørsmålet melder seg etter stortingsrepresentant Olov Grøttings innlegg Vern om våre lokalsykehus – nærhet gir trygghet. (Glåmdalen 12. august) Hun tar avstand fra enkelte opplendinger som vil omgjøre sykehusene i Tynset og Kongsvinger til lokalmedisinske senter. Hun er glassklar: Nedleggelse av lokalsykehus i Hedmark «må ikke skje!»

Styret i Sykehuset Innlandet vil ha storsykehus ved Mjøsbrua. Det betyr nedleggelse av sykehusene i Hamar og Elverum og utrygghet for Tynset og Kongsvinger. Grøttings partifelle i styret, ordfører Hans Seierstad, stemte for storsykehus. Han og resten av styret avviser at opprusting av nåværende sykehus gir befolkninga mer helse for pengene.

Sykehusnedleggelser er alltid en rikspolitisk sak. Mange i Senterpartiet har vært fortvila hver gang deres egen regjering har lagt ned lokalsykehus, fødeavdelinger eller akuttfunksjoner.

Derfor er spørsmålet: Har Senterpartiet ett eller to standpunkter når det gjelder nedleggelse av lokalsykehus og sykehusenes akuttfunksjoner i Hedmark?
Erling Folkvord, Rødts stortingskandidat i Hedmark.

(til Glåmdalen 16. august)

Posted in Rødt i Hedmark

Likeverdig liv – men ikke for alle?

No Comments »

august 26th, 2013 Posted 09:03

Borgerstyrt personal assistent (BPA) er et frigjøringsverktøy for personer med nedsatt funksjonsevne. BPA betyr styring over eget liv. Den som har BPA, bestemmer hva hun skal ha hjelp til, når og hvor. Dette er ikke en sosial hjelpeordning. BPA handler om retten til et likeverdig liv både i hjemmet og ute i samfunnet. BPA kompenserer for en persons funksjonsnedsettelse, så langt dette er mulig. Rundt 3000 personer har BPA i dag.

Funksjonshemmedes organisasjoner har i årevis kjempet for lovfesting av BPA som en rettighet. I juni 2011 sa Stortinget i prinsippet ja, men med én viktig begrensing. Et enstemmig storting påla regjeringa å foreslå lovfesting av BPA «innenfor den samme økonomiske ramme som gjelder i dag.»

Uvanlige begrensinger må til for å oppfylle Stortingets krav. Her er ett eksempel fra regjeringas høringsutkast: «Retten gjelder personer under 67 år.» Når du blir 67, skal du miste retten til et likeverdig liv. Jeg har snakka med flere av de som stemte for at den nye retten ikke skal koste noe. Akkurat nå liker de ikke å bli påmint om dette.

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik sier lovforslaget er i strid med FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. Etter valget skal Stortinget vedta ny lov.

Erling Folkvord, Rødts stortingskandidat i Hedmark

(Til Østlendingen 16. august)

Posted in Rødt i Hedmark