Erling Folkvord

Arkiv for velferd-kategorien

Åpent møte: Kan korrupsjonen bekjempes?

No Comments »

juni 22nd, 2011 Posted 05:40

Rødt Oslo inviterer til åpent møte i anledning min nye bok Vår korrupte hovedstad.

Panelet vil diskutere hvordan korrupsjonen foregår i Norge, hvem som tar regninga når korrupte aktører tar seg til rette og sist men ikke minst – hvordan kan vi bekjempe korrupsjonen?

I panelet:
• Erling Folkvord, bystyrerepresentant for Rødt.
• Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge.
• Halldor Hustadnes, journalist i Dagbladet.
• Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening.

Møteleder: Bjørnar Moxnes, Rødts 1. kandidat i Oslo.
Sted: Litteraturhuset, Nedjma-salen.
Tid: Torsdag 30. juni kl. 18.00.

KJØP BOKA:
Vår korrupte hovedstad er et dypdykk ned i en ukultur der maktelite og rikfolk i Oslo tar seg til rette, mens fellesskapet betaler. Her presenteres en rekke eksempler, der navngitte politikere på kommunalt toppnivå har gitt næringsdrivende fordeler på måter som til tider ligger godt over grensa til det ulovlige. Boka slippes 27. juni og kan kjøpes i forlagets nettbutikk på www.spartacus.no

Er det nok å si unnskyld?

No Comments »

desember 2nd, 2010 Posted 05:55

Bjørn-Inge Larsen ble toppsjef i Helsedirektoratet i 2002, bare et år etter at Per Haugom ble direktør i det nyoppretta Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH).

De to direktørene fulgte hverandre tett i over ni år. I disse åra hadde SAFH utilstrekkelig – og helsefarlig – organisasjon og ledelse i forhold til oppgavene som skulle løses. I disse åra unnlot Helsedirektoratets ledelse å rydde opp.

Fem helseministre unnlot å se at noe var helt galt i etaten som avgjør hvem som blir godkjent til å utøve 29 ulike yrker i helsevesenet. Først etter å ha lest en rekke avsløringer i VG i mai og juni, gikk nåværende helseminister Strøm-Erichsen «tungt inn i materien», som hun selv uttrykte det.

Etterpå ba hun helsedirektør Larsen styre ei gransking av hvordan den samme Larsen hadde evna å føre tilsyn og kontroll med SAFH de siste ni åra.
VG skreiv i går at granskingsrapporten om SAFH – «totalslakter toppledelsen i Helsedirektoratet». Det er ei grei sammenfatning av 98 sider med ni konklusjoner og 26 forslag til tiltak. Men før dette kom på trykk hadde helsedirektør Larsen allerede avlevert dype, velformulerte knebøyninger på Helsedirektoratets nettside:

«Vi har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp viktige skriftlige innspill fra SAFH».

«Vi burde ha skjøttet rollen vår som etatsstyrer på en annen måte enn det vi har gjort, og vi burde fanget opp signaler om at SAFH ikke fungerte som det skulle, mye tidligere».

Han sa også at SAFHs dyktige medarbeidere dessverre «ikke [har] hatt det systemet og den styringen de fortjener. Det skal vi gjøre noe med nå».

Den totalslakta helsedirektøren forsikra VGs lesere om at han nå «tar grep for å rydde opp». Og helseminister Strøm-Erichsen gjorde det klart at direktør Larsen sitter trygt.

Akkurat i dag er det at all grunn til å understreke det bra arbeidet dyktige medarbeidere i SAFH og Helsedirektoratet gjør. Min kritikk gjelder toppsjefenes veltalende likegyldighet med det store ansvaret samfunnet har betrodd dem.

Jeg skal bare nevne ett eksempel: Filippinske sykepleiere har i mange år bedt om opprydding rundt et rekrutteringsfirma i Oslo. Eieren har i ti år importert sykepleiere fra Filippinene. Ansatte i SAFH tok varslene på alvor og påviste i 2004 blant annet at bedriftseieren hadde forfalska rapporter om det som kalles «veiledet praksis i eldreomsorg». Filippinske sykepleiere må ha slik praksis for å bli autorisert i Norge. VG har beskrevet ett forfalskingstilfelle.

Den SAFH-ansatte som nøsta opp saken, gjorde en god jobb. Ledelsen i SAFH fulgte opp. Direktøren oversendte detaljert dokumentasjon både til eldrebyråden i Oslo, til politiet og til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet fikk bl.a. opplysninger om uregelmessigheter rundt en eksamen i nasjonale sykepleiefag. En daværende høgskolelektor samarbeida alt for nært med eieren av rekrutteringsfirmaet. Brudd på reglene for eksamensavvikling kan ha ført til at sykepleierautorisasjon ble gitt på feil grunnlag.

Likevel gikk det mer enn fem år før Helsedirektoratet henvendte seg til den kritiserte høgskolen. Og jeg tillater meg å tro at det var VGs reportasjer i 2010 og ikke SAFHs grundige dokumentasjon i 2005 som førte til en viss reaksjon.

Dette gjelder pasientsikkerhet. Det gjelder din og min rett til trygg og riktig behandling når vi trenger helsevesenets hjelp. Det blir utrygt å være pasient når ledelsen i Helsedirektoratet i fem år sitter passiv på kunnskap om at flere kan ha fått uriktig sykepleierautorisasjon.

SAFHs direktør burde i 2005 ha vist større handlekraft i sakene om eksamensjuks og attestforfalsking. Men han gjorde i alle fall noe. Ledelsen i Helsedirektoratet gjorde ingenting. Helsedirektoratets passivitet var et signal til SAFH om at intet mer skulle gjøres.

Denne passiviteten var godt nytt for eieren av rekrutteringsfirmaet, og et slag i ansiktet på de sykepleierne som forgjeves har strevd for å få seriøse forhold for filippinske sykepleiere som søker arbeid i Norge. Mange av de filippinske sykepleierne som gjør en utmerka jobb i Norge, har i 2010 hatt ubehagelige opplevelser etter medieomtale av dette rekrutteringsfirmaets uryddigheter. Hadde Helsedirektoratet rydda opp i 2005, hadde de sluppet dette ubehaget.

Dagens Medisin rangerte har flere ganger rangert helsedirektør Bjørn-Inge Larsen som den mektigste i Helse-Norge. I 2009 ble han bare nummer to, etter Bjarne Håkon Hanssen. Det blir spennede å se om han gjenerobrer topplassen når han nå har ansatt den avgåtte SAFH-direktøren som ny seniorrådgiver.

På trykk i VG 2. desember 2010.

Posted in faglig, velferd

Kastet vekk millioner

No Comments »

oktober 10th, 2010 Posted 01:47

● I Altea-saken brøt eldrebyråden loven hver dag fra 2006.
● Holdt konsulentavtaler skjult for bystyret. Mer enn 30 millioner er tapt.
● Eldrebyråden fortjener ikke folkets tillit.

Altea-skandalen

Oslos eldrebyråd Sylvi Listhaug (Frp) leverte nylig et forsvar mot mistillitsforslaget fra A, SV og Rødt: Det som gikk galt i Altea-saken «sorterer under byråden for byutvikling». Frp-byråden gir tre medansvarlige Høyre-byråder skylden for et Frp- prosjekt der mer enn 30 millioner er tapt.

Lovbrudd hver dag

Listhaugs selvforsvar er ei grei begrunnelse for mistillit til hele byrådet. Kommuneloven sier nemlig at byrådet skal sørge for at hele kommunens virksomhet skal drives lovlig «og at den er gjen-
stand for betryggende kontroll.» I Altea-saken brøt Listhaug loven hver dag fra hun ble eldrebyråd i januar 2006.

Pengeslukets bakgrunn er enkel: Først fikk Frps Carl I. Hagen gjennomslag i Stortinget for at Husbanken skulle gi store tilskudd til bygging av norske sykehjem i Spania. Våren 2005 fikk så Frp med seg Høyre på at Oslo skulle sette Hagens kongstanke ut i livet.

Resultatet er like enkelt: Bare for de pengene Oslo bystyre i fjor bevilget til å dekke en del av tapet i Altea, kunne hjemmetjenestene i hovedstaden i stedet ha gjennomført 1 556 flere hjemmebesøk hver eneste uke i 2009. Sylvi Listhaug overtok som eldrebyråd etter Margaret Eckbo for drøyt fire år og åtte måneder siden. Med et oppsummerende tilbakeblikk kan mistilliten begrunnes slik:

Byråd Listhaug overtok et Altea-prosjekt som hennes forgjenger utelukkende bygde på muntlige avtaler med et særdeles tvilsomt nettverk av spanske høyrepolitikere.

Like etter at Listhaug ble eldrebyråd inviterte hun derfor noen av de spanske høyrepolitikerne med ektefeller på studietur til Oslo. Håpet var at luksuriøse kommunale middager i Continentals Anden etage og Statholdergaarden og gode opplevelser på Holmenkollsøndagen skulle påvirke dem til å gi byggetillatelse.

Dokumenter fra forberedelsene gjenspeiler Frps håp. Da Rødt sørget for at dette ble kjent i august 2009, påsto byrådet at tidligere ordfører Per Ditlev Simonsen – og ikke byråd Listhaug – hadde invitert de spanske gjestene. Byrådet ga ordføreren skylden for å frita Listhaug fra ansvaret for brev hun selv skrev under.

Hemmeligholdt

På oppdrag fra byrådet, men i strid med kommunens rettsinstruks, leide Omsorgsbygg inn en spansk advokat som til nå har kostet 3 millioner. Byrådet hemmeligholdt dette da de la fram saken for bystyret i august 2006.

Omsorgsbygg inngikk 2. november 2005 en ulovlig konsulentavtale med Magnus Dahlberg, en sentral person i det spanske nettverket. Byrådet holdt dette skjult for bystyret.

I desember 2005 ga byrådet et skriftlig tilbud til Altea om å overta deler av den spanske byens fremtidige eldreomsorgsutgifter. Byråd Listhaug har holdt dette skjult for bystyret.

Oslo kjøpte den ubebyggelige landbrukstomten utafor Altea uten å innhente takst. Det var brudd på Oslos innkjøpsregler. Da Listhaug ble byråd i januar 2006, var bare halve kjøpesummen betalt, og Oslo hadde helt fram til oktober 2006 en avtalefestet rett til å få pengene tilbake. Byrådet skjulte tidsfristen og for bystyret.

Oslo betalte et momsfritt «honorar» på 1,1 mill. til to Madrid-advokater som hjalp nettverket med tomtesalget. Det kan ha vært »svart» betaling og var i alle fall medvirkning til moms-unndragelse i Spania.

Etter en fingert anbudskonkurranse fikk Magnus Dahlberg fra Altea-nettverket 5,6 millioner for prosjekt- og byggeledelse på tomten der Listhaugs kostbare «grunnstensnedleggelse» ble
eneste aktivitet. Oslo ga Dahlberg et forskudd for å anskaffe bolig og kontor!

Vedtok usannhet

Byrådet varslet ikke politiet om lovbruddene da Oslos prosjektleder endelig fikk stanset pengestrømmen fra bykassen til Magnus Dahlberg.

Eldrebyråd Listhaug unnlot å varsle bystyret da hun visste det ble umulig å bygge sykehjemmet innenfor fristen for Husbank-tilskuddet.

Eldrebyråden fikk i april 2008 skriftlig beskjed om at Oslo fortsatt ikke engang hadde byggetillatelse. Likevel sendte byrådet 15. mai 2008 ei melding til bystyret om at «bygging av rehabiliteringssenter i Spania er igangsatt.» Byrådet vedtok en usannhet mot bedre vitende.

Byråd Listhaug unnlot i flere år å journalføre mer enn 150 av Altea-dokumentene. Med dette bruddet på arkivloven prøvde hun i det lengste å hindre bystyret innsyn i det som bare kan betegnes som eldrebyrådens hemmelige Altea-arkiv.

Det kreves betydelig Frp-toleranse – eller likegyldighet med bruken av skattepengene våre – for å mene at en slik eldrebyråd og et slikt byråd fortsatt fortjener bystyrets og folkets tillit.

På trykk i VG 10. oktober 2010.

Derfor må Sylvi Listhaug gå

No Comments »

oktober 1st, 2010 Posted 05:06

Oslos eldrebyråd Sylvi Listhaug (FrP) har levert et oppsiktsvekkende svar på mistillitsforslaget frå A, SV og Rødt. Til Aftenposten sa hun 30. september at det som har gått galt i Altea-saken «sorterer under byråden for byutvikling». Slik prøver FrP-byråden å gi medansvarlige Høyre-politikere eneansvaret for at FrP satte i gang et prosjekt der mer enn 30 eldreomsorgsmillioner til nå er sølt bort til null nytte for Oslos gamle. Her følger Rødts begrunnelse for mistillitsforslaget.

Sylvi Listhaug må gå!

Listhaugs «forsvar», er en begrunnelse for at hele byrådet fortjener mistillit. Kommuneloven sier nemlig at byrådet skal sørge for at hele kommunens virksomhet «drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll». I Altea-saken har Listhaug brutt loven hver dag fra hun ble eldrebyråd 18. januar 2006 og til Altea-prosjektet ble skrinlagt høsten 2009.

Bakgrunnen er enkel: I Stortinget var FrPs Carl I. Hagen i flere år en pådriver for at staten gjennom Husbanken skulle gi store tilskudd til bygging av sykehjem i Spania. Våren 2005 fikk FrPs eldrebyråd i Oslo med seg Høyre på å sette Hagens kongstanke ut i livet.

Resultatet er like enkelt: Bare de pengene som Oslo bystyre 7. desember 2009 bevilga til å dekke en del av Oslos tap i Altea, ville vært nok til at heimetjenestene i Oslo kunne ha gjennomført 1 556 flere heimebesøk hver eneste uke i 2009.

13 grunner for mistillit:

  • 1. FrPs eldrebyråd bygde hele saken på muntlige avtaler med et nettverk av spanske høyre-politikere. Byråd Eckbo bekrefta i høringa 17. mars at hun bygde tomtekjøpet på et muntlig løfte fra varaordfører Jacinto Mulet, den antatte hovedmannen i nettverket.
  • 2. På oppdrag fra byrådet engasjerte Omsorgsbygg en spansk advokat – som hittil har kosta 3 millioner – i strid med kommunens rettsinstruks. Byrådet holdt dette skjult for bystyret da de la fram saken i august 2006.
  • 3. For å gjennomføre en intensjonsavtale med eldrebyråden, inngikk Omsorgsbygg 2. november 2005 en ulovlig avtale med Magnus Dahlberg, en av de sentrale aktørene i det spanske nettverket. Byråd Listhaug hjalp i 2006 til å holde lovbruddet skjult for bystyret.
  • 4. I desember 2005 ga byrådet et skriftlig tilbud til Alteas lokalpolitikere om at Oslo om noen år skal overta deler av den Alteas eldreomsorgsutgifter. Byråd Listhaug holdt tilbudet skjult da hun la fram Altea-saken for bystyret.
  • 5. På fullmakt fra byrådet kjøpte Omsorgsbygg i desember 2005 ei ubebyggelig landbrukstomt utafor Altea uten å innhente takst. Dette var brudd på Oslos innkjøpsregler. Listhaug ble byråd 18. januar 2006. Da var bare halvparten av kjøpesummen for den ubrukbare tomta betalt, og Oslo hadde avtalefesta rett til å få pengene tilbake helt fram til oktober 2006. Byrådet unnlot å orientere bystyret om denne retrettmuligheten. Listhaug bagatelliserte sitt eget ansvar da hun 29. september sa til NTB at «da jeg kom inn i 2006, var allerede tomten bestemt og prosjektet i gang».
  • 6. Byrådet godtok ei irregulær betaling av et momsfritt «honorar» på over 1,1 millioner kroner til to Madrid-advokater som hjalp nettverket med å ordne tomtesalget. Dette kan ha vært såkalt «svart» betaling og var i alle fall medvirkning til brudd på spansk momslovgiving.
  • 7. En fingert anbudskonkurranse i mars 2006 førte til at Magnus Dahlberg fra Altea-nettverket fikk utbetalt til sammen 5,6 millioner for prosjekt- og byggeledelse på den ubebyggelige tomta.
  • 8. Verken Listhaug eller andre i byrådet varsla politiet om lovbruddene da de i april 2007 fikk vite at Oslos prosjektleder endelig hadde fått stansa pengestrømmen fra bykassa til Magnus Dahlberg. Dette bidrar til at lovbrytere unngår straffereaksjon.
  • 9. Byråd Listhaug unnlot å varsle bystyret da det var klart at det ble umulig å bygge sykehjem i Altea innafor den fristen som gjaldt for tilskuddet fra Husbanken.
  • 10. Byrådet serverte 15. mai 2008 rein løgn for bystyret og opplyste at «bygging av rehabiliteringssenter i Spania er igangsatt». Eldrebyråd Listhaugs kontor fikk kort tid før dette møte skriftlig beskjed fra prosjektleder om at Oslo fortsatt ikke en gang hadde fått byggetillatelse. Både Sylvi Listhaug og tre andre av dagens byråder deltok i byrådsmøtet som vedtok å gi bystyret usann informasjon.
  • 11. En av Sylvi Listhaugs første embetsgjerninger som eldrebyråd var å invitere spanske høyrepolitikere med ektefeller på studietur til Oslo til Holmenkollhelga i mars 2006. Målet var å påvirke dem til å gi byggetillatelse på den nyinnkjøpte tomta. Da Rødt sørga for at dette ble kjent i august 2009, sendte byrådet ut ei usann pressemelding om at tidligere ordfører Per Ditlev-Simonsen – og ikke byråd Listhaug – hadde invitert de spanske politikerne. Det er lite tillitvekkende at byrådet også på dette punktet skylder på andre for å frita Listhaug fra ansvaret for brev hun selv har signert.
  • 12. 17. juni i fjor fikk byrådet et pålegg fra bystyret om å gi en grundig orientering til bystyret om Altea-saken senest i september 2009. Den nye direktøren i Omsorgsbygg laga raskt en slik redegjørelse, men byrådet unnlot å legge den fram for bystyret. Kanskje fordi den var for åpenhjertig og tydelig om feil som var gjort?
  • 13. Byråd Listhaug har brutt arkivloven og unnlatt å journalføre mer enn 150 av dokumentene i Altea-saken. Hun prøvde i det lengste å hindre at bystyret fikk innsyn i det som bare kan betegnes som byråd Listhaugs hemmelige Altea-arkiv.
  • Lista over byråd Sylvi Listhaugs og andre byråders brudd på lov og god forvaltningsskikk er lenger enn dette. En skal ha stor FrP-toleranse for å mene at en slik eldrebyråd fortjener fortsatt tillit.

    Korfor skaper nokre gåver større debatt enn andre?

    2 Comments »

    september 11th, 2010 Posted 10:43

    Statsråd Navarsete får berettiga kritikk for gåva ho mottok frå eit Røkke-firma. Navarsete sørga ikkje ein gong for å føre opp gåva i økonomiregisteret på Stortinget. Men korfor skaper nokre gåver debatt mens andre vert forbigått i stillhet?

    Brynestad, Horntvedt og Foss.

    Blant norske kapitalistar er Kjell Inge Røkke ein av dei dyktige alliansebyggjarane. Med varierte metodar har han bygd nettverk blant sentrale politikarar i meir enn 15 år. Samtidig må det akkurat no vere lov å minne om at andre har haldi større gåver utafor registeret i Stortinget utan at det har skapt mediestorm.

    Sommaren 2000 inviterte Atle Brynestad – som den gongen var eigar av Smart Club, Glasmagasinet, fotballklubben Lyn og mykje anna – den nyvalde leiaren av Oslo Høgre og sambuaren hans med på ei vekes luksuscruise i Middelhavet. Gåva til dei to hadde ein marknadsverdi på rundt 100.000 kroner.

    På den tia var Atle Brynestad ei stigande stjerne på den økonomiske himmelen. Han delte ut gratisbilletane til båtturen i Middelhavet kort tid etter at byråd Horntvedt (H) gjennom eit muntleg, upublisert vedtak hadde stansa kommunal sjukeheimsplanleggjing på Midtåsen i Nordstrand bydel. Nokre veker etter cruiset starta Høgre-byrådet eksklusive forhandlinger med eit Brynestadfirma. Resultatet vart at Brynestad – i strid med Lov om offentlige anskaffelser – fekk ein ekstremt lønsam 20 årig avtale med Oslo kommune om å leige ut eit bygg han planla å byggje på ei statseigd tomt som han planla å kjøpe.

    Viss den daverande leiaren i Oslo Høgre hadde ført opp den rause gåva frå Brynestad i registeret, hadde vi kanskje fått ein offentleg debatt om den slags gåvepraksis til riktig tid, det vil si før Oslo bystyre vedtok leigekontrakten med Brynestad.

    Posted in korrupsjon, velferd

    Skal Norge være et land der barn straffes for foreldres feil?

    1 Comment »

    juni 8th, 2010 Posted 11:20

    Et år etter at jeg sist holdt appell i en demonstrasjon for søskenparet Abbas og Fozia Butt er situasjonen deres like fortvila. 7. juni holdt jeg denne appellen i en støttemarkering utafor Stortinget.

    Kjære medmennesker! Kjære venner av Abbbas og Fozia! Aller først: En stor takk til dere i støttekomiteen.

    Da jeg stod her for ett år sia, hadde jeg et håp om at justisminister Knut Storberget ville trykke på de knappene og på de statsrådskollegene det var nødvendig å trykke på. Men jeg tok feil.

    Knut Storberget har dessverre brukt det siste året til å bevise om att og om att at han har blitt «hardere i klypa» – for å bruke hans egne ord – mot utlendinger som han vil kaste ut av landet.

    Denne fiendtlige politikermentaliteten rammer også Abbas og Fozia, to heilt alminnelige ungdommer fra Holmlia, som i likhet med mange andre bar og unge i denne byen har opplevd en barndom prega av at verken mor eller far var istand til å ivareta dem slik vi syns foreldre bør gjøre. Heldigvis har de tverrpolitisk støtte fra Bydelsutvalget og fra lokalmiljøet. Dette sier mye om kvalitetene i miljøet på Holmlia.

    Men for Knut Storberget og andre statsråder som skal være «hardere i klypa», går det visst ikke an å vise medmenneskelighet mot ungdommer med ikke-norske foreldre.

    Jeg tror denne fiendtlige holdninga fikk skikkelig grobunn blant rikspolitikere da Stortinget for mange år sia innførte systematisk forskjellsbehandling av de som opprinnelig er utlendinger:

    Utlendingsloven fikk en paragraf som slår fast at:

    «En utlending som har permanent oppholdstillatelse kan utvises» når vedkommende er dømt «for et forhold som kan føre til fengselsstraff i to år eller mer.»
    (Dette er § 68 i dagens lov.)

    Det betyr ingenting om straffen du ble idømt var minimal. Viss strafferamma er minst to år, kan du ilegges en livsvarig tilleggstraff, uavhengig av hvor mange år du har hatt permanent oppholdstillatelse i Norge.

    Dette er lovfesting av forskjellsbehandling, av diskriminering, av tilleggsstraff som splitter familier og i mange tilfeller er personlig ødeleggende. Dessverre står dagens regjering samla bak dette.

    Det er ikke denne paragrafen som brukes mot Abbas og Fozia. Men jeg tror de rammes av den generelle fiendtligheten mot de som kalles «utlendinger» når staten på nytt og på nytt straffer dem for feil som mora deres gjorde for nesten 20 år sia.

    Politiet overså fastlegens råd om at de burde ta hensyn til at mora deres var sjuk. Etter tvangssending ut av Norge, døde hun av sjukdommen i Pakistan i 2007.

    Ettersom vi liker å se på Norge som et sivilisert land, skulle vi kanskje tro at den norske staten ville behandle Holmlia-ungdommene Abbas og Fozia som enkeltindivider. Etter at de kom tilbake til Norge burde de blitt behandla som to barn med individuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon, seinere som to ungdommer og i dag som to unge voksne, fortsatt med individuelle rettigheter.

    Og hvem er så denne staten som konsentrerer seg om å straffe Abbas og Fozia for moras feil? Når ingen statsråd griper inn, har Utlendingsnemnda uinnskrenka myndighet til å være staten. Og i Abbas og Fozias sak består utlendingsnemda av én enkeltperson. Regjeringa lar denne personen være staten og fortsette å straffe Abbas og Fozia for moras feil.

    Personen heter Per Olav Flatabø. Han deler ut straff og avgjør skjebner uten å kalle inn nemda. Ordet Uutlendingsnemda er staffasje som gir et falskt inntrykk av at mange personer har gjort ei omfattende, skjønnsmessig vurdering. Rødt meiner Utlendingsnemnda må avvikles fordi den er en trussel mot rettssikkerheta.

    Men mannen som i denne saka er staten fortjener også omtale. Da han drev advokatpraksis, sa Displinærutvalget i Advokatforeningen at «Advokat Per Flatabø har brutt god advokatskikk ved å gi uforsvarlige råd».

    I mars 2005 ble han dømt til å betale en klient 1,3 millioner i erstatning. Saksdokumentene i Flatabø-sakene er trist lesning for de som forutsetter en høy etisk standard hos advokater.

    Og det er kanskje ikke rart han la ned advokatpraksisen og søkte seg jobb i Utlendingsnemnda. Der slipper han jo å bli dømt til å betale erstatning for feil han måtte gjøre. Rødt syns ikke en slik person egner seg til å være både saksbehandler og eneveldig dommer, slik Per Flatabø er i saken til Abbas og Foziua. Hittil har regjeringa latt Flatabø styre saka til Abbas og Fozia etter regelen om at barn skal straffes for foreldres feil eller ugjerninger. Det rettsprinsippet kjenner vi fortsatt fra Det gamle testamentet.

    La oss styrke støttearbeidet for Abbas og Fozia Butt slik at regjeringa blir tvunget til å rydde opp og slik at søskenparet snart kan leve i frihet i Norge, slik som andre Holmlia-ungdommer.

    Se også:

    • Appell utafor Stortinget 8. juni 2009
    • Posted in antirasisme, appell, velferd

      Lyspunkt for Aker sykehus

      No Comments »

      mai 10th, 2010 Posted 09:37

      Helseminister Strøm-Erichsen (Ap) har i over tre måneder vært helt taus om kravet fra Oslo bystyre om ei uavhengig evaluering av det behandlingstilbudet folk fra bydelene Stovner og Grorud har fått på Ahus. De to bydelene ble flytta fra Aker til Ahus for fem år sia. Bystyret krevde ei slik evaluering før flere områder blir overflytta fra Aker og til Ahus. Et samla storting støtter nå dette kravet. I Dagsavisen i dag utfordrer jeg helseministeren til å svare.

      Stortingets helsekomite stilte seg nylig bak et av de kontroversielle Aker-kravene som Oslo bystyre vedtok i januar.Bystyret var og er bekymret fordi både bydelsoverlegene og ledelsen i Stovner og Grorud har sagt i fra at pasienter i disse bydelene opplever at tilbudet til dem ved Ahus er dårligere enn det som ble gitt ved Aker sykehus.

      Bystyret krevde derfor «en uavhengig evaluering av den overflyttingen som allerede er gjennomført og en evaluering av tilbudet som gis ved Akershus universitetssykehus før en gjennomfører ytterligere endringer.»

      Skal ei evaluering være uavhengig og ha troverdighet, må de berørte sammen bestemme hvordan den skal gjennomføres. I dette tilfellet må de to sykehusene og de to bydelene bli enige om både mandatet og hvordan arbeidet skal legges opp.

      Da helseminister Strøm-Erichsen møtte Oslo-politikere 23. mars, svarte hun ikke på om hun vil innfri dette kravet. Hun sa hun ville komme tilbake til det. Siden har hun vært taus.

      Men nå har Stortingets helsekomite enstemmig stilt seg bak bystyrets krav: «Komiteen vil understreka at det skal gjennomførast ei evaluering av pasienttilbodet til innbyggarane i bydelane Grorud og Stovner før den varsla overføringa i 2011 vert realisert. Dette i samsvar med krav frå Oslo bystyre.» (Innstilling 226 S, 20009-2010.)

      Jeg utfordrer helseministeren til å svare på om hun nå vil gjøre det både Oslo bystyre og et samla storting ber henne om.

      På trykk i Dagsavisen 10. mai 2010.

      Rødt satt stopper for passtvang på Oslo-sykehjem

      No Comments »

      april 30th, 2010 Posted 12:00

      Det nærmer seg 1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag. 1. mai er en dag som handler om å sikre arbeidsfolks rettigheter. Nettopp det har Rødts bystyregruppe i Oslo jobba nokså konkret med den siste tida. Etter at det ble avslørt at flere sykehjem i Oslo hadde ansatt folk uten å betale lønn, skjedde det som ofte skjer i slike situasjoner: de ansatte ble straffet.

      Mange sykehjemsansatte med utenlandsk bakgrunn ble utsatt for ubehageligheter kort tid etter forrige bystyremøte, der jeg stilte spørsmål om hvorvidt det er slik at et eller flere av Oslos sykehjem har ansatte uten arbeids- og oppholdstillatelse. På et av sykehjemmene fikk alle ansatte som ikke er norsk-norske, klar beskjed: Du skal i løpet av ei uke levere bekreftet kopi av passet ditt. Passkopien skal fra nå av ligge på personalmappa di. De som ikke er norske statsborgere skulle levere annen dokumentasjon i tillegg til passkopien.

      Det saken dreide seg om var ganske enkelt å innføre pass-tvang på arbeidsplassen for alle som ikke er født og oppvokst som norske statsborgere.

      Rødt vil ha slutt på at noen arbeider for Oslo kommune uten å få betalt for det. Vi veit ikke hva som egentlig har skjedd på de foreløpig seks sykehjemmene hvor en del personer har arbeidet gratis. Men vi godtar ikke at de uregelmessighetene som har skjedd, skal brukes til å foreta kollektiv avstraffelse av sykehjemsansatte som ikke er helnorske.

      Derfor sendte Rødt et brev med en del spørsmål til byråd Listhaug onsdag 28. april. I dette brevet spurte vi blant annet om:

      1. Når ble Sykehjemsetaten første gang kjent med påstander om at sykehjem hadde eller har hatt arbeidstakere uten oppholds- og arbeidstillatelse?

      2. Hvor mange institusjoner ble orientert og bl.a. gitt navn på person de kunne rådføre seg med i UDI, og når ble denne informasjonen gitt?

      3. Er byråden enig i at Oslo kommune har rett til å kreve innlevert bekreftet passkopi fra alle arbeidstakere med ikke-norsk bakgrunn på en kommunal arbeidsplass, slik at disse dokumentene for framtida blir oppbevart i hver arbeidstakers personalmappe?

      4. Mener byråden at et slikt pass-krav mot alle arbeidstakere som ikke har hel-norsk bakgrunn, både er et klokt tiltak og et tiltak som er egna til å rette opp de problemer og de mangler som er avdekka i denne saken?

      5. Rødt ber om å få oversendt kopi av den informasjonen i denne saken som har blitt sendt skriftlig (på papir eller som epost) til mellomledere i Sykehjemsetaten. (Vi forutsetter anonymisering/sladding dersom et dokument inneholder personopplysninger eller annen informasjon som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.)

      6. Har byrådens undersøkelser så langt avdekket mangler i Sykehjemsetatens administrative oppfølging av ulike former for midlertidige ansettelser, og kan slike mangler i så fall ha medvirket til at sykehjem har hatt arbeidstakere uten arbeids- og oppholdstillatelse?

      7. Når mottok Oslo kommune det varslet som byråden omtalte i sin presisering etter spørretimen i bystyret 21. april, og hvilke instanser ble etterpå gjort kjent med innholdet i varslet?

      Bare noen timer etter at byråd Listhaug fikk dette brevet, ble en institusjonssjef som hadde innført «passtvang», innkalt. Institusjonssjefen fikk ordre om å rydde opp. Litt seinere fikk de som var avkrevd passkopier beskjed om at sjefen hadde gått fram på uriktig måte. Jeg veit ikke om hun ba hver enkelt om unnskyldning, men jeg har forstått at en del av de som hadde blitt tråkka på, syntes at de hadde fått en viss oppreisning.

      Rødt venter fortsatt på svar fra byråd Listhaug. Vi skal følge opp denne saken videre. Jeg vil også benytte anledninga til å takke alle dere som har sendt oss nye tips allerede. Vi trenger konkret informasjon for å få begrensa den utnyttinga som utenlandske arbeidstakere utsettes for på sykehjemmene i Oslo.

      Gratulerer med dagen 1. mai!

      NrK Østlandssendingen: Jobbet gratis på sykehjem i Oslo

      En forunderlig spørretime

      No Comments »

      april 22nd, 2010 Posted 11:10

      I bystyrets spørretime onsdag 21. april, sa jeg i fra om at Rødt er kjent med påstander om at et sykehjem i Oslo har hatt arbeidstakere uten arbeidstillatelse. Omfanget skal være slik at politianmeldelse er aktuelt. Jeg ba byråd Sylvi Listhaug (FrP) gjøre rede for om et sykehjem har kommet i kontrollmyndigheters søkelys på grunn av denne type lovbrudd.

      Jeg sa også i fra at Rødt sjølsagt er klar over at det i en slik sak er opplysninger som ikke bør omtales offentlig, især dersom politietterforsking kan bli aktuelt. Men når mye mer informasjon enn det jeg har nevnt her, i løpet av siste uka ble spredd til mange personer, er det etter Rødts syn både urimelig og uakseptabelt at bystyret skal være uinformert. Og viss informasjonen Rødt har fått er feil, er det enda viktigere med klar tale fra byråden for å stanse rykter som ellers spres raskt. Rødt skal i så fall med glede bidra etter evne til å stoppe usanne påstander.

      Et par timer før bystyremøtet hadde jeg varsla byråd Listhaugs kontor om at jeg kom til å spørre om dette. Gjorde det slik for at hun skulle ha tid til å forberede seg.

      Likevel svarte byråd Listhaug bare at hun kun kjente saken ut fra de opplysninger hun hadde fått gjennom mitt spørsmål. Hun sa at hun hadde bedt Sykehjemsetaten sette i gang undersøkelser.

      Jeg ble svært forundra over dette svaret.

      Litt seinere i bystyremøtet – det vil si etter at spørretimen var slutt – ba byråd Listhaug om å få ordet for å komme med det hun kalte «en presisering». Da sa hun at kommunens varslingsordning nylig har mottatt et varsel om et forhold av den typen som jeg hadde stilt spørsmål om. Byråd Listhaug hevdet at hun selv først hadde fått vite om dette etter at hun hadde gitt sitt første svar i spørretimen. Hun forsikra at saken vil bli fulgt opp.

      Rødts bystyregruppe vil gjerne ha mer informasjon om hva dette kan være. Det KAN være bare et løst rykte, og da bør det stoppes. Men det KAN også være snakk om at bakmenn organiserer et opplegg for å berike seg sjøl på å «hjelpe» personer uten arbeidstillatelse til å få seg arbeid og ei viss inntekt.

      Viss du veit noe, så si gjerne i fra til: erfolk@online.no eller bystyregruppas epost: rodt@oslobystyre.no eller Rødts gruppekontor på Rådhuset: 23 46 19 21.

      Det er nok nå, Strøm-Erichsen!

      No Comments »

      mars 25th, 2010 Posted 03:56

      I Groruddalen omtales 17. februar 2010 som «den svarte onsdagen». Bystyret vedtok da at Alna skal bli liggende i rør under godsterminalen på Alnabru. Styret i Oslo Universitetssykehus vedtok å legge ned Aker sykehus.

      Tillitsvalgte i transportsektorens nøkkelbedrifter på Alnabru, Nyland og Grorud sier at «bunnen faller ut av helsetilbudet i Groruddalen om Aker sykehus legges ned.» De sier også at «vedtaket er en konsekvens av helsepolitisk sentralisering uten bærekraft.»

      En liten kikk på forutsetningene for Stortingets vedtak om Nye Ahus i 2003, viser hvor rett de tillitsvalgte har. Stortinget forutsatte da at folketallet i opptaksområdet for Nye Ahus– medregna tre bydeler i Groruddalen – skulle være 465 000 i 2015.

      Men alt nå har folketallet passert 460 000. Dagens prognoser fra Statistisk sentralbyrå sier at folketallet i dette området øker til 499 000 i 2015 og videre til 603.500 i 2030.

      Viss Aker legges ned, vil Ahus om 20 år ha ansvaret for 138.500 flere enn Stortinget forutsatte i 2003! Helsepolitisk sentralisering uten bærekraft er et mildt uttrykk.

      Folketallet forventes å øke også i bydelene Grorud, Stovner og Alna der det i dag bor 102 000. Viss Aker sykehus opprettholdes med ansvar for bl.a. disse bydelene, vil nye Ahus i 2030 likevel ha ansvar for en befolkning som er litt større enn sykehuset er bygd for.

      Sykehusdirektør Hatlen og styret i Oslo Universitetssykehus mangler 10 milliarder som må investeres de nærmeste åra viss de skal avvikle Aker. De gambler med Oslo-folks helse og kalkulerer med at den rødgrønne regjeringa vil gi tilgi dem bare de får lagt ned Aker.

      Det er nok nå, helseminister! Oppretthold Aker sykehus!

      Tallene er oppdatert 29. mars 2010.

      Akers Avis Groruddalen: Forbereder seg til ministermøte