RSS

Arkiv for ukategorisert-kategorien

Bordingen av Freedom Flotilla og dens mørke historiske bakteppe

Landsorganisasjonen av tyrkiske foreninger i Norge er blant de som sterkest reagerer på det israelske angrepet på nødhjelpsskipene i Freedom Flotilla natt til 31. mai. Aftenposten skrev lørdag at de ni døde fra Mavi Marmara nå er obusert. Aftenposten skrev at fem døde på grunn av pistolskudd mot hodet: «Pistolen ble avfyrt mellom to og fjorten centimeter fra offerets hode» sa dr. Haluk Ince til CNN etter obduksjonen. I appellen jeg holdt utenfor Stortinget etter de tyrkiske foreningenes demonstrasjon, prøvde jeg å sette denne hendelsen inn i en større sammenheng.

Israel har begått enda ei fryktelig forbrytelse. Isarelske marinejegeres angrep på nødhjelpsskipet Mavi Marvara i internasjonalt farvann natt til mandag, var en ny type statsterrorisme. Ingen stat har tidligere gjort noe tilsvarende. Mavi Marvara seiler under tyrkisk flagg og Israels angrep var en krigshandling mot Tyrkia. Tre andre skip med tyrkisk flagg, et skip fra Hellas og et fra England ble angrepet samtidig.

Andre stater kan ikke begå slike forbrytelser uten å bli straffa. Men la oss huske at 1,6 millioner palestinere i Gaza hver eneste uke opplever den samme israelske terroren som de 700 ble utsatt for natt til mandag. Israel driver ikke tilfeldig terror. De har et tydelig mål: Israel vil med drap og terror skremme Palestina-venner over hele verden fra å delta i de framtidige solidaritetsmarkeringene som trengs for å få slutt på blokaden av Gaza. La oss love hverandre at vi ikke lar oss skremme til passivitet.

La oss sørge for at mange blir med i den neste frihetskonvoien til Gaza. Israel har starta en krig mot verdenssamfunnet. La oss sammen sørge for at de taper den krigen.

Israels statsterror er ikke basert på tilfeldigheter. Husk det som skjedde i landsbyen Deir Yassin 9. april 1948. Deir Yassin var en fredelig, palestinsk landsby utafor Jerusalem. Landsbyen lå i det som etter FNs daværende delingsplan fortsatt skulle være palestinsk. Staten Israel var enda ikke oppretta. På formiddagen 9. april gikk væpnede menn fra den sionistiske kamporganisasjonen Irgun til angrep. Lederen av Irgun het Menachem Begin.

Irguns mordere drepte flere enn 100 sivile. Mange overlevende ble plassert på lastebiler. Irgun viste dem fram på en rundtur i bygatene i Jerusalem før de kjørte utenfor byen og skjøt dem. På en pressekonferanse dagen etter hevdet Irgun at de hadde tatt 254 liv, men dette var trolig en overdrivelse.

Menachem Begin har senere sagt at skildringene av Irguns nedslakting i Deir Yassin påvirka arabere over hele landet. Grepet av en grenseløs frykt flykta de for å berge sine liv. Det utviklet seg til en ukontrollerbar, panikkartet masseflukt. Begin mente dette var bra og skrev seinere:

«Arabs throughout the country, induced to believe wild tales of ‘Irgun butchery’ were seized with limitless panic and started to flee for their lives. This mass flight soon developed into a maddened, uncontrolled stampede. Of the almost 800,000 who lived on the present territory of the State of Israel, only some 165,000 are still there. The political and economic significance of this development can hardly be overestimated.»
(The Revolt: Inside Story of the Irgun, første gang utgitt på engelsk i 1951)

Irgun-lederen Menachem Begin, mannen som skrev disse ordene, ble Israels statsminister i 1977. Norge ga ham Nobels Fredspris året etter.

Norge har ei svart historie med støtte til de sionistiske lederne helt fra før staten Israel ble oppretta. FNs første generalsekretær Trygve Lie, drev et dobbeltspill bak FNs rygg. Det var ukjent i Norge til NRK-medarbeideren Odd Karsten Tveit i 1996 påviste det i boka Alt for Israel. På 1950-tallet sørga en annen Arbeiderpartipolitiker, Jens Christian Hauge, for at Israel fikk tungtvann fra Norge slik at de kunne utvikle egne atomvåpen.

Oslo-avtalen fra 1993, som mange håpet ville føre fram de første åra, har ødelagt uendelig mye for palestinerne. Men norsk støtte til israelsk ekspansjonisme nådde et nytt nivå i 2006. I et brev til USAs utanriksminister Condoleezza Rice i januar 2006 erklærte utenriksminister Støre at:

«Norge aktivt støtter Israels rett til å leve i fred og sikkerhet innenfor forsvarbare [defendable] grenser.»

Direktør Nils A. Butenschøn ved Institutt for menneskerettigheter påpekte at Gahr Støres brev til statsråder i USA og Israel markerte ei endring av norsk utenrikspolitikk:

«Slik Støres brev er formulert, uttrykker de et syn på konflikten som ligger tett opp til Sharon-Bush-prinsippene for en løsning, en posisjon på siden av FN og folkeretten, og som ingen tidligere norsk regjering meg bekjent offisielt har stått for.»
(Aftenposten 15. Januar 2006)

Dette betyr at Israel til forskjell fra alle andre stater skal ha en ensidig og suveren rett til å fastsette sine egne grenser. Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre er den eneste norske utenriksminister som offisielt har hevdet dette på vegne av Norge.

Det er på høy tid at den norske regjeringa slutter å være en støttespiller for Israel. Et enkelt og sjølsagt skritt burde være at Norge oppretter diplomatiske forbindelser med sjølstyreregjeringa i Gaza. Den er resultat av et lovlig valg i 2006. Fortsatt norsk isolasjon av sjølstyreregjeringa i Gaza betyr fortsatt støtte til krigsstaten Israel.

En formell anerkjennelse er ikke mulig ettersom Gaza ikke er en stat. Men den norske regjeringa kan beslutte å oppretter et diplomatisk kontor i Gaza og gjenoppta samtaler med Hamas om hvordan blokaden av Gaza skal oppheves. Hvis utenriksminister Støre gjør dette, blir det kanskje ikke nødvendig å følge Tyrkias eksempel og utvise den israelske ambassadøren fra Norge. I en slik situasjon kan det godt hende at han forlater Oslo frivillig.

Israel må møtes med tiltak som virker. Derfor leverte Rødt den 2. juni et forslag til Oslo bystyre om at Oslo kommune skal gjennomføre en fullstendig boikott av Israel. Vi håper andre partier følger eksemplet og at vi sammen kan skape ei brei boikottbevegelse over hele Norge.

Nå trenger Palestina all den støtte vi kan mobilisere. La oss love hverandre at vi sammen skal trappe opp solidaritetsarbeidet for Palestina. Norge må opprette diplomatiske forbindelser med sjølstyreregjeringa i Gaza! Blokaden av Gaza skal heves!

• TV2 Nyhetene: Folkvord vil ha Israel-boikott

Anerkjenn tamilenes rett til selvbestemmelse!

Norske tamiler avholdt i går en minnemarkering for ofrene for massakrene på Sri Lanka 18. mai i fjor. Jeg var blant flere norske politikere som holdt en appell:

Kjære tamilske venner. Jeg takker på vegne av partiet Rødt for invitasjonen til å delta i denne markeringa. Ett år har gått siden Colombo-regjeringens militærmaskin knuste Tamil-tigrenes militære styrker. Colombo-regimet drepte også de viktigste av de sentrale lederne i LTTE som ikke allerede var likvidert gjennom regimets langvarige terror.

Gårsdagens reportasje i New York Times gjengir deler av en rapport fra International Crisis Group. Den beskriver særlig den siste fasen av krigen. Beviser som gruppen har samla på Sri Lanka, gir «solid grunn til å anta at sikkerhetsstyrkene gjennom disse månedene bombarderte sivile, sykehus og humanitære operasjoner, gjentatte ganger og med hensikt.»

Men krigsforbryterregimet i Colombo har fortsatt krigen mot tamilene og den tamilske kulturen, også etter at krigen var slutt. President Rajapaksa har gang på gang brutt de frister han selv satte for å løslate de minst tre hundre tusen tamiler som ble samla i interneringsleire for et år siden. I Stortinget sa norges utenriksminister nylig at 100.000 tamiler fortsatt er i leirene. Fordi Colombo-regimet ikke tillater at uavhengige journalister og hjelpearbeidere får besøke leirene og snakke med de som er innesperra, kan ingen vite hva det riktige tallet er.

Men vitneforklaringene som kommer ut, forteller om vedvarende statlig terror. Målet med den rasistiske terroren ser ut til å være utsletting av den tamilske kulturen. Rajapaksa vil fjerne kunnskapen om den tamilske nasjonens stolte historie fra folkets bevissthet.

Ett av de siste eksemplene er Colombo-soldaters ødeleggelse av to tamilske monumenter i Theeruvil på søndag. Monumentene ble bygd til minne om frihetskjempere som døde i 1987 og i 1999.

Colomboregjeringens soldater ødela de tamilske monumentene i Theeruvil dagen før vi her i Norge feiret vår nasjonale selvstendighet på 17. mai. Å sammenlikne er umulig. Men om jeg skulle prøve, vil jeg si at ødeleggelsene i Theeruvil på søndag tilsvarer at en okkupant kom til Norge og satte i gang utsletting av alle de minnesmerkene som er reist for å hedre de som døde i kampen for Norges frihet under den tyske okkupasjonen.

President Rajapaksas politi og soldater kan fortsette å arrestere, torturere, voldta og drepe. De kan ødelegge sykehus og skoler, de kan brenne bøker og aviser og knuse PC-er. Men de kan ikke utslette folkets ide om Tamil Eelam.

Jeg er imponert over hvordan både dere som lever i eksil her i Norge og tamiler over hele verden, har klart å organisere dere for å ta ansvar etter nederlaget i hjemlandet. Både folkeavstemninga i fjor og valgene til ledelse her i Norge for en ny tamilsk bevegelse, ble gjennomført så demokratisk at mange ser på dere som forbilde.

Trolig er valget av en verdensomfattende tamilsk eksilledelse nå nylig, enda viktigere. Andre okkuperte og undertrykte nasjoner har gjort noe liknende før. Palestinerne hadde PLOs Råd som i mange år holdt sine møter i Tunisa etter nederlaget i 1982. Kurderne oppretta sitt eksilparlament med sete i Brussel fra 1995. Vi fikk et eksempel slike eksilledelsers betydning da PLO-leder Yassir Arafat på 1980-tallet kunne tale til alle verdens folk i FNs hovedforsamling.

Men verken palestinerne eller kurderne hadde noen mulighet til å gjennomføre valg av sine eksilforsamlinger på en så kontrollerbar, demokratisk måte som de tamilske eksilmiljøene nå har gjort. Derfor framstår dere som forbilde for andre undertrykte.

Den evnen dere viser til å ta ansvar for hele den tamilske nasjonen og se framover, er imponerende. Dessverre har vi som er helnorske ikke mye å være stolt av når det gjelder det offisielle Norges engasjement i forhold til det siste årets krigsforbrytelser på Sri Lanka. Det mest konkrete i utenriksminister Gahr Støres tale i Stortinget 18. mars var at den rød-grønne regjeringen nå skal utlyse et internasjonalt anbud slik at privat firma er kan konkurrere om å lage en «uavhengig evaluering av fredsprosessen og Norges rolle.» (Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg i interpellasjonsdebatt i Stortinget 18. mars 2010.)

Rødt vil fortsatt etter evne støtte den tamilske frihetskampen. Rødt anerkjenner det tamilske folkets rett til selvbestemmelse og dermed retten til å opprette Tamil Eelam. Vi fortsetter arbeidet for at flere partier i Norge skal slutte seg til dette standpunktet. Ett av våre mål er at også Norge som stat skal anerkjenne tamilenes rett til selvbestemmelse.

På kort sikt krever vi at den norske regjeringa tar konkrete initiativer for at uavhengige observatører og hjelpearbeidere skal få komme inn i ALLE de leirene der tamiler fortsatt er innesperra.

Også norske politikere bør reise til Sri Lanka og helt konkret stille seg bak kravet om at alle leirene åpnes slik at uavhengige hjelpearbeidere kan yte hjelp og slik at uavhengige journalister kan vise verden den virkeligheten tamilene lever under nå.

Rødt ønsker dere alt godt i det videre arbeidet for det tamilske folkets rettigheter. Kampen for anerkjennelse av Tamil Eelam fortsetter!

Gratisarbeidende sykepleiere trenger støtte!

I går kveld måtte byråd Sylvi Listhaug (FrP) og direktør Bente Riis i Sykehjemestaten svare på spørsmål i bystyrets helse- og sosialkomite. Det ble en selsom forestilling.

Aller først: Takk til alle som har kommet med kommentarer og tips etter at Rødt 21. april stilte spørsmål i bystyret om Sykehjemsetatens bruk av gratisarbeidende sykepleiere. En av dere beskrev situasjonen godt: «0 kr. i timen kalles slaveri og jeg tror det er forbudt».

Byråd Listhaug gjentok i går at hun ikke visste noe om gratisarbeidende utenlandske sykepleiere før jeg ringte kontoret hennes onsdag 21. april. Hun fortalte at hun samme dag, men etter at hun hadde svart på mitt spørsmål i bystyrets spørretime, fikk vite at byrådets sentrale varslingsordning hadde mottatt en varsling om en slik sak fredag 16. april.

Helse- og sosialkomiteen fikk ikke vite når denne varslingen ble kjent for sykehjemsetatens direktør.

Men det er noe rart med rekkefølgen på hendelsene. Torsdag 15. april - altså dagen før byråd Listhaug sier at varslet ble mottatt - mottok avdelingsledere på sykehjem en svært konkret muntlig redegjørelse om hvordan de skulle forholde seg. De fikk blant annet vite navn og direktenummer til en ansatt i Utledningsdirektoratet som kunne gi dem råd. Hvem kan ha gitt instruks om dette på et så tidlig tidspunkt?

Jeg spurte derfor direktør Bente Riis om det kan være noen annen enn henne som har sendt ut en slik instruks og veiledning til institusjonssjefer i etaten hennes. Da jeg stilte dette spørsmålet, grep byråd Listhaug inn og bestemte at Riis ikke fikk lov til å svare.

Det ble ellers klart at både byråden og direktør Riis framstiller det som om dette er en lang rekke feil begått av underordnede i Sykehjemsetaten. De sier det er gjort feil, men feilene er gjort i god hensikt for å hjelpe personer som har henvendt seg enkeltvis og spurt om å få lov til å arbeide gratis. Det ser for meg ut som om byråd Listhaug bare vil ta de som befinner seg på bunnen i denne saken. Gratisarbeidet har blitt avvikla uten mer om og men. De som har tatt inn folk i sykehjemmene for å jobbe gratis får kritikk. Og det er ikke noen andre som har gjort noe feil, om vi skal tro byråden og direktøren.

Jeg er uenig i denne måten å «løse» saken på. Dette handler om at fillippinske sykepleiere som - i følge direktør Riis - har norsk lisens som hjelpepleiere, har arbeidet uten lønn og med en ordning der de «har kunne komme og gå som de selv ville».

Fillippinene utdanner svært mange sykepleiere. Myndighetene har som bevisst politikk at sykepleiere skal søke seg arbeid utenlands for å sende penger heim. Fillippinene har en velorganisert godkjenningsordning. Norge har på sin side et regelverk som er velkjent for de firmaene som arbeider seriøst med sykepleierimport etter at privat arbeidsformidling ble lovlig for nesten 10 år sia. Allerede 15. september 2000 bestemte daværende helseminister Tore Tønne at «det er arbeidsgivers ansvar å sørge for å forsikre seg om at utenlandsk helsepersonell har den språkkunnskapen som er nødvendig for å kunne utføre sin jobb forsvarlig». (Brev fra helseministeren til Statens Helsetilsyn 15.9.2000.)

Saken rundt gratisarbeidet inneholder fortsatt en del ubesvarte spørsmål:

• Er det sannsynlig at så mange fillipinske sykepleiere helt tilfeldig har funnet fram til «mellom fem og ti» kommunale sykehjem i Oslo hvor de så har tilbudt seg å arbeide gratis for å lære norsk?
• Er det sannsynlig at alt dette har foregått helt uten at noen har organisert dette og kanskje også tatt seg betalt for sine tjenester?
• Hva kan gjøres for å sikre at de som har arbeidet gratis, får betalt for det arbeidet de har utført?
• Og hva kan gjøres for å hindre at de nå bare blir tråkka på og gjort enda mer rettighetsløse enn de var da de arbeidet gratis?

Rødt kommer til å følge opp denne saken videre. Jeg oppfordrer også alle som kjenner noen av de som har blitt utsatt for dette til å hjelpe dem med råd om hvordan de skal komme seg videre, få seg norskopplæring og få ordna arbeidsforhold.

Rødt satt stopper for passtvang på Oslo-sykehjem

Det nærmer seg 1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag. 1. mai er en dag som handler om å sikre arbeidsfolks rettigheter. Nettopp det har Rødts bystyregruppe i Oslo jobba nokså konkret med den siste tida. Etter at det ble avslørt at flere sykehjem i Oslo hadde ansatt folk uten å betale lønn, skjedde det som ofte skjer i slike situasjoner: de ansatte ble straffet.

Mange sykehjemsansatte med utenlandsk bakgrunn ble utsatt for ubehageligheter kort tid etter forrige bystyremøte, der jeg stilte spørsmål om hvorvidt det er slik at et eller flere av Oslos sykehjem har ansatte uten arbeids- og oppholdstillatelse. På et av sykehjemmene fikk alle ansatte som ikke er norsk-norske, klar beskjed: Du skal i løpet av ei uke levere bekreftet kopi av passet ditt. Passkopien skal fra nå av ligge på personalmappa di. De som ikke er norske statsborgere skulle levere annen dokumentasjon i tillegg til passkopien.

Det saken dreide seg om var ganske enkelt å innføre pass-tvang på arbeidsplassen for alle som ikke er født og oppvokst som norske statsborgere.

Rødt vil ha slutt på at noen arbeider for Oslo kommune uten å få betalt for det. Vi veit ikke hva som egentlig har skjedd på de foreløpig seks sykehjemmene hvor en del personer har arbeidet gratis. Men vi godtar ikke at de uregelmessighetene som har skjedd, skal brukes til å foreta kollektiv avstraffelse av sykehjemsansatte som ikke er helnorske.

Derfor sendte Rødt et brev med en del spørsmål til byråd Listhaug onsdag 28. april. I dette brevet spurte vi blant annet om:

1. Når ble Sykehjemsetaten første gang kjent med påstander om at sykehjem hadde eller har hatt arbeidstakere uten oppholds- og arbeidstillatelse?

2. Hvor mange institusjoner ble orientert og bl.a. gitt navn på person de kunne rådføre seg med i UDI, og når ble denne informasjonen gitt?

3. Er byråden enig i at Oslo kommune har rett til å kreve innlevert bekreftet passkopi fra alle arbeidstakere med ikke-norsk bakgrunn på en kommunal arbeidsplass, slik at disse dokumentene for framtida blir oppbevart i hver arbeidstakers personalmappe?

4. Mener byråden at et slikt pass-krav mot alle arbeidstakere som ikke har hel-norsk bakgrunn, både er et klokt tiltak og et tiltak som er egna til å rette opp de problemer og de mangler som er avdekka i denne saken?

5. Rødt ber om å få oversendt kopi av den informasjonen i denne saken som har blitt sendt skriftlig (på papir eller som epost) til mellomledere i Sykehjemsetaten. (Vi forutsetter anonymisering/sladding dersom et dokument inneholder personopplysninger eller annen informasjon som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.)

6. Har byrådens undersøkelser så langt avdekket mangler i Sykehjemsetatens administrative oppfølging av ulike former for midlertidige ansettelser, og kan slike mangler i så fall ha medvirket til at sykehjem har hatt arbeidstakere uten arbeids- og oppholdstillatelse?

7. Når mottok Oslo kommune det varslet som byråden omtalte i sin presisering etter spørretimen i bystyret 21. april, og hvilke instanser ble etterpå gjort kjent med innholdet i varslet?

Bare noen timer etter at byråd Listhaug fikk dette brevet, ble en institusjonssjef som hadde innført «passtvang», innkalt. Institusjonssjefen fikk ordre om å rydde opp. Litt seinere fikk de som var avkrevd passkopier beskjed om at sjefen hadde gått fram på uriktig måte. Jeg veit ikke om hun ba hver enkelt om unnskyldning, men jeg har forstått at en del av de som hadde blitt tråkka på, syntes at de hadde fått en viss oppreisning.

Rødt venter fortsatt på svar fra byråd Listhaug. Vi skal følge opp denne saken videre. Jeg vil også benytte anledninga til å takke alle dere som har sendt oss nye tips allerede. Vi trenger konkret informasjon for å få begrensa den utnyttinga som utenlandske arbeidstakere utsettes for på sykehjemmene i Oslo.

Gratulerer med dagen 1. mai!

NrK Østlandssendingen: Jobbet gratis på sykehjem i Oslo

En forunderlig spørretime

I bystyrets spørretime onsdag 21. april, sa jeg i fra om at Rødt er kjent med påstander om at et sykehjem i Oslo har hatt arbeidstakere uten arbeidstillatelse. Omfanget skal være slik at politianmeldelse er aktuelt. Jeg ba byråd Sylvi Listhaug (FrP) gjøre rede for om et sykehjem har kommet i kontrollmyndigheters søkelys på grunn av denne type lovbrudd.

Jeg sa også i fra at Rødt sjølsagt er klar over at det i en slik sak er opplysninger som ikke bør omtales offentlig, især dersom politietterforsking kan bli aktuelt. Men når mye mer informasjon enn det jeg har nevnt her, i løpet av siste uka ble spredd til mange personer, er det etter Rødts syn både urimelig og uakseptabelt at bystyret skal være uinformert. Og viss informasjonen Rødt har fått er feil, er det enda viktigere med klar tale fra byråden for å stanse rykter som ellers spres raskt. Rødt skal i så fall med glede bidra etter evne til å stoppe usanne påstander.

Et par timer før bystyremøtet hadde jeg varsla byråd Listhaugs kontor om at jeg kom til å spørre om dette. Gjorde det slik for at hun skulle ha tid til å forberede seg.

Likevel svarte byråd Listhaug bare at hun kun kjente saken ut fra de opplysninger hun hadde fått gjennom mitt spørsmål. Hun sa at hun hadde bedt Sykehjemsetaten sette i gang undersøkelser.

Jeg ble svært forundra over dette svaret.

Litt seinere i bystyremøtet – det vil si etter at spørretimen var slutt – ba byråd Listhaug om å få ordet for å komme med det hun kalte «en presisering». Da sa hun at kommunens varslingsordning nylig har mottatt et varsel om et forhold av den typen som jeg hadde stilt spørsmål om. Byråd Listhaug hevdet at hun selv først hadde fått vite om dette etter at hun hadde gitt sitt første svar i spørretimen. Hun forsikra at saken vil bli fulgt opp.

Rødts bystyregruppe vil gjerne ha mer informasjon om hva dette kan være. Det KAN være bare et løst rykte, og da bør det stoppes. Men det KAN også være snakk om at bakmenn organiserer et opplegg for å berike seg sjøl på å «hjelpe» personer uten arbeidstillatelse til å få seg arbeid og ei viss inntekt.

Viss du veit noe, så si gjerne i fra til: erfolk@online.no eller bystyregruppas epost: rodt@oslobystyre.no eller Rødts gruppekontor på Rådhuset: 23 46 19 21.

Ikke godta at likelønnskravet blir skusla bort enda en gang!

Jeg vil gjerne oppfordre folk til å støtte den nye likelønnskampanjen til Rød Ungdom. De seier det enkelt: «Mamma fortjener likelønn». Kampanja fungerer på den måten at man laster opp et bilde av seg sjøl på http://likelonn.sosialisme.no/ for å vise støtte til kravet. Gjør det! Send kampanja videre til venner og kjente!

Likelønn er det rettferdige kravet som mange rikspolitikere snakker om. Med gjør ikke annet med enn å snakke - i år etter år etter år.

Og her der det ikke stor forskjell på mannlige og kvinnelige rikspolitikere.

7. mars 1995 – det vil si for drøyt 15 år sia, retta tre av kvinnefagforbunda ei utfordring til noen av de sentrale kvinnelige rikspolitikerne. Arbeiderpartiets Grethe Fossum og SVs Kristin Halvorsen var blant kvinnene som smilende tok i mot utfordringa i Dagsrevyen kvelden før den internasjonale kvinnedagen. Grethe Fossum var komiteleder for lønns- og likestillingssaker i Stortinget og svarte på vegne av flere stortingskvinner.

Utfordringa fra de tre kvinnefagforbunda slutta slik: «Det koster ½ prosent av brutto nasjonalproduktet. Kvinnene utgjør 64 prosent av arbeidstakerne i offentlig sektor. Lønnsdiskriminering er kjønnsdiskriminering. Fra vilje til handling nå!»

Grethe Fossum var klinkende klar da hun ved hjelp av Dagsrevyen ga sitt og Arbeidarpartiets svar til alt folket: «Jeg syns det er en flott utfordring - og det er på tide at vi tar den nå».

Men Fossum og de øvrige i Stortinget stemte NEI da jeg på vegne av RV (i dag Rødt) fremma forslag i Stortinget 17. november 2005 om å bevilge det beskjedne beløpet som trengtes for i det minste å fjerne det meste av de kjønnsbestemte lønnsforskjellene i stat og kommune.

15 år har gått. Kampen for likelønn fortsetter både i offentlig og privat sektor.

De politikerne og de fagforbundslederne som unnlater å bidra til en felles front mot offentlige og private arbeidsgiveres NEI til likelønn, bør bli oversvømt av protester.

Bli med på Rød Ungdoms kampanje! Ta den som ei oppmuntring til fortsatt kamp for likelønn!

Oslo-byrådets dobbeltspill i Spania

Bystyrehøringa i Oslo om eldrebyråd Sylvi Listhaugs (Frp) spaniaprosjekt reiser spørsmålet om norsk dobbeltspill er en av grunnene til at 30 mill. eldreomsorgskroner gikk tapt.

For fem år siden fikk direktøren i det kommunale foretaket Omsorgsbygg oppdraget med å lede prosjektet. Sykehjem i Spania skulle bli flaggskipet i Frps framtidsrettete eldreomsorg. Og direktør Clausen kjente Spania. Han var eiendomsdirektør i Bærum da de bygde sitt sykehjem i Altea.

Direktør Clausen søkte straks om å få leie inn Thor Torp. Han hadde vært Bærums prosjektleder i Spania. Nå var Torp utviklingsdirektør i Oslos Undervisningsbygg. I søknaden om innleie skrev Clausen at

«Bærum kommune investerte i sin tid betydelige summer på å bygge opp kompetanse og nettverk rundt Torp, noe det nå synes naturlig at Oslo kommune trekker fordel av.»

Direktøren i Undervisningsbygg sa ja. Leieprisen var 950 kroner timen pluss moms. Men fordi direktøren aldri sendte regning, ble sykehjemsprosjektet delvis finansiert over Oslos skolebudsjett.

Torp brukte de to første Spania-reisene i mai 2005 til å aktivisere nettverket sitt. Etterpå beskrev han forretningsmannen Per Svensson som en «døråpner» for byrådets videre arbeid i Altea. Han nevnte ikke at Svensson i flere år hadde vært i spansk riksrevisjons (Syndic de Comptes) søkelys p.g.a. manglende regnskap for millioner i offentlig støtte.

Nettverket var bygd opp rundt Svenssons nære forhold til politikere i Partido Popular (PP), høyrepartiet som hadde styrt Altea i mange år. Varaordfører Jacinto Mulet var viktigst.

Mens Bærum kjøpte ei regulert tomt nær sentrum, oppfordra Svensson Oslo til å satse på ei ubebyggelig landbrukstomt uten veiatkomst utenfor byen. Samtidig planla han selv å bygge ungdomsboliger på samme sted. I juli 2005 orienterte han Oslo om at Torp hjalp til å utvikle det private prosjektet hans.

Sosialministeren i Valencia sa ja da Svensson og Altea-ordføreren la fram prosjektet for henne. Svensson rapporterte dette til Oslo og påpekte at ministeren ble enda mer interessert da de fortalte «om muligheten for at Oslo ville foreslå et prosjekt basert på samme modell, hvor det også vil bli bygget 50 ungdomsboliger». Slik blandet døråpner Svensson sine private bissnissplaner med Oslo-byrådets sykehjemsprosjekt. Sosialministeren hadde grunn til å tro at ungdomsboliger og sykehjem var to sider av samme sak.

Samtidig oppsto et lite problem da en Madrid-advokat, som sto for salget av ei av tomtene, krevde «svarte penger». Her mente Svensson at ungdomsboligene ville være til hjelp:

«Siden Altea kommune (les: PP) har stor interesse av ungdomsboligene (som de sikkert ønsker å fordele innen kommunevalget i 2007), vil de være med på å finne smidige løsninger.»

Betalinga ble ordnet på smidigste vis, med et «hvitt» og momsfritt honorar på drøyt 1,1 million kroner, i stedet for «svarte penger». Men Alteas politikere så snart at ungdomsboligene bare var Per Svenssons tankespinn. PP fikk ingen drahjelp til 2007-valgkampen.

Byråd Listhaug svarte ikke da jeg i høringa spurte om de luftige ungdomsboligene kan ha skada Oslos samarbeid med Altea kommune.

Og dobbeltspillet stoppet ikke der. I september 2005 leide direktør Clausen inn en annen aktør fra Bærum-nettverket, en norsktalende Madrid-advokat. Hun har til nå mottatt 2,7 millioner kr. fra Oslo.

Hun meldte etter kort tid at Svenssons nære venn, varaordfører Mulet, rådet henne til å lage en beskrivelse som på en «pen måte» kunne gjøre Oslos prosjekt «attraktivt og interessant» for Altea.

I rapporten beskrev hun «arbeidsfeltene for de tjenestene Oslo byråd vil bidra med.» Advokaten delte Oslo-sykehjemmets framtid i tre faser og skrev at byrådet i den tredje fasen vil avlaste spansk eldreomsorg og ta seg av utflyttede skandinaver bosatt i Spania:

«Oslo byråd fant da ut at Altea-prosjektet kunne inkludere hjelpetjenester til de eldre nordmenn og/eller skandinaver som bor i området og som ikke ønsker å vende hjem til Norge når de trenger hjelp i dagliglivet. Oslo byråd er klar over de vanskelighetene håndteringen av dette assistansenivået vil påføre deres spanske kolleger.»

Dette var egnet til å gi spanske lokalpolitikere forhåpninger.

Men byråd Listhaug orienterte ikke Oslos bystyre om denne – fra spansk synsvinkel – løfterike planen. Derfor spurte jeg henne om denne faseplanen bare var «lokkemat» for Altea-politikerne. Oslo trengte jo drahjelp fra Altea for «å finne smidige løsninger» og få lov til å bygge på den ubebyggelige tomta på Monte Molar. I høringa svarte byråd Listhaug bare at «dette vet jeg ingenting om.»

Både Svenssons ungdomsboliger og Oslo-finansiert eldreomsorg for utflyttede skandinaver i Altea, var luftige påfunn som Oslo bystyre ikke fikk vite om. Dobbeltspillet blir ikke mindre alvorlig fordi om Frps mest sentrale spiller sier hun var uvitende.

Flaggskipet i Frps nye eldreomsorg ble bare et luftslott som Oslos skattytere måtte betale 30 millioner kroner for.

En av lærdommene er kanskje at kommunalt samarbeid over landegrensene ikke bør bygges på dobbeltspill og betalte nettverk?

På trykk i Kommunal Rapport 15. april 2010.

Byråd Listhaug ble advart

Etter bystyre-høringa er tida inne for å vurdere om eldrebyråd Sylvi Listhaug kunne ha hindra Oslos pengesløsing i Spania.

Før kommunevalget i 2003 erklærte FrPs gruppeleder i Oslo at «Eldreomsorgen skal bli så god at dette er siste gang det er nødvendig å ha dette som valgkampsak.» Etter valget hadde byråd Eckbo og byrådssekretær Listhaug fire år til å løse oppgaven.

For å forbedre egen eiendomsforvaltning oppretta byrådet samtidig de kommunale foretakene Undervisningsbygg og Omsorgsbygg.

Eckbo og Listhaug ba Omsorgsbygg-direktør Clausen planlegge sykehjem i Spania. Det skulle bli flaggskipet i FrPs framtidsretta eldreomsorg. Clausen hadde stått i spissen da Bærum bygde sykehjem i Altea og var rette mann for oppgaven.

Nettverk i Spania

Clausen søkte søsterbedriften Undervisningsbygg om utleie av deres utviklingsdirektør som hadde vært Bærums prosjektleder i Altea. I søknaden skrev Clausen at:

«Bærum kommune investerte i sin tid betydelige summer på å bygge opp kompetanse og nettverk rundt Torp, noe det nå synes naturlig at Oslo kommune trekker fordel av.»

Torp reiste straks til Altea for å aktivisere nettverket. Etter den andre Spania-turen i mai 2005 meldte han til byrådsavdelingen at forretningsmannen Per Svensson var en nøkkelperson som døråpner. Ikke et ord om at spansk riksrevisjon pusta Svensson i nakken p.g.a. millioner i offentlig støtte uten å levere regnskap.

Svenssons store ressurs var et tillitsfullt forhold til politikere i Partido Popular (PP), høyrepartiet som styrte Altea. Han anbefalte kjøp av to ubebyggelige landbrukstomter på Monte Molar - en åsrygg utafor Altea og la ikke skjul på at hans eget selskap også ville bygge ungdomsboliger der, om han bare fikk Oslo med på laget.

Nesten fem år og 30 millioner seinere, har byråd Listhaug ingen byggetillatelse. Oslos eldreomsorg får ikke det tapte tilbake. Men for å hindre gjentaking, må vi må ha klarhet i hvorfor først Eckbo og så Listhaug avviste advarsler og feilinformerte bystyret.

Høsten 2005 kom en norsk lege fra Altea til Oslo for å advare Oslos eldrebyråd. Han leverte en skriftlig redegjørelse om problemene med ubebyggelig landbrukstomt. Byråden sørga for at redegjørelsen ikke ble journalført. En advarsel, fra Trondheims kommunaldirektør fikk samme skjebne. FrP-byrådene ble også advart av partifeller.

Hjelp til Partido Popular før 2007-valget

Før tomtekjøpet krevde en Madrid-advokat, som hadde påtatt seg å selge ei av tomtene, «svarte penger». Oslo betalte «honoraret» på drøyt 1,1 million kr. Advokaten behøvde ikke en gang å sende regning først.

«Døråpner» Svenssons rolle ble godt synlig da. Han ga råd til Oslo om hvordan betalinga kunne «ordnes», og påstod at hans private prosjekt ville være til hjelp:

«Siden Altea kommune [les:PP] har stor interesse av ungdomsboligene (som de sikkert ønsker å fordele innen kommunevalget i 2007), vil de være med på å finne smidige løsninger.»

Mens Alteas politikere ble klar over at ungdomsboligene bare var Svenssons tankespinn, var Oslo bystyre uvitende. Dokumentene ble først journalført i 2010, da Listhaug måtte bøye av for gjentatte innsynskrav.

Tilbød å avlaste spansk eldreomsorg

Arroganse i Altea og hemmelighold i Oslo har vært byråd Listhaugs oppskrift. Ett eksempel illustrerer dette:

Madrid-advokaten Carmen Sanz ble tidlig innleid tidlig. Høsten 2005 meldte hun til Oslo at Alteas varaordfører anbefalte henne å lage en beskrivelse som på en «pen måte» kunne gjøre Oslos prosjekt «attraktivt og interessant» for Altea.

Rapporten hun laga, inneholdt løfte om at Oslo i framtida vil avlaste spansk eldreomsorg når det gjelder utflytta skandinaver bosatt i Spania:

«Oslo byråd fant da ut at Altea-prosjektet kunne inkludere hjelpetjenester til de eldre nordmenn og/eller skandinaver som bor i området og som ikke ønsker å vende hjem til Norge når de trenger hjelp i dagliglivet. Oslo byråd er klar over de vanskelighetene håndteringen av dette assistansenivået vil påføre deres spanske kolleger.»

Byråd Listhaug, som overtok etter Eckbo i januar 2006, nevnte ikke dette løftet da byrådet la fram Altea-prosjektet for Oslo bystyre. I Altea-høringa spurte jeg derfor om løftene bare var «lokkemat» for Altea-politikerne. Byrådet trengte jo deres drahjelp for å få lov til å bygge på den ubebyggelige tomta.

Byråd Listhaug avfeide også dette spørsmålet med at «dette vet jeg ingenting om.»

Listhaugs brudd på plikten til å informere bystyret er også grove. Med journalføring i 2010 av 150 gamle, hemmeligholdte dokumenter, stiller hun i en særklasse blant byråder som har brutt loven.

En som ble advart så grundig og svikta så ofte, kan ikke gjemme seg bak ord om uvitenhet.

På trykk i VG 14. april 2010.

Det er nok nå, Strøm-Erichsen!

I Groruddalen omtales 17. februar 2010 som «den svarte onsdagen». Bystyret vedtok da at Alna skal bli liggende i rør under godsterminalen på Alnabru. Styret i Oslo Universitetssykehus vedtok å legge ned Aker sykehus.

Tillitsvalgte i transportsektorens nøkkelbedrifter på Alnabru, Nyland og Grorud sier at «bunnen faller ut av helsetilbudet i Groruddalen om Aker sykehus legges ned.» De sier også at «vedtaket er en konsekvens av helsepolitisk sentralisering uten bærekraft.»

En liten kikk på forutsetningene for Stortingets vedtak om Nye Ahus i 2003, viser hvor rett de tillitsvalgte har. Stortinget forutsatte da at folketallet i opptaksområdet for Nye Ahus– medregna tre bydeler i Groruddalen – skulle være 465 000 i 2015.

Men alt nå har folketallet passert 460 000. Dagens prognoser fra Statistisk sentralbyrå sier at folketallet i dette området øker til 499 000 i 2015 og videre til 603.500 i 2030.

Viss Aker legges ned, vil Ahus om 20 år ha ansvaret for 138.500 flere enn Stortinget forutsatte i 2003! Helsepolitisk sentralisering uten bærekraft er et mildt uttrykk.

Folketallet forventes å øke også i bydelene Grorud, Stovner og Alna der det i dag bor 102 000. Viss Aker sykehus opprettholdes med ansvar for bl.a. disse bydelene, vil nye Ahus i 2030 likevel ha ansvar for en befolkning som er litt større enn sykehuset er bygd for.

Sykehusdirektør Hatlen og styret i Oslo Universitetssykehus mangler 10 milliarder som må investeres de nærmeste åra viss de skal avvikle Aker. De gambler med Oslo-folks helse og kalkulerer med at den rødgrønne regjeringa vil gi tilgi dem bare de får lagt ned Aker.

Det er nok nå, helseminister! Oppretthold Aker sykehus!

Tallene er oppdatert 29. mars 2010.

Akers Avis Groruddalen: Forbereder seg til ministermøte

Nå kan vi avsløre byrådets spanske dobbeltspill

Bystyrehøringa om byråd Listhaugs spanske sykehjemsprosjekt onsdag 17. mars innleder en ny etappe i den opprullinga av saken som starta med forsiktige spørsmål fra Rødt 8. mai i fjor. Her er et sammendrag av en del av sakens nye momenter.

Byrådets dobbeltspill overfor bystyrene i Altea og Oslo fortjener en særskilt omtale.

Våren 2005 bestemte daværende byråd Margaret Eckbo seg for å satse på direktør Jan-Egil Clausen i Omsorgsbygg Oslo KF (kommunalt foretak) for å få bygd et sykehjem for Oslo-folk i Spania. Byrådet mente direktør Clausen var rette mann. Han var jo eiendomsdirektør i Bærum da Bærum bygde sitt sykehjem i Altea. Ingen la vekt på at Bærum etter dette prosjektet hadde politianmeldt sin egen prosjektleder i Altea. En rapport fra Kommunerevisjonen i Bærum var grunnlaget for anmeldelsen som politiet henla.

Våren 2005 var også Bærums tidligere prosjektleder Thor Torp på plass i ny jobb. Nå var han utviklingsdirektør i Undervisningsbygg Oslo KG. Dette er et av de andre eiendomsselskapene som byrådet – med støtte av KrF, V og SV – oppretta for å profesjonalisere Oslo kommunes behandling av eiendomskjøp og eiendomsforvaltning.

Thor Torps nettverk i Spania

Da han fikk Spaniaoppdraget fra byrådet, henvendte Omsorgsbygg-direktør Clausen seg straks seg til sin direktør-kollega i Undervisningsbygg. Han ville leie Thor Torp til utviklingsoppdrag i Spania:

«I tillegg til Torps erfaring med prosjektutvikling i Spania er også det personlige nettverket som ble bygd opp rundt Torp av stor betydning i forbindelse med utviklingen av et rehabiliteringsprosjekt for Oslo kommune. Bærum kommune investerte i sin tid betydelige summer på å bygge opp kompetanse og nettverk rundt Torp, noe det nå synes naturlig at Oslo kommune trekker fordel av.»

I høringa ba jeg Clausen beskrive dette nettverket i Spania litt nærmere. Men han sa ikke ett ord om det temaet. Hadde visst vondt for å huske.

På sin første reise til Altea 5. mai 2005 tok Thor Torp kontakt med nordmannen Per Svensson og varaordfører Jacinto Mulet i Altea. Overfor byrådet beskrev Torp denne Svensson som en utmerka døråpner. Fra mai 2005 fikk Svensson 100 euro per time for det arbeidet han utførte for Oslo. I Spania hadde Svensson da i flere år vært i den offentlige revisjonens søkelys fordi et av firmaene hans mottok millioner i offentlig støtte uten å levere regnskap.

Per Svensson, som har vært involvert i både vellykka og mislykka eiendomsprosjekter i Altea-området, hadde egne planer for den landbrukstomta oppe på Monte Molar som byrådet i Oslo nå har brukt 30 millioner kroner på. Gjennom et av sine egne selskaper planla han bygging av ungdomsboliger. I juli rapporterte han til Oslo om hvordan Thor Torp hjalp han med å forbedre tegningene for dette prosjektet.

Og han gjorde mer enn å lage tegninger: 20. juli 2005 reiste Per Svensson og ordfører Ortiz i Altea til Valencia for å møte sosialministeren i den regionale regjeringa. Svensson la fram Monte Molar-planene for henne. Dagen etter rapporterte han til Oslo at han hadde fått sosialministerens ja. Dermed hadde døråpner Svensson blanda sammen sine egne private businessplaner med Oslo kommunes sykehjemsprosjekt.

Høringa på onsdag ga ikke noe svar på hvor mye daværende byråd Eckbo og hennes byrådssekretær Listhaug visste om dette. Begge var preget av hukommelsestap.

Skulle hjelpe Partido Popular før 2007-valget

Samtidig oppstod det et lite problem fordi Madrid-advokaten Luis Hurtado som hadde påtatt seg å selge ei av tomtene på Monte Molar, ville ha det Svensson kalte «svarte penger». Advokat Hurtado hadde skriftlig avtalt med tomteselgerne at de skulle slippe å betale det meglerhonoraret på 3-5 % som er vanlig i Spania. (Rødt har kopi av kontrakten.) Derfor krevde han at tomtekjøper Oslo kommune skulle betale et honorar til han i tillegg til kjøpesummen.

Vi veit i dag at dette «honoraret» ble på drøyt 1,1 million kroner og at Oslo kommune betalte uten en gang å få den avtalte fakturaen fra advokat Hurtado.

I en e-post til Oslo 16. august 2005 drøfter Per Svensson måter å ordne dette på. Og da kommer han tilbake til Ungdomsboligene som han sjøl planlegger i tilknytning til sykehjemsprosjektet:

«Siden Altea kommune har stor interesse av ungdomsboligene (som de sikkert ønsker å fordele innen kommunevalget i 2007), vil de være med på å finne smidige løsninger.»

Verken tidligere byråd Eckbo eller byråd Listhaug kunne i høringa svare da jeg spurte dem om de mente dette dobbeltspillet kunne ha påvirka Altea kommunes holdning til Oslo-prosjektet. Kan det tenkes at Alteas politikere ble litt mindre innstilt på «smidige løsninger» da det viste seg at ungdomsboligene ikke var stort mer enn tankespinn og vakre tegninger fra Per Svenssons arkitekt?

Byrådet tilbød også å avlaste spansk eldreomsorg i framtida

Men dobbeltspillet overfor spanske politikere stoppa ikke der.

I september 2005 leide direktør Jan-Egil Clausen inn Madrid-advokaten Carmen Sanz som juridisk rådgiver. De avtalte muntlig en timepris på 170 euro, eller 1360 kroner. Hun har til nå fått utbetalt 2,7 millioner kroner. Med unntak av de tre første månedene i 2005 og den regninga hun har sendt i 2010, er regningene hennes uten vedlagte timelister.

I oktober rapporterte hun til Oslo om at også hun hadde snakka med varaordfører Jacinto Mulet. Døråpner Svensson hadde jo som nevnt kopla inn Mulet allerede i begynnelsen av mai. Det må ha gått litt kjapt i svingene for Advokat Sanz som noe kronglete ordla seg slik:

«Mullet foreslår å presentere ein skrifteleg dokument der prosjektet blir beskriva, fortalt på ein pen måte, for å gjere det attraktiv og interesant og for å forklare kvifor or kor ein fin den sosiale interesse av dette. Nokken teikning kan også bli vedlagde. Men denne skal vere meir ein ’literatur’ dokument.»

Og det viser seg at advokat Sanz har laga et slikt dokument. Etter ordlyden å dømme skriver hun på vegne av byrådet. Hennes prosjektnotat til Altea kommune er datert desember 2005. I dette dokumentet gir advokat Carmen Sanz mellom anna: «en summarisk oversikt over arbeidsfeltene for de tjenestene Oslo byråd vil bidra med, og brukerne av tjenestene.»

Hun deler inn Monte Molar-sykehjemmets framtid i tre faser.

Om den tredje fasen skriver hun at byrådets sykehjem da kan avlaste spansk eldreomsorg når det gjelder omsorg og pleie for skandinaver som har flytta ut og bosatt seg i Spania :

«Oslo byråd fant da ut at Altea-prosjektet kunne inkludere hjelpetjenester til de eldre nordmenn og/eller skandinaver som bor i området og som ikke ønsker å vende hjem til Norge når de trenger hjelp i dagliglivet. Oslo byråd er klar over de vanskelighetene håndteringen av dette assistansenivået vil påføre deres spanske kolleger.»

Dette var et et løfte om at Oslo kan overta en del av ansvaret for eldreomsorg for skandinavar bosatt i Altea-området. Et slikt løfte var utvilsomt egna til å gjøre prosjektet attraktivt for Altea kommune, for å bruke varaordførar Jacinto Mulets ord. Men byråd Listhaug har ikke sagt et ord om dette til Oslo bystyre!

I høringa på onsdag leste jeg opp oversatte utdrag fra dette dokumentet og spurte byråd Sylvi Listhaug om hvorfor hun ikke orienterte bystyret i Oslo om denne tredelte faseplanen. Jeg spurte henne om faseplanen bare var ment som «lokkemat» for Altea-politikerne for at de skulle bli med på å «å finne smidige løsninger» i forbindelse med søknaden om å få tillatelse til å bygge på den landbruksregulerte tomta på Monte Molar.

Byråd Listhaug hadde ikke noe svar. Hun så nokså rådvill ut da hun til slutt prøvde seg med at «dette vet jeg ingenting om.»

Rødts bystyregruppe vil fortsette arbeidet med å finne ut av det som byråd Listhaug angivelig er helt uvitende om. Dette handler ikke bare om at 30 eldreomsorgsmillioner er sløst bort. Det viktigste er å få til en så grundig oppvask at framtidige byråder blir mindre frista til å gjøre noe som likner på det byråd Sylvi Listhaug har gjort.

Bygge uten byggetillatelse?

La oss avslutte med et av de små sløseri-eksemplene: Våren 2008 hadde Oslo fortsatt ingen byggetillatelse. Fra «rådgivere» i det kostbare spanske nettverket fikk byrådet og Omsorgsbygg da en anbefaling om at det går an å starte bygging uten å ha byggetillatelse. Det går an å påberope seg det noen kalte «den som tier den samtykker»-prinsippet. Dette skulle visstnok være en del av spansk lov!

Det nye styret i Omsorgsbygg, med BAHR-advokat Stig Bech som leder, syntes dette var så interessant at de leide inn enda et spansk advokatfirma for å utrede om det er lurt å starte bygging uten å ha byggetillatelse! Advokatfirmaet Perez de Lorca brukte ikke lang tid før de leverte svaret: Det er IKKE lurt å bygge uten byggetillatelse. Den som gjør det kan blant annet bli bøtelagt. Denne utredninga kosta Oslos skatteytere 208 000 kroner.

Bilder av nettverket

Byråd Listhaugs spanske sykehjemskatastrofe kommer til å rulle videre i lang tid. I VG 20. mars kan vi lese om nye detaljer vedrørende utbetalingene av 5,6 millioner kroner til Magnus Dahlberg, en av aktørene i det spanske nettverket rundt Thor Torp som Bærum kommune i sin tid investerte betydelige summer i.

Da jeg var i Altea i desember fikk jeg kopier av en rekke bilder Spaniapostens redaktør Kim Ammouche tok av en del av personene som i følge Jan-Egil Clausen utgjorde et nettverk rundt Thor Torp. Bildene ble tatt på Bærumssykehjemmet i 2002 og redaktør Ammouche hadde heldigvis tatt vare på dem.

VG offentliggjør nye detaljer i én sak som berører dette nettverket: Det handler om hvordan daværende direktør Jan-Egil Clausen brøt lov om offentlige anskaffelser og hjalp Magnus Dahlberg til å få utbetalt 5,6 millioner kroner for «prosjekt- og byggeledelse.» Til VG sier Clausen at han aldri hadde veksla et ord med Dahlberg før de starta arbeidet med Oslos sykehjem i 2005. De har åpenbart forholdt seg tause da de ble avbilda side ved side under åpninga av Bærums sykehjem i februar 2002:

2002:Axla Consulting-sjef Magnus Dahlberg til venstre i brun skjorte. Ved siden av ham står tidl. Omsorgsbygg-sjef Jan-Egil Clausen i blå skjorte og solbriller. Foto: Kim Ammouche, Spaniaposten.

Jeg håper denne nye avsløringa i VG fører til at både Kommunerevisjonen og Oslo-politiet tar alvorlig fatt i rapporten og anmeldelsen om Clausen-Dahlberg-saken som de i fjor høst mottok fra Rødts bystyregruppe.

Referatet fra høringa vil foreligge ferdig utskrevet om noen uker.

Lytt til innslag hos P4: – Byården bør gå

TV2 Nyhetene: Sykehjemsskandalen: – Jeg har ansvaret

Nettavisen: Ville bygge sykehjem uten tillatelse

Spaniaposten: Nekter å ha mottatt “kickback”

Spaniaposten: Oslo kommunes Alteaprosjekt: Lovbrudd og hemmelighold

NRK Østlandssendingen: Overtalt til sykehjem i Spania