Erling Folkvord

Arkiv for ukategorisert-kategorien

Nå kan vi avsløre byrådets spanske dobbeltspill

1 Comment »

mars 20th, 2010 Posted 01:23

Bystyrehøringa om byråd Listhaugs spanske sykehjemsprosjekt onsdag 17. mars innleder en ny etappe i den opprullinga av saken som starta med forsiktige spørsmål fra Rødt 8. mai i fjor. Her er et sammendrag av en del av sakens nye momenter.

Photobucket

Byrådets dobbeltspill overfor bystyrene i Altea og Oslo fortjener en særskilt omtale.

Våren 2005 bestemte daværende byråd Margaret Eckbo seg for å satse på direktør Jan-Egil Clausen i Omsorgsbygg Oslo KF (kommunalt foretak) for å få bygd et sykehjem for Oslo-folk i Spania. Byrådet mente direktør Clausen var rette mann. Han var jo eiendomsdirektør i Bærum da Bærum bygde sitt sykehjem i Altea. Ingen la vekt på at Bærum etter dette prosjektet hadde politianmeldt sin egen prosjektleder i Altea. En rapport fra Kommunerevisjonen i Bærum var grunnlaget for anmeldelsen som politiet henla.

Våren 2005 var også Bærums tidligere prosjektleder Thor Torp på plass i ny jobb. Nå var han utviklingsdirektør i Undervisningsbygg Oslo KG. Dette er et av de andre eiendomsselskapene som byrådet – med støtte av KrF, V og SV – oppretta for å profesjonalisere Oslo kommunes behandling av eiendomskjøp og eiendomsforvaltning.

Thor Torps nettverk i Spania

Da han fikk Spaniaoppdraget fra byrådet, henvendte Omsorgsbygg-direktør Clausen seg straks seg til sin direktør-kollega i Undervisningsbygg. Han ville leie Thor Torp til utviklingsoppdrag i Spania:

«I tillegg til Torps erfaring med prosjektutvikling i Spania er også det personlige nettverket som ble bygd opp rundt Torp av stor betydning i forbindelse med utviklingen av et rehabiliteringsprosjekt for Oslo kommune. Bærum kommune investerte i sin tid betydelige summer på å bygge opp kompetanse og nettverk rundt Torp, noe det nå synes naturlig at Oslo kommune trekker fordel av.»

I høringa ba jeg Clausen beskrive dette nettverket i Spania litt nærmere. Men han sa ikke ett ord om det temaet. Hadde visst vondt for å huske.

På sin første reise til Altea 5. mai 2005 tok Thor Torp kontakt med nordmannen Per Svensson og varaordfører Jacinto Mulet i Altea. Overfor byrådet beskrev Torp denne Svensson som en utmerka døråpner. Fra mai 2005 fikk Svensson 100 euro per time for det arbeidet han utførte for Oslo. I Spania hadde Svensson da i flere år vært i den offentlige revisjonens søkelys fordi et av firmaene hans mottok millioner i offentlig støtte uten å levere regnskap.

Per Svensson, som har vært involvert i både vellykka og mislykka eiendomsprosjekter i Altea-området, hadde egne planer for den landbrukstomta oppe på Monte Molar som byrådet i Oslo nå har brukt 30 millioner kroner på. Gjennom et av sine egne selskaper planla han bygging av ungdomsboliger. I juli rapporterte han til Oslo om hvordan Thor Torp hjalp han med å forbedre tegningene for dette prosjektet.

Og han gjorde mer enn å lage tegninger: 20. juli 2005 reiste Per Svensson og ordfører Ortiz i Altea til Valencia for å møte sosialministeren i den regionale regjeringa. Svensson la fram Monte Molar-planene for henne. Dagen etter rapporterte han til Oslo at han hadde fått sosialministerens ja. Dermed hadde døråpner Svensson blanda sammen sine egne private businessplaner med Oslo kommunes sykehjemsprosjekt.

Høringa på onsdag ga ikke noe svar på hvor mye daværende byråd Eckbo og hennes byrådssekretær Listhaug visste om dette. Begge var preget av hukommelsestap.

Skulle hjelpe Partido Popular før 2007-valget

Samtidig oppstod det et lite problem fordi Madrid-advokaten Luis Hurtado som hadde påtatt seg å selge ei av tomtene på Monte Molar, ville ha det Svensson kalte «svarte penger». Advokat Hurtado hadde skriftlig avtalt med tomteselgerne at de skulle slippe å betale det meglerhonoraret på 3-5 % som er vanlig i Spania. (Rødt har kopi av kontrakten.) Derfor krevde han at tomtekjøper Oslo kommune skulle betale et honorar til han i tillegg til kjøpesummen.

Vi veit i dag at dette «honoraret» ble på drøyt 1,1 million kroner og at Oslo kommune betalte uten en gang å få den avtalte fakturaen fra advokat Hurtado.

I en e-post til Oslo 16. august 2005 drøfter Per Svensson måter å ordne dette på. Og da kommer han tilbake til Ungdomsboligene som han sjøl planlegger i tilknytning til sykehjemsprosjektet:

«Siden Altea kommune har stor interesse av ungdomsboligene (som de sikkert ønsker å fordele innen kommunevalget i 2007), vil de være med på å finne smidige løsninger.»

Verken tidligere byråd Eckbo eller byråd Listhaug kunne i høringa svare da jeg spurte dem om de mente dette dobbeltspillet kunne ha påvirka Altea kommunes holdning til Oslo-prosjektet. Kan det tenkes at Alteas politikere ble litt mindre innstilt på «smidige løsninger» da det viste seg at ungdomsboligene ikke var stort mer enn tankespinn og vakre tegninger fra Per Svenssons arkitekt?

Byrådet tilbød også å avlaste spansk eldreomsorg i framtida

Men dobbeltspillet overfor spanske politikere stoppa ikke der.

I september 2005 leide direktør Jan-Egil Clausen inn Madrid-advokaten Carmen Sanz som juridisk rådgiver. De avtalte muntlig en timepris på 170 euro, eller 1360 kroner. Hun har til nå fått utbetalt 2,7 millioner kroner. Med unntak av de tre første månedene i 2005 og den regninga hun har sendt i 2010, er regningene hennes uten vedlagte timelister.

I oktober rapporterte hun til Oslo om at også hun hadde snakka med varaordfører Jacinto Mulet. Døråpner Svensson hadde jo som nevnt kopla inn Mulet allerede i begynnelsen av mai. Det må ha gått litt kjapt i svingene for Advokat Sanz som noe kronglete ordla seg slik:

«Mullet foreslår å presentere ein skrifteleg dokument der prosjektet blir beskriva, fortalt på ein pen måte, for å gjere det attraktiv og interesant og for å forklare kvifor or kor ein fin den sosiale interesse av dette. Nokken teikning kan også bli vedlagde. Men denne skal vere meir ein ’literatur’ dokument.»

Og det viser seg at advokat Sanz har laga et slikt dokument. Etter ordlyden å dømme skriver hun på vegne av byrådet. Hennes prosjektnotat til Altea kommune er datert desember 2005. I dette dokumentet gir advokat Carmen Sanz mellom anna: «en summarisk oversikt over arbeidsfeltene for de tjenestene Oslo byråd vil bidra med, og brukerne av tjenestene.»

Hun deler inn Monte Molar-sykehjemmets framtid i tre faser.

Om den tredje fasen skriver hun at byrådets sykehjem da kan avlaste spansk eldreomsorg når det gjelder omsorg og pleie for skandinaver som har flytta ut og bosatt seg i Spania :

«Oslo byråd fant da ut at Altea-prosjektet kunne inkludere hjelpetjenester til de eldre nordmenn og/eller skandinaver som bor i området og som ikke ønsker å vende hjem til Norge når de trenger hjelp i dagliglivet. Oslo byråd er klar over de vanskelighetene håndteringen av dette assistansenivået vil påføre deres spanske kolleger.»

Dette var et et løfte om at Oslo kan overta en del av ansvaret for eldreomsorg for skandinavar bosatt i Altea-området. Et slikt løfte var utvilsomt egna til å gjøre prosjektet attraktivt for Altea kommune, for å bruke varaordførar Jacinto Mulets ord. Men byråd Listhaug har ikke sagt et ord om dette til Oslo bystyre!

I høringa på onsdag leste jeg opp oversatte utdrag fra dette dokumentet og spurte byråd Sylvi Listhaug om hvorfor hun ikke orienterte bystyret i Oslo om denne tredelte faseplanen. Jeg spurte henne om faseplanen bare var ment som «lokkemat» for Altea-politikerne for at de skulle bli med på å «å finne smidige løsninger» i forbindelse med søknaden om å få tillatelse til å bygge på den landbruksregulerte tomta på Monte Molar.

Byråd Listhaug hadde ikke noe svar. Hun så nokså rådvill ut da hun til slutt prøvde seg med at «dette vet jeg ingenting om.»

Rødts bystyregruppe vil fortsette arbeidet med å finne ut av det som byråd Listhaug angivelig er helt uvitende om. Dette handler ikke bare om at 30 eldreomsorgsmillioner er sløst bort. Det viktigste er å få til en så grundig oppvask at framtidige byråder blir mindre frista til å gjøre noe som likner på det byråd Sylvi Listhaug har gjort.

Bygge uten byggetillatelse?

La oss avslutte med et av de små sløseri-eksemplene: Våren 2008 hadde Oslo fortsatt ingen byggetillatelse. Fra «rådgivere» i det kostbare spanske nettverket fikk byrådet og Omsorgsbygg da en anbefaling om at det går an å starte bygging uten å ha byggetillatelse. Det går an å påberope seg det noen kalte «den som tier den samtykker»-prinsippet. Dette skulle visstnok være en del av spansk lov!

Det nye styret i Omsorgsbygg, med BAHR-advokat Stig Bech som leder, syntes dette var så interessant at de leide inn enda et spansk advokatfirma for å utrede om det er lurt å starte bygging uten å ha byggetillatelse! Advokatfirmaet Perez de Lorca brukte ikke lang tid før de leverte svaret: Det er IKKE lurt å bygge uten byggetillatelse. Den som gjør det kan blant annet bli bøtelagt. Denne utredninga kosta Oslos skatteytere 208 000 kroner.

Bilder av nettverket

Byråd Listhaugs spanske sykehjemskatastrofe kommer til å rulle videre i lang tid. I VG 20. mars kan vi lese om nye detaljer vedrørende utbetalingene av 5,6 millioner kroner til Magnus Dahlberg, en av aktørene i det spanske nettverket rundt Thor Torp som Bærum kommune i sin tid investerte betydelige summer i.

Da jeg var i Altea i desember fikk jeg kopier av en rekke bilder Spaniapostens redaktør Kim Ammouche tok av en del av personene som i følge Jan-Egil Clausen utgjorde et nettverk rundt Thor Torp. Bildene ble tatt på Bærumssykehjemmet i 2002 og redaktør Ammouche hadde heldigvis tatt vare på dem.

VG offentliggjør nye detaljer i én sak som berører dette nettverket: Det handler om hvordan daværende direktør Jan-Egil Clausen brøt lov om offentlige anskaffelser og hjalp Magnus Dahlberg til å få utbetalt 5,6 millioner kroner for «prosjekt- og byggeledelse.» Til VG sier Clausen at han aldri hadde veksla et ord med Dahlberg før de starta arbeidet med Oslos sykehjem i 2005. De har åpenbart forholdt seg tause da de ble avbilda side ved side under åpninga av Bærums sykehjem i februar 2002:

Photobucket2002:Axla Consulting-sjef Magnus Dahlberg til venstre i brun skjorte. Ved siden av ham står tidl. Omsorgsbygg-sjef Jan-Egil Clausen i blå skjorte og solbriller. Foto: Kim Ammouche, Spaniaposten.

Jeg håper denne nye avsløringa i VG fører til at både Kommunerevisjonen og Oslo-politiet tar alvorlig fatt i rapporten og anmeldelsen om Clausen-Dahlberg-saken som de i fjor høst mottok fra Rødts bystyregruppe.

Referatet fra høringa vil foreligge ferdig utskrevet om noen uker.

Lytt til innslag hos P4: – Byården bør gå

TV2 Nyhetene: Sykehjemsskandalen: – Jeg har ansvaret

Nettavisen: Ville bygge sykehjem uten tillatelse

Spaniaposten: Nekter å ha mottatt “kickback”

Spaniaposten: Oslo kommunes Alteaprosjekt: Lovbrudd og hemmelighold

NRK Østlandssendingen: Overtalt til sykehjem i Spania

Posted in ukategorisert

Straff for å omtale «venskapskorrupsjon»?

1 Comment »

januar 29th, 2010 Posted 01:32

Byrådet i hovudstaden prøver no å berge byråd Sylvi Listhaug (Frp) unna ansvaret i den såkalla Altea-saka. Byrådet har hittil brukt 25 millionar på dette sjukeheimsprosjektet i Spania. For dette har Oslo fått 11 mål tomt der kyndige folk kanskje kan dyrke appelsiner.

Altea

Før jul kom granskingsrapporten frå PwC. Rapporten har begrensa verdi fordi byrådet ba granskarane ha «hovedfokus på Omsorgsbygg». Byrådane sitt ansvar skulle ikkje granskast.

PwC fann likevel litt. Og byråd Bård Folke Fredriksen (H) trugar med «bøter eller fengsel inntil seks måneder» for bystyremedlemmar som lar andre vite om visse PwC-funn som er ubehagelege for byrådet sine spanske vener.

Sylvi Listhaug har vori byråd for eldre og sosiale tenester sia januar 2006. Før den tid var ho byråd Margaret Eckbo sin politiske sekretær. Dei to hadde hadde frå første dag eit tett, men formlaust samarbeid med politikarar i høgrepartiet Partido Popular (PP). Eit PP-byråd styrte Altea fram til juni 2007. PP har delstatsregjeringa i Valencia.

For å forstå kva hemmelegstemplinga handlar om, må vi tilbake til starten. Byråd Listhaug sa sommaren 2006 til Aftenposten:

«Min langsiktige visjon for innbyggerne i Oslo, er at alle skal kunne velge seg sykehjemsplass i Spania. (…) – Tilbudet kan være noe positivt for pleiepersonell ansatt i helse- og omsorgssektoren i kommunen. De kan få et avbrekk i sitt daglige arbeid og komme ned til sol og varme.» (Aftenposten 17.08.2006)

Oslo-skandalen i Altea starta året før. Frå eit dødsbo kjøpte Oslo da ei veglaus landbrukstomt oppe på Montemolar, ein åsrygg utafor byen. Oslo betalte i tillegg eit irregulært «honorar» på 1,1 millionar kroner til to advokatar i Madrid. Dei hadde tatt på seg å «ordne» salet for den eldste i seljargruppa. Madrid-advokatane kravde at dei andre seljarane ikkje skulle få vite om ekstrahonoraret. Oslo sa ja og betalte utan å ha mottatt rekning. Da dei faktura-liknande dokumenta kom, tre og eit halvt år etterpå og i to ulike versjonar, hadde advokatane «gløymt» momsen. Rødt har rapportert dette til Skattekontoret i Benidorm.

Omsorgsbygg-direktøren styrte prosjektet på oppdrag frå byrådet. Han godtok alt dette etter tilretteleggjing frå Per Svensson, ein bissniss-mann i Altea som direktøren kjende frå før.

Så tidleg som i 2002 skreiv avisa El mercantil Valenciano detaljert om at Per Svensson og stiftinga FIPE var på kant med den offentlege revisjonen (Syndic de Comptes) i Valencia-regionen. Revisjonen fann «grove uregelmessigheter». Fram til da hadde Svensson og FIPE mottatt 420.708 euro frå delstatsregjeringa i Valencia. PP-byrådet i Altea betalte dessutan husleiga for FIPE i Altea.

Per Svensson la godt til rette for tett samarbeid mellom H/Frp-byrådet i Oslo og PP-byrådet i Altea. Til no har ikkje byråd Listhaug lagt fram eitt einaste referat eller notat frå alle desse møta!

Sjølv om berre litt er avdekka til no, gir PwC oss glimt av det vi kan kalle «venskapskorrupsjon». Byrådet har sladda og hemmelegstempla akkurat dei orda og setningane som avdekker dette.

For det første gjeld det venskapsrelasjonen mellom den eine tomteseljaren og Madrid-advokaten ho gjekk til i juni 2005 for å få «ordna» tomtesalet.

For det andre gjeld det namna på dei to advokatane som kravde eit irregulært «honorar» på 1,1 millionar kroner for å «ordne» tomtekjøpet og dessutan kravde at Oslo kommune skulle halde dette hemmeleg overfor dei andre seljarane.

For det tredje at den eine av desse advokatane engasjerte ein personleg kjenning til å vere offisiell eigedomsmeklar i saka.

For det fjerde gjeld det ei opplysning frå ein av byråd Listhaug sine rådgivarar. Han fortalde PwC at han tidleg oppfatta den handplukka norske tilretteleggjaren i Spania som ein upåliteleg person.

Det er enno for tidleg å fastslå kor grove feil byråd Listhaug og andre byrådar har gjort. Fleire fakta må fram i lyset. Rødt meiner skattytarane som betaler rekninga, har krav på å vite alt om dette. Eit lite eksempel illustrerer kor lett det er å gløyme:

Daverande ordførar Per Ditlev-Simonsen sto øvst på gjestelista da byråd Listhaug sende ut «invitasjon til deltakelse i grunnstensnedleggelse på Montemolar i Altea 21. september 2006».

Men byråden hadde glømt detaljane da ho i bystyret 19 månader seinare svarte på spørsmål frå Nina Bachke (Ap):

«Jeg husker i hvert fall ikke at jeg la ned noen grunnstein, og jeg tror ikke noen andre som var til stede heller la merke til den grunnsteinen.»

PwC-rapporten tyder på at såkalla «venskapskorrupsjon» er ein del av byråd Listhaugs Spania-prosjekt. Byrådet bør forklare korfor dei trugar med inntil seks års fengsel for dei som sørgar for at befolkninga får vite om dette.

På trykk i Kommunal rapport 02/2010

28.01.2010 skrev Aftenposten Aften om saken:

Granskningen av Altea-saken kom på 3,8 millioner. Det er mer enn kommunen ga for sykehjemstomten.

Den totale prislappen på Oslo kommunes havarerte sykehjemsprosjekt i Spania vokser stadig. I løpet av et par måneder i høst gransket konsulentfirmaet PWC saken på oppdrag fra byrådet. Nå er det klart at denne granskningen kostet kommunen 3,8 millioner kroner.

Det er i seg selv mer enn de 3,4 millionene kommunen betalte for sykehjemstomten i solfylte Altea. Totalt har fiaskoprosjektet nå kostet kommunen rundt 30 millioner.

Kunne vært gratis

Opposisjonspolitikerne fra Rødt, SV og Arbeiderpartiet reagerer sterkt på prisen på granskningen. Aps Tron Jensrud mener det er ganske utrolig at man må bruke så mye penger på å finne ut at noe er galt.

- Dette er en rapport Erling Folkvord kunne ha skrevet gratis. Han hadde allerede funnet ut alt det PWC skrev i rapporten, sier Jensrud, mens SVs Knut Even Lindsjørn mener de avtalene byrådet har med granskningsselskaper må gjennomgås av finanskomiteen.

- Her sitter pengene tydeligvis veldig løst, sier han.

Rødts Erling Folkvord har lenge engasjert seg i sykehjemssaken. Han får støtte fra Ap og SV når han mener at Kommunerevisjonen heller burde gransket saken fra begynnelsen av.

- Det ville vært billigere, og vi ville fått en uavhengig granskning som dekket alle sider ved saken. De 3,8 millionene er prisen for en styrt granskning som ikke avdekker feil politikerne selv har gjort, sier han.

Kontrollutvalget vedtok tirsdag at Kommunerevisjonen nå skal granske sider ved saken som PWC ikke tok opp i sin rapport, blant annet politikernes rolle. Rapporten skal være ferdig i juni.

Rydde i eget hus

Jusprofessor Eivind Smith er ekspert på forvaltningsrett. Han peker på at byrådets primæransvar er å rydde i eget hus, og at man ikke kan klandre dem for å sette i gang egne granskninger.

- Men dette ansvaret innebærer først og fremst at man bør bruke det ordinære kommunale apparatet til å rydde opp. Det å hyre inn eksterne granskere bør være et ekstraordinært tiltak og ikke noe man gjør rutinemessig, sier Smith.

Posted in ukategorisert

Skal vi la regjeringa legge ned Aker sykehus?

No Comments »

november 8th, 2009 Posted 12:23

Staten har i flere år forberedt nedlegging av Aker sykehus. Dette har foregått i det stille. Som Aftenposten skrev på lederplass 20. oktober: «At et utvalg nå har foreslått å legge ned Aker sykehus, er ingen overraskelse. Det har ligget i kortene lenge, og ble ytterligere aktualisert etter at Oslo universitetssykehus ble etablert 1. januar i år».

La Aker leve!

Rødt ønsker å beholde Sykehus og mener dessuten det er helt uakseptabelt at et sykehus legges ned uten at saka blir behandla i bystyret og regjeringa. Regjeringa har jo nettopp lagt fram ei politisk plattform for de neste fire åra. Stikk i strid med det som har «ligget i kortene lenge», lover Ap, SV og Sp på side 43 i Soria Moria 2 at «Ingen lokalsykehus skal legges ned».

Aker er lokalsykehuset for blant annet Groruddalen og skal fortsette å være det. Rødt oppfordrer Oslo bystyre til å bli med i arbeidet for å bevare Aker sykehus. Jeg har derfor levert en interpellasjon om Aker sykehus til bystyremøtet onsdag 11. november. Bystyret skal behandle følgende forslag fra Rødt:

1. Oslo bystyre oppfordrer helseministeren, som er øverste ansvarlige for utviklingen av sykehustilbudet til befolkningen, til å pålegge foretaksstyret i Helse Sør-Øst RHF å ikke fatte vedtak som betyr nedlegging av Aker Sykehus.

2. Oslo bystyre oppfordrer helseministeren til å gjennomføre en utredning av hva som i et 30-års perspektiv er sannsynlig behov for sykehustjenester i inntaksområdene til Oslo Universitetssykehus HF og Akershus Universitetssykehus HF, før det fattes endelige vedtak om å endre nåværende sykehusstruktur. Utredningen bør legge særlig vekt på behovet for sykehustjenester i Groruddalen.

3. Oslo bystyre oppfordrer helseministeren, som er generalforsamling i Helse Sør-Øst RHF, til å pålegge foretaksstyret å omgjøre vedtaket om å overføre Alna bydel til Ahus og å fatte vedtak om tilbakeføring av bydelene Stovner og Grorud til Aker.

Klikk her for å lese hele interpellasjonen.

Fagforbundet ved Aker sykehus og foreningen Aker Sykehus’ venner arrangerer demonstrasjon på sjøsida av Rådhuset onsdag 11. november kl. 17.30.

Bystyremøtet er åpent og det er god plass til tilhørere på galleriet. Men vær oppmerksom på at du må gå inn i Rådhuset fra sjøsida fordi den vanlige inngangen er sperra på grunn av ombygging.

Lokalavisen Groruddalen: – Helseministeren må på banen

Posted in ukategorisert

Rødt krever èn ting av Jens

2 Comments »

august 21st, 2009 Posted 01:50

Ifølge målingene er Rødt er inne på Stortinget med to representanter. Rødt har bare ett krav for å støtte en rødgrønn regjering: Å bevare dagens uførepensjon mot kutt.

Forsvar uførepensjonen

På VG Netts gjennomsnitt over alle målingene i august er Rødt inne på Stortinget med to representanter: meg fra Oslo og partileder Torstein Dahle fra Hordaland.

På TV2s måling denne uken er Rødt også inne med to mandater og på vippen mellom blokkene. Rødt vil ikke binde seg til noen blokk, men vi vil støtte en fortsatt rødgrønn regjering.

- Vi har bare ett krav: En regjeringserklæring må inneholde en tilslutning til LO-kongressens krav om at det ikke skal gjøres noen form for kutt i uførepensjonene, slik det planlegges, sier Rødt-leder Torstein Dahle til VG Nett.

Les hele saken hos VG Nett: Rødt krever èn ting av Jens

Derfor trengs Rødt på Stortinget

3 Comments »

august 15th, 2009 Posted 05:01

Min appell ved åpning av Rødts valgbod på karl Johan 15. august:

Kjære Oslovelger!

Nå har vi 30 dager igjen til stemmesedlene skal telles opp. Gjennomsnittet for sju landsdekkande meiningsmålinger i august gir Rødt to mandater på Stortinget. Jeg skal si litt om hva det betyr å få Rødt inn på Stortinget.

Valgbodåpning
Foto: Eivind Werring.

Hent soldatene hjem fra Afghanistan

FNs kontor i Kabul sier at NATO-styrkene drepte mer enn 820 sivile afghanere i fjor. Rødt meiner Norge ikke bør delta i denne krigen som først og fremst handler om at utenlandske krefter vil sikre seg kontroll over Afghanistan. Alle krigsbevilgningene er vedtatt av et enstemmig storting. De i Stortinget som er mot krigen, har likevel stemt for. Deres taushet har svekka den folkelige krigsmotstanden. Vi som satser på å bli Rødts representanter på Stortinget, vil fremme forslag om å hente hjem de norske soldatene og bruke krigsbevilgningene på bistand og gjenoppbygging.

Mot oljeboring utafor Lofoten og Vesterålen

Alle snakker om klima i denne valgkampen. Men Arbeidarpartiet vil utsette avgjørelsen om ja eller nei til oljeleting på den smale kontinentalsokkelen utafor Lofoten og Vesterålen. I denne saka har heldigvis flere partier tatt et standpunkt som gagner framtida. Men vi må også det alvorlig når FN sier at rike land som Norge må redusere egne klimagassutslipp med minst 40 % innen 2020 hvis vi skal unngå ekstreme klimaforandringer.

Et varig nei til oljeleting utafor Lofoten og Vesterålen må bli starten på ei storstilt omlegging fra olje til satsing på fornybare energikilder. Dette vil også gi varige arbeidsplasser i Norge, mens alle veit at sysselsetting innafor olje- og gass aldri kan vare mer enn noen tiår.

Styrk kommunenorge

En av garantiene fra Soria Moria-erklæringa for fire år sia lød slik: «Regjeringen vil (…) gjennom en forpliktende flerårig opptrappingsplan rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.» Dessverre brøt regjeringa dette løftet før det første året var gått. I fjor hadde norske kommuner et samla underskudd på over 24 milliarder kroner. Det er historisk rekord!

Ubalansen i kommuneøkonomien har aldri vært større. Dette er dessuten det mest kvinnefiendtlige av alle politiske løftebrudd fra denne regjeringa. hvis ikke Stortinget snur, blir kommunene nemlig tvunget til å dekke inn dette enorme underskuddet med ulike sparetiltak i de nærmaste åra. Da er det kvinnearbeidsplassene som ryker. Da er det sliterne i omsorgsyrkene som må arbeide enda hardere og med enda mer ufrivillig deltid.

10 nye milliardar til kommunene i 2010 må bli en første etappe i gjenoppretting av den skakkjørte økonomien i kommunene.

Aktivister
Foto: Eivind Werring.

For likelønnspott

8. november 1994 var jeg den første stortingsrepresentanten som foreslo bevilgning på statsbudsjettet til en likelønnspott for å heve kvinnelønninngene og minstelønna både i staten og i kommunene. Ingen andre støtta forslaget da. Etter at RV forsvant fra Stortinget er det ingen som har fulgt opp dette, annet enn i ord. Rødt trengs på Stortinget om heving av de lave kvinnelønningene skal bli mer enn prat.

Ingen kutt i uførepensjonen

De planlagte kutta i uførepensjonen er ei av de sakene regjeringspartiene ikke vil snakke om før valget. Tre endringer er ferdig utreda, men her sier alle regjeringspartiene det samme som Ap sier om oljeleitinga i Lofoten: Har ikke bestemt oss. Har ikkje bestemt oss.

De vil ikke la velgerne få klarhet i partienes standpunkt før etter valget. Det syns jeg er å vise forakt for velgerne. De tre endringene er kraftig skatteskjerping, kraftig reduksjon i barnetillegget og såkalt levealdersjustering, som betyr lavere pensjon hvis gjennomsnittlig levealder øker.

Dette vil slå hardest ut for de som har hatt lave inntekter. De fattige uføre skal bli enda fattigere. Og ungene til fattige uføre skal få merke det aller mest.

LO-kongressen sa nei til alle disse tre endringene. Rødt er det eneste partiet som forplikter seg til å forsvare uførepensjonen mot kutt i samsvar med vedtaket fra LO-kongressen. Ddette er en av de sakene som er mulig å vinne hvis Rødt kommer inn på Stortinget.

Rødt på lag med folk

I mange flere saker enn de jeg har nevnt her, skal Rødt bruke Stortingets talarstol for å legge fram argumenter og standpunkt som til nå har vært fraværende. Rødt foretrekker ei rødgrønn regjering. Men Rødt lar seg ikke binde til taushet ved å knytte oss til en blokk, slik som SV dessverre har gjort i våværende stortingsperiode. Rødts stortingsgruppe skal samarbeide med kvinnebevegelsen, fagbevegelsen, miljøbevegelsen og føre deres argumenter i Stortinget. Dette gir resultater, når presset nedenfra og utafra blir sterkt nok.

I den første perioden jeg var på Stortinget – aldeles grønn og uerfaren – lærte jeg hvor viktig det var å ikke være bundet til en blokk. Det var faktisk mulig å få til resultater ved samarbeid på tvers av partigrensene. Jeg skal nevne et eksempel.

I ei viktig sak som gjaldt fjerning av en forhatt paragraf i sosialtenesteloven, lykkes denne arbeidsmåten så godt at til og med Ap sin stortingsgruppe til slutt støtta daværende RVs forslag. Den såkalte konfiskasjonsparagrafen ble oppheva. Til slutt var det bare Høyre og FrP som støtta den daværende Ap-regjeringa og sa nei til lovendring. Sjøl om RV den gangen bare hadde en representant på Tinget, så klarte vi å få flertal fordi vi samarbeida med ei brei mobilisering blant vanlige folk landet rundt, og fordi vi la vekt på samarbeid på tvers av partigrensene.

Den oppskrifta skal vi forbedre og reindyrke i de neste fire åra. Statsminister Jens Stoltenberg skal måtte tåle forandring hvis mange nok hjelper oss slik at valgresultatet for Rødt blir minst like bra som meiningsmålingene hittil i august. Til nå har statsminister Stoltenberg knebla de rødgrønne stortingsgruppene gjennom å lese teksten for Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete på regjeringas innerste bakrom. Den metoden kan ikke brukes mot Rødt.

Samtale med velger
Foto: Eivind Werring.

Posted in appell, ukategorisert, valg

Oberst Ole-Asbjørn Fauske bløffer om «tilbud» til Erling Folkvord og Rødt.

7 Comments »

august 8th, 2009 Posted 04:44

Rødt mottok 3. juli et avslag på søknaden om å få besøke norske styrker under mitt og Per Gunnar Skotåms besøk i Afghanistan. Avslaget var skrevet av en seniorrådgiver i Forsvarsdepartementets sikkerhetsseksjon. Vi ble samtidig tilbudt å møte kontingentsjefen i ambassaden i Kabul, noe vi sjølsagt takka ja til.

Rødt anka avslaget på å møte de norske soldatene til forsvarsminister Strøm-Erichsen. Anken er datert 13. juli. For oss var det viktig å møte soldatene og høre deres erfaringer og synspunkter, på samme måte som vi brukte afghanistanbesøket til å snakke med blant annet generaler i den nasjonale afghanske hæren, afghanske fotfolk i uniform og amerikanske ISAF-soldater. Da var det ingen som la ned forbud mot at vi snakka med hverandre.

20. juli svarer statssekretær Espen Barth-Eide på statsrådens vegne at han «opprettholder avslaget om besøk til norske styrker i Afghanistan i perioden 27. juli – 6. august». Besøksnektinga er absolutt, og åpner ikke for noen unntak.

Faksimile
DOKUMENTASJON: Denne faksimilen av brevet fra statssekretær Espen Barth-Eide viser at Rødt ble nekta å møte de norske soldatene.

Til tross for at statssekretæren har avgjort saka med dette endelige avslaget, har oberst Ole-Asbjørn Fauske hevda at jeg lyver og at Rødt ble tilbudt å møte de norske styrkene i byen Mazar-e Sharif, og at Rødt avslo dette.

– Erling Folkvord snakker ikke sant – på norsk heter det å lyve, sier Fauske i en e-post til aftenposten.no torsdag 6. august.

Aftenposten: Fikk ikke møte norske soldater og Erling Folkvord snakker ikke sant

Jeg har i løpet av fredag 6. og lørdag 7. august møtt Fauske i flere radio- og TV-kanaler uten at han har lagt fram det tilbudet han sier Forsvarets ledelse har gitt til Rødt. Ingen på Rødts kontor har mottatt det tilbudet Fauske snakker om. Dermed er det heller ingen fra Rødt som har avslått et slikt tilbud.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at oberst Fauske bløffer. Hvorfor han bløffer har jeg vanskelig for å forstå.

Update: Oberst Fauske stiller til nettmøte hos dagbladet.no 10. august kl. 12.00.

Dag 9: Møter med en statsråd og med president Karzais motstandere

6 Comments »

august 4th, 2009 Posted 03:23

At Afghanistan er et land med dype problemer er det liten tvil om. Løsningene er dessverre mindre åpenbare. Det nært forestående valget blir en viktig prøve av president Karzais tillit i befolkninga.

Erling og ministeren
STATSRÅD: Erling Folkvord sammen med Mohammad Zia Ehsan. Foto: Per Gunnar Skotåm.

Etter rakettangrepene mot Kabul mellom klokka tre og fem i natt, lokal tid, er jeg fortsatt forundra over norske politikere som har besøkt Afghanistan i løpet av de sju siste årene med krig. Hvordan har de kunnet slå seg til ro med bare å reise rundt i militære kjøretøyer? Tror de at den reisemåten gir den kontakten med virkeligheta og det påfyllet av kunnskap og erfaring som norske politikere har bruk for?

Per Gunnar Skotåm og jeg reiste ikke til Afghanistan for å få bekrefta våre egne standpunkter. Vi planla reisen for å møte personer med kunnskaper. De har erfaringer som var ukjente for oss. Mange av dem har andre meninger enn vi har. Jeg syns den tilnærmingsmåten har gitt utbytte – hver dag.

Et interessant møte med en statsråd

For noen dager sia møtte vi statsråd Mohammad Zia Ehsan. Han leder departementet for rehabilitering og utvikling på landsbygda. Levekår, leseferdigheter og helsevesen for befolkninga utenfor byene blir ikke kraftig og varig forbedra uten gjenreising og utvikling i landbruket.

Statsråden tok seg tid til å treffe oss, sjøl om han den formiddagen også måtte ta et uventa møte med den nyutnevnte Afghanistan-sjefen i Verdensbanken. Statsråden hadde starta dagen på verkstedet hos departementets bilmekanikere. Fastlåste problemer måtte ordnes opp i. Jeg tror ikke alle statsråder – i Afghanistan eller i Norge – tar seg bryet med å sjøl sette seg inn i de praktiske spørsmåla som faktisk må løses på nederste nivå i egen organisasjon. Jeg fikk inntrykk av at Mohammad Zia Ehsan tok trøbbelet på bilverkstedet på alvor. Det blir smått med både gjenoppbygging og utvikling viss ikke mekanikerne som holder hjulene i gang, har det utstyret, de rutinene og de kunnskapene som trengs.

Statsråden og staben hans ga oss et par timers grundig innføring i Nasjonalt solidaritetsprogram (NSP). Svært forenkla er det en plan for at utviklinga i hvert distrikt på landsbygda skal styres av lokale råd for samfunnsutvikling. Disse rådene velges lokalt.

Vi fikk høre at slike valg har tatt makta fra tradisjonelle ledere. De var ledere gjennom de gamle shuraene. Så ble de ikke gjenvalgt. Valgene viste at de ikke hadde lokalbefolkningas tillit.

NSP-direktør Mohammad Tariq Ismati, som bare hadde vært seks uker i stillinga, sa at 21 931 lokale utviklingsråd har blitt valgt til nå. Tallet skal passere 31 000 i løpet av mars 2010. På grunn av det bærekraftige NSP-programmet kan de mest fjerntliggende utkantbygdene få strøm, tilgang til helsetjenester, trygt drikkevann og vegforbindelse til distriktssentret.

To utenlandske rådgivere fortalte at dette er lokalsamfunnsbygging bygd på erfaringer fra Verdensbankens virksomhet i Indonesia, som igjen var bygd på tidligere USA-inspirerte tiltak i Mellom-Amerika.

Landarbeiderne Abdull og Lal, flyktninger fra Helmandprovinsen, som vi for ei uke siden møtte i en teltleir utafor Kabul, hadde neppe hørt verken om NSP eller lokale utviklingsråd. De hadde sett hvordan USA-bomber ødela landsbyen deres. De hadde ingen tillit til regjeringas løfter og planer.

Besøket hos statsråden overbeviste meg ikke om at NSP i praksis vil gi landsbybefolkninga den raske levestandardshevinga de sårt trenger. Noen timer med lysbilder og forklaringer i et luftkondisjonert departementskontor i Kabul sier egentlig ikke noe om hvordan situasjonen er i hverdagen, der folk lever. Men jeg syns det er nyttig å vite at Karzai-regimet i Afghanistan har laga et slikt program.

Skepsis til president Karzai

I går avslutta vi kvelden sammen med to av de som mener Karzai-regimet er ei ulykke for Afghanistan. De trodde begge på Karzai i 2002, men nå er de valgarbeidere i kampanjen for Abdullah Abdullah. Han har ei velkjent og ærerik fortid fra kampen mot den sovjetiske okkupasjonen og fra kampen mot Taliban. De framhever at Abdullah går til fots i bygatene når han møter folk, mens de mener Karzai knapt kan bevege seg utafor palasset sitt.

I Kabulgatene sier mange til oss at Abdullah er den som kan beseire Hamid Karzai i presidentvalget 20. august. De to, som tok seg noen timers valgkampfri for å snakke med oss, vil at de utenlandske militære styrkene blir i landet ei stund til. Men de vil ha slutt på at USA og andre driver det de kaller militært ”solospill”. Slike angrep har utallige ganger fått dødelige følger for sivilbefolkninga. Det aller blodigste ”solospillet” skjedde 20. august i fjor.

Abdullahs valgarbeidere mener det er viktig å få samarbeidet mellom den afghanske regjeringa og ISAF inn i lovlige former. De hevder at Karzai etter mer enn sju år ikke en gang har fått på plass en lovlig avtale mellom den afghanske regjeringa og de utenlandske styrkene.

I ettermiddag har vi en avtale med et parlamentsmedlem som skal bruke formiddagen på valgmøter sammen med Karzai. Viss ikke nattas rakettangrep forandrer tirsdagsprogrammet for både den ene og den andre.

Erling Folkvord
Kabul 4. august 2009

Dag 8: Norge i Afghanistan – Noen tar liv og noen gir liv

5 Comments »

august 3rd, 2009 Posted 11:34

Ei uke i Afghanistan har ført med seg mange lærdommer. Når man reiser på egenhånd ser man et annet Afghanistan enn det Forsvaret viser fram.

Jalalabad
Foto: Per Gunnar Skotåm.

Per Gunnar Skotåm og jeg har vært i Afghanistan ei uke. Mange nordmenn som har reist og arbeidet i Afghanistan, har uendelig mye mer kunnskap om landet og folket enn jeg har. Men siden Bondevikregjeringa sendte de første norske soldatene i romjula 2001, er jeg så vidt jeg veit den første norske politikeren som ferdes et par uker i Afghanistan uten militær beskyttelse.

Et annet Afghanistan enn det Forsvaret viser fram
Dette har gitt oss mye nærkontakt med folk, enten de er sivile eller i uniform. Jeg er sikrere nå enn da vi planla turen, på at det er riktig å reise slik. Dermed ser vi et annet Afghanistan enn om vi var medreisende på en av Forsvarets mange fly fra Oslo til Kabul flyplass, med trygg videretransport til den avstengte norske basen i Meymaneh. Jeg husker jo at lederne av de politiske ungdomsorganisasjonene – bortsett fra Rød Ungdom – fikk en svær reportasje i Forsvarets forum etter at de reiste på den måten. Forsvarets representanter som vi møtte i ambassaden i Kabul 28. juli, var svært fornøyd med reportasjen.

Ikke velkomne overalt
Vi har fått merka at folk fra Vesten ikke alltid er velkomne. Slik som da vi var i en slumprega flyktningeleir utafor Kabul. Vi møtte flyktninger som har fått hus og heim bomba til pinneved av amerikanske fly. Mange trodde vi var amerikanere – og noen trodde vi hadde mye penger. Jeg har ingen problemer med å skjønne hva noen av de lutfattige flyktningene hadde lyst til å gjøre med oss i den situasjonen. Vi fulgte råd frå tolken og sjåføren og runda av etter et lærerikt møte med noen av leirbefolkningas talspersoner. Vi sløyfa den planlagte runden mellom telta der sjuke unger trolig vil lide en unødvendig død når vinterkulda setter inn.

Suksessprosjekter som gjør folk sterkere
Besøkene hos MMCs miniklinikk og motorsykkelambulanse ved hovedvegen Kabul – Jalalabad, samme dag som vegen ble stengt i tre timer på grunn av et Talibanangrep og samtalene med jordmorstudentene viste oss norskfinansierte suksessposjekter. Jordmødre gir kvinner trygge forhold under barsel og hjelper nyfødte inn i livet. Jordmorutdanninga forbedrer kvinners liv. Utdanna jordmødre er yrkeskvinner med egen lønnsinntekt. Dette styrker kvinners stilling på landsbygda og bygger noe av grunnlaget for framtidig kvinnefrigjøring.

Hver av de mange MMC-medicene med spesialtilpassa 15 kilos utstyrsryggsekk yter akutthjelp av en kvalitet du ellers bare er mulig ved et lite feltsykehus. Det gjør de etter trafikkulykker, minesprenginger og etter militære angrep, enten angriperne er Taliban eller NATO-soldater. Tusentalls landsbyinnbyggere har fått førstehjelpopplæring fra MMC. De vet derfor hvordan de skal berge liv og begrense skade i de kritiske første minuttene mens de venter på annen hjelp. MMC gjør kvinner og menn tryggere og sterkere i sin egen hverdag.

Sjukehus
Foto: Per Gunnar Skotåm.

Jeg skjønner bedre enn for ei uke sia at bistand av dette slaget styrker menneskene i de afghanske lokalsamfunna. Mennesker som får mer mulighet til å påvirke sin egen trygghet og sikkerhet, blir også bedre i stand til å engasjere seg i arbeidet for å utforme morgendagens Afghanistan.

– Mer verdt enn 50 soldater
Norske soldater kan ikke bidra noe særlig til den slags. Vi bør sammenlikne størrelsen på de norske bistandsmidlene til tiltak som jordmorutdanning og MMC med de nærmere en og en halv milliard kroner som Stortinget i år bruker til å holde drøyt 600 norske soldater i drift i Afghanistan.

Jordmorutdanninga i Jalalabad koster 686 000 kroner i år. 90 prosent kommer fra Norge. En av de som styrer jordmorutdanninga, sa det slik over en tekopp seint i går kveld:

– Jordmødre redder liv hver dag. For Afghanistan er ei nyutdanna jordmor mer verdt enn 50 soldater.

Erling Folkvord
Jalalabad 3. august 2009

Dag 7: Jordmødre, cricket og krig

5 Comments »

august 2nd, 2009 Posted 04:59

Mange av dem som forsvarer det norske bidraget til krigen i Afghanistan trekker fram kvinnefrigjøringa som et viktig argument. For meg ser det ut til at det er helt andre bidrag enn enn bomber og granater som skal til for å bedre kvinnenes situasjon.

Jordmødre
SUKSESSPROSJEKT: Afghanske kvinner blir lært opp til å bli jordmødre. Foto: Per Gunnar Skotåm.

I går møtte vi førsteårsstudentene på jordmorutdanninga ved Jalalabad offentlige sykehus. Om ett år reiser 20 ferdig utdanna jordmødre tilbake til landsbyene sine for å hjelpe gravide og fødende. Jordmorutdanninga i Jalalabad kom i gang i 2002. Dette er ett av suksess-prosjektene den norske Afghanistankomiteen har fått i gang. 244 jordmødre har blitt utdanna til nå. De forandrer afghanske kvinners hverdag.

Dr. Shinwari, som er sykehusdirektør, forteller at Afghanistan fortsatt bare har drøyt 2100 jordmødre. Han anslår at det egentlig er behov for nærmere 8000.

Afghanistan er dessverre helt i verdenstoppen når det gjelder dødsfall for mor og barn i forbindelse med fødsler. Da Afghanistankomiteen starta denne jordmorutdanninga, ble spedbarndødeligheten anslått til 1600 for hver 100000 levende fødte. Færre enn én av ti fødende på landsbygda fikk hjelp fra utdanna helsepersonell i forbindelse med fødselen. Regjeringas mål er å halvere spedbarndødeligheten fram til 2015.

Før vi dro, framførte en av jordmorstudentene en hilsen til Norge på vegne av dem alle:

- Det er viktig at flere familier på landsbygda oppmuntres til å sende døtre til byen for å ta denne utdanninga. Dette handler om å forbedre kvinners hverdag i det afghanske samfunnet. Reduksjon av dødsfall og fødselskomplikasjoner er viktig. De nyutdanna jordmødrene får sjøl viktige jobber i landsbyene og egen inntekt i et svært mannsdominert samfunn. Dette er tiltak som endrer samfunnet.

- Vi takker for den støtten vi har fått fra Norge, sa hun.

– Den trengs veldig og vi håper den vil fortsette. Afghanistans kvinner trenger ei kraftig utviding av jordmorutdanninga både her i Jalalabad og i resten av landet.

Soldater eller sykehus?

Afghanere er lavmælte. De ber ikke om mye. Men dette er ei klar melding om at Norge bør satse mye, mye mer på denne typen utdanningstiltak for kvinner.

Da vi spiste lunsj etterpå, sammen med mannfolka i sykehusledelsen, fortalte direktør Shinwari at det alt er diskusjoner på gang om å få økt den norske støtta til utdanning av jordmødre. Han og kollegene hans så forundra på meg da jeg fortalte at Norge i år bruker langt mer enn én milliard kroner på å dekke utgiftene til å ha drøyt 600 norske soldater her.

Etter omvisninga på jordmorstudiet forstår jeg at de nokså norske kronene som brukes her, de gir konkrete resultater for kvinners frigjøring. Jeg langt fra sikker på at det samme kan sies om de to millioner kronene som Forsvaret i år bruker per norske soldat i Afghanistan.

Krigen er ikke langt unna

Etter lunsjen rusla vi rundt i en fredelig by. Men vi vakte litt mer oppsikt enn vi var glad for. Innbyggerne i Jalalabad er ikke vant med vestlig utseende personer som ferdes blant folk og slår av en prat uten å være utstyrt med skuddsikre vester og væpna beskyttelse.

På et idrettsanlegg stoppa vi opp for å følge utviklinga av en spennende cricketkamp i 40 graders varme. Etter ei stund fant vi det greiest å gå videre. Vi fikk ei følelse av at mange blant publikum så mer på oss enn på kampen som jo var grunnen til at vi alle var der.

Cricketkamp
Foto: Per Gunnar Skotåm.

Men om bygatene var fredelige og hyggelige i går, så er ikke krigen langt unna. På fredagen, da vi besøkte MMCs motorsykkelambulanse på hovedvegen mellom Kabul og Jalalabad, ble hovedvegen mellom de to byene stengt i tre timer. Ei Taliban-gruppe angrep og ødela en lastebil. To bryllupsfølger fra Kabul kjørte forbi oss på den samme hovedvegen. De var heldige og unngikk å være på feil sted til feil tid.

Erling Folkvord
Jalalabad 2. august 2009

Dag 6: Regler som gjør det riktig å drepe sivile?

1 Comment »

august 1st, 2009 Posted 05:12

Behovet for en åpen og offentlig gjennomgang av arbeidsmetodene og engasjementsreglene for norske soldater i Afghanistan har blitt dramatisk forsterka i løpet av mitt opphold i landet. Hva slags regler er det soldatene følger, som gjør det riktig å drepe sivile?

Erling Folkvord i Afghanistan
Foto: Per Gunnar Skotåm.

Selv om det er tidlig morgen her i Jalalabad, er kvikksølvsøyla på termomteret allerede i faretruende fart på veg oppover i retning mot 40 grader. Jalalabad-distriktet er et av de aller frodigste områdene i Afghanistan. Hadde vi ikke hatt annet å gjøre kunne vi ha tatt oss en
morgentur i appelsinlundene ikke langt fra der vi bor.

Per Gunnar og jeg brukte frokosten til enda en gang å snakke igjennom betydninga av forsvarsminister Strøm-Erichsens uttalelser i norske medier i går. Praten vår ble stadig avbrutt av klaprende rotorblader fra amerikanske krigshelikoptre som lander og tar av fra den amerikanske militærbasen like ved. Vi fikk lest nyheter i går kveld da vi etter en del slit kom fram på ei linje med svak internettforbindelse på en helseinstitusjon vi besøkte.

Forsvarsministeren bekrefter det vi har visst siden mandag: Norske soldater drepte sist lørdag en sivil afghaner som aldri var noe anna enn en hardt arbeidende, men fattig familieforsørger. Strøm-Erichsen slår fast at soldatene som drepte 45 åringen som hadde sin ni år gamle sønn på baksetet på motorsykkelen, opptrådte helt i samsvar med de reglene som hun har fastsatt for den norske krigføringa i Afghanistan.

Denne uttalelsen inneholder en slags ryddighet Strøm-Erichsen skal ha honnør for. Hun legger ikke skylda på soldatene eller på den offiseren som satt i høyre sete på det norske militærkjøretøyet og til sjuende og sist tok beslutninga om å avfyre drepende skudd. Det ville heller ikke være riktig å laste soldatene som skjøt for drapet. Derimot burde forsvarsministeren ha innsett og innrømt at det er et paradoks at hun har fastsatt regler som førte til drap på en av de som skulle gis trygghet.

Strøm-Erichsen innrømte jo i går at de reglene hun har fastsatt for den norske krigsføringa i Afghanistan, sier at det er riktig å skyte ubevæpnete sivile som ikke har vist noe tegn til fiendtlig eller truende opptreden overfor ISAF-styrkene.

Det finnes en del motorsykler i landsbyene der den norske regjeringa har tatt på seg ansvar for å bidra til stabilisering og sikring av sivilbefolkningas sikkerhet. For nordmenn som er i området på noen måneders besøk, er det på avstand nokså umulig å se forskjell på en sjølmordsbomber med sprengladning rundt livet og en helt alminnelig landarbeider som er på veg hjem eller på veg til jobb.

Uten å ha sett afghansk kjøretøystatistikk antar jeg at det for hver sjølmordsbomber på motorsykkel finnes titusener afghanere som hver dag bruker motorsykkelen, på veg til eller fra jobb eller av andre grunner. Forsvarsministerens uttalelser i går betyr at hun autoriserer en praksis som går ut på at norske soldater dreper en møtende motorsyklist som ikke har vist noen tegn til fiendtlighet.

Når det er slik, mener jeg det bare finnes ett tiltak som kan hindre at regjeringa vår gjør flere norske soldater til drapsmenn: De norske styrkene må hentes hjem!

Jeg tror også at mange i Norge har vært uvitende om hvilke regler de norske soldatene er beordra til å følge. Det offisielle budskapet som statsminister Jens Stoltenberg og talspersoner for alle stortingspartier har gjentatt og gjentatt, er jo at ISAF-styrkene er i Afghanistan for å skape stabilitet og trygghet for sivilbefolkninga. Dette viser at vi trenger en åpen og offentlig gjennomgang av engasjementsreglene de norske soldatene jobber etter. Disse problemene vil jeg i løpet av kort tid ta opp i et brev til forsvarsministeren.

Erling Folkvord
Jalalabad 1. august 2009