Erling Folkvord Arkiv for velferd-kategorien
Skal Norge være et land der barn straffes for foreldres feil?
juni 8th, 2010 Posted 11:20
Et år etter at jeg sist holdt appell i en demonstrasjon for søskenparet Abbas og Fozia Butt er situasjonen deres like fortvila. 7. juni holdt jeg denne appellen i en støttemarkering utafor Stortinget.
Kjære medmennesker! Kjære venner av Abbbas og Fozia! Aller først: En stor takk til dere i støttekomiteen.
Da jeg stod her for ett år sia, hadde jeg et håp om at justisminister Knut Storberget ville trykke på de knappene og på de statsrådskollegene det var nødvendig å trykke på. Men jeg tok feil.
Knut Storberget har dessverre brukt det siste året til å bevise om att og om att at han har blitt «hardere i klypa» - for å bruke hans egne ord - mot utlendinger som han vil kaste ut av landet.
Denne fiendtlige politikermentaliteten rammer også Abbas og Fozia, to heilt alminnelige ungdommer fra Holmlia, som i likhet med mange andre bar og unge i denne byen har opplevd en barndom prega av at verken mor eller far var istand til å ivareta dem slik vi syns foreldre bør gjøre. Heldigvis har de tverrpolitisk støtte fra Bydelsutvalget og fra lokalmiljøet. Dette sier mye om kvalitetene i miljøet på Holmlia.
Men for Knut Storberget og andre statsråder som skal være «hardere i klypa», går det visst ikke an å vise medmenneskelighet mot ungdommer med ikke-norske foreldre.
Jeg tror denne fiendtlige holdninga fikk skikkelig grobunn blant rikspolitikere da Stortinget for mange år sia innførte systematisk forskjellsbehandling av de som opprinnelig er utlendinger:
Utlendingsloven fikk en paragraf som slår fast at:
«En utlending som har permanent oppholdstillatelse kan utvises» når vedkommende er dømt «for et forhold som kan føre til fengselsstraff i to år eller mer.»
(Dette er § 68 i dagens lov.)
Det betyr ingenting om straffen du ble idømt var minimal. Viss strafferamma er minst to år, kan du ilegges en livsvarig tilleggstraff, uavhengig av hvor mange år du har hatt permanent oppholdstillatelse i Norge.
Dette er lovfesting av forskjellsbehandling, av diskriminering, av tilleggsstraff som splitter familier og i mange tilfeller er personlig ødeleggende. Dessverre står dagens regjering samla bak dette.
Det er ikke denne paragrafen som brukes mot Abbas og Fozia. Men jeg tror de rammes av den generelle fiendtligheten mot de som kalles «utlendinger» når staten på nytt og på nytt straffer dem for feil som mora deres gjorde for nesten 20 år sia.
Politiet overså fastlegens råd om at de burde ta hensyn til at mora deres var sjuk. Etter tvangssending ut av Norge, døde hun av sjukdommen i Pakistan i 2007.
Ettersom vi liker å se på Norge som et sivilisert land, skulle vi kanskje tro at den norske staten ville behandle Holmlia-ungdommene Abbas og Fozia som enkeltindivider. Etter at de kom tilbake til Norge burde de blitt behandla som to barn med individuelle rettigheter etter FNs barnekonvensjon, seinere som to ungdommer og i dag som to unge voksne, fortsatt med individuelle rettigheter.
Og hvem er så denne staten som konsentrerer seg om å straffe Abbas og Fozia for moras feil? Når ingen statsråd griper inn, har Utlendingsnemnda uinnskrenka myndighet til å være staten. Og i Abbas og Fozias sak består utlendingsnemda av én enkeltperson. Regjeringa lar denne personen være staten og fortsette å straffe Abbas og Fozia for moras feil.
Personen heter Per Olav Flatabø. Han deler ut straff og avgjør skjebner uten å kalle inn nemda. Ordet Uutlendingsnemda er staffasje som gir et falskt inntrykk av at mange personer har gjort ei omfattende, skjønnsmessig vurdering. Rødt meiner Utlendingsnemnda må avvikles fordi den er en trussel mot rettssikkerheta.
Men mannen som i denne saka er staten fortjener også omtale. Da han drev advokatpraksis, sa Displinærutvalget i Advokatforeningen at «Advokat Per Flatabø har brutt god advokatskikk ved å gi uforsvarlige råd».
I mars 2005 ble han dømt til å betale en klient 1,3 millioner i erstatning. Saksdokumentene i Flatabø-sakene er trist lesning for de som forutsetter en høy etisk standard hos advokater.
Og det er kanskje ikke rart han la ned advokatpraksisen og søkte seg jobb i Utlendingsnemnda. Der slipper han jo å bli dømt til å betale erstatning for feil han måtte gjøre. Rødt syns ikke en slik person egner seg til å være både saksbehandler og eneveldig dommer, slik Per Flatabø er i saken til Abbas og Foziua. Hittil har regjeringa latt Flatabø styre saka til Abbas og Fozia etter regelen om at barn skal straffes for foreldres feil eller ugjerninger. Det rettsprinsippet kjenner vi fortsatt fra Det gamle testamentet.
La oss styrke støttearbeidet for Abbas og Fozia Butt slik at regjeringa blir tvunget til å rydde opp og slik at søskenparet snart kan leve i frihet i Norge, slik som andre Holmlia-ungdommer.
Se også:
- Appell utafor Stortinget 8. juni 2009
Posted in antirasisme, appell, velferd
Lyspunkt for Aker sykehus
mai 10th, 2010 Posted 09:37
Helseminister Strøm-Erichsen (Ap) har i over tre måneder vært helt taus om kravet fra Oslo bystyre om ei uavhengig evaluering av det behandlingstilbudet folk fra bydelene Stovner og Grorud har fått på Ahus. De to bydelene ble flytta fra Aker til Ahus for fem år sia. Bystyret krevde ei slik evaluering før flere områder blir overflytta fra Aker og til Ahus. Et samla storting støtter nå dette kravet. I Dagsavisen i dag utfordrer jeg helseministeren til å svare.
Stortingets helsekomite stilte seg nylig bak et av de kontroversielle Aker-kravene som Oslo bystyre vedtok i januar.Bystyret var og er bekymret fordi både bydelsoverlegene og ledelsen i Stovner og Grorud har sagt i fra at pasienter i disse bydelene opplever at tilbudet til dem ved Ahus er dårligere enn det som ble gitt ved Aker sykehus.
Bystyret krevde derfor «en uavhengig evaluering av den overflyttingen som allerede er gjennomført og en evaluering av tilbudet som gis ved Akershus universitetssykehus før en gjennomfører ytterligere endringer.»
Skal ei evaluering være uavhengig og ha troverdighet, må de berørte sammen bestemme hvordan den skal gjennomføres. I dette tilfellet må de to sykehusene og de to bydelene bli enige om både mandatet og hvordan arbeidet skal legges opp.
Da helseminister Strøm-Erichsen møtte Oslo-politikere 23. mars, svarte hun ikke på om hun vil innfri dette kravet. Hun sa hun ville komme tilbake til det. Siden har hun vært taus.
Men nå har Stortingets helsekomite enstemmig stilt seg bak bystyrets krav: «Komiteen vil understreka at det skal gjennomførast ei evaluering av pasienttilbodet til innbyggarane i bydelane Grorud og Stovner før den varsla overføringa i 2011 vert realisert. Dette i samsvar med krav frå Oslo bystyre.» (Innstilling 226 S, 20009-2010.)
Jeg utfordrer helseministeren til å svare på om hun nå vil gjøre det både Oslo bystyre og et samla storting ber henne om.
På trykk i Dagsavisen 10. mai 2010.
Rødt satt stopper for passtvang på Oslo-sykehjem
april 30th, 2010 Posted 12:00
Det nærmer seg 1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag. 1. mai er en dag som handler om å sikre arbeidsfolks rettigheter. Nettopp det har Rødts bystyregruppe i Oslo jobba nokså konkret med den siste tida. Etter at det ble avslørt at flere sykehjem i Oslo hadde ansatt folk uten å betale lønn, skjedde det som ofte skjer i slike situasjoner: de ansatte ble straffet.
Mange sykehjemsansatte med utenlandsk bakgrunn ble utsatt for ubehageligheter kort tid etter forrige bystyremøte, der jeg stilte spørsmål om hvorvidt det er slik at et eller flere av Oslos sykehjem har ansatte uten arbeids- og oppholdstillatelse. På et av sykehjemmene fikk alle ansatte som ikke er norsk-norske, klar beskjed: Du skal i løpet av ei uke levere bekreftet kopi av passet ditt. Passkopien skal fra nå av ligge på personalmappa di. De som ikke er norske statsborgere skulle levere annen dokumentasjon i tillegg til passkopien.
Det saken dreide seg om var ganske enkelt å innføre pass-tvang på arbeidsplassen for alle som ikke er født og oppvokst som norske statsborgere.
Rødt vil ha slutt på at noen arbeider for Oslo kommune uten å få betalt for det. Vi veit ikke hva som egentlig har skjedd på de foreløpig seks sykehjemmene hvor en del personer har arbeidet gratis. Men vi godtar ikke at de uregelmessighetene som har skjedd, skal brukes til å foreta kollektiv avstraffelse av sykehjemsansatte som ikke er helnorske.
Derfor sendte Rødt et brev med en del spørsmål til byråd Listhaug onsdag 28. april. I dette brevet spurte vi blant annet om:
1. Når ble Sykehjemsetaten første gang kjent med påstander om at sykehjem hadde eller har hatt arbeidstakere uten oppholds- og arbeidstillatelse?
2. Hvor mange institusjoner ble orientert og bl.a. gitt navn på person de kunne rådføre seg med i UDI, og når ble denne informasjonen gitt?
3. Er byråden enig i at Oslo kommune har rett til å kreve innlevert bekreftet passkopi fra alle arbeidstakere med ikke-norsk bakgrunn på en kommunal arbeidsplass, slik at disse dokumentene for framtida blir oppbevart i hver arbeidstakers personalmappe?
4. Mener byråden at et slikt pass-krav mot alle arbeidstakere som ikke har hel-norsk bakgrunn, både er et klokt tiltak og et tiltak som er egna til å rette opp de problemer og de mangler som er avdekka i denne saken?
5. Rødt ber om å få oversendt kopi av den informasjonen i denne saken som har blitt sendt skriftlig (på papir eller som epost) til mellomledere i Sykehjemsetaten. (Vi forutsetter anonymisering/sladding dersom et dokument inneholder personopplysninger eller annen informasjon som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.)
6. Har byrådens undersøkelser så langt avdekket mangler i Sykehjemsetatens administrative oppfølging av ulike former for midlertidige ansettelser, og kan slike mangler i så fall ha medvirket til at sykehjem har hatt arbeidstakere uten arbeids- og oppholdstillatelse?
7. Når mottok Oslo kommune det varslet som byråden omtalte i sin presisering etter spørretimen i bystyret 21. april, og hvilke instanser ble etterpå gjort kjent med innholdet i varslet?
Bare noen timer etter at byråd Listhaug fikk dette brevet, ble en institusjonssjef som hadde innført «passtvang», innkalt. Institusjonssjefen fikk ordre om å rydde opp. Litt seinere fikk de som var avkrevd passkopier beskjed om at sjefen hadde gått fram på uriktig måte. Jeg veit ikke om hun ba hver enkelt om unnskyldning, men jeg har forstått at en del av de som hadde blitt tråkka på, syntes at de hadde fått en viss oppreisning.
Rødt venter fortsatt på svar fra byråd Listhaug. Vi skal følge opp denne saken videre. Jeg vil også benytte anledninga til å takke alle dere som har sendt oss nye tips allerede. Vi trenger konkret informasjon for å få begrensa den utnyttinga som utenlandske arbeidstakere utsettes for på sykehjemmene i Oslo.
Gratulerer med dagen 1. mai!
NrK Østlandssendingen: Jobbet gratis på sykehjem i Oslo
Posted in antirasisme, bystyret, faglig, ukategorisert, velferd
En forunderlig spørretime
april 22nd, 2010 Posted 11:10
I bystyrets spørretime onsdag 21. april, sa jeg i fra om at Rødt er kjent med påstander om at et sykehjem i Oslo har hatt arbeidstakere uten arbeidstillatelse. Omfanget skal være slik at politianmeldelse er aktuelt. Jeg ba byråd Sylvi Listhaug (FrP) gjøre rede for om et sykehjem har kommet i kontrollmyndigheters søkelys på grunn av denne type lovbrudd.
Jeg sa også i fra at Rødt sjølsagt er klar over at det i en slik sak er opplysninger som ikke bør omtales offentlig, især dersom politietterforsking kan bli aktuelt. Men når mye mer informasjon enn det jeg har nevnt her, i løpet av siste uka ble spredd til mange personer, er det etter Rødts syn både urimelig og uakseptabelt at bystyret skal være uinformert. Og viss informasjonen Rødt har fått er feil, er det enda viktigere med klar tale fra byråden for å stanse rykter som ellers spres raskt. Rødt skal i så fall med glede bidra etter evne til å stoppe usanne påstander.
Et par timer før bystyremøtet hadde jeg varsla byråd Listhaugs kontor om at jeg kom til å spørre om dette. Gjorde det slik for at hun skulle ha tid til å forberede seg.
Likevel svarte byråd Listhaug bare at hun kun kjente saken ut fra de opplysninger hun hadde fått gjennom mitt spørsmål. Hun sa at hun hadde bedt Sykehjemsetaten sette i gang undersøkelser.
Jeg ble svært forundra over dette svaret.
Litt seinere i bystyremøtet – det vil si etter at spørretimen var slutt – ba byråd Listhaug om å få ordet for å komme med det hun kalte «en presisering». Da sa hun at kommunens varslingsordning nylig har mottatt et varsel om et forhold av den typen som jeg hadde stilt spørsmål om. Byråd Listhaug hevdet at hun selv først hadde fått vite om dette etter at hun hadde gitt sitt første svar i spørretimen. Hun forsikra at saken vil bli fulgt opp.
Rødts bystyregruppe vil gjerne ha mer informasjon om hva dette kan være. Det KAN være bare et løst rykte, og da bør det stoppes. Men det KAN også være snakk om at bakmenn organiserer et opplegg for å berike seg sjøl på å «hjelpe» personer uten arbeidstillatelse til å få seg arbeid og ei viss inntekt.
Viss du veit noe, så si gjerne i fra til: erfolk@online.no eller bystyregruppas epost: rodt@oslobystyre.no eller Rødts gruppekontor på Rådhuset: 23 46 19 21.
Posted in bystyret, ukategorisert, velferd
Det er nok nå, Strøm-Erichsen!
mars 25th, 2010 Posted 03:56
I Groruddalen omtales 17. februar 2010 som «den svarte onsdagen». Bystyret vedtok da at Alna skal bli liggende i rør under godsterminalen på Alnabru. Styret i Oslo Universitetssykehus vedtok å legge ned Aker sykehus.
Tillitsvalgte i transportsektorens nøkkelbedrifter på Alnabru, Nyland og Grorud sier at «bunnen faller ut av helsetilbudet i Groruddalen om Aker sykehus legges ned.» De sier også at «vedtaket er en konsekvens av helsepolitisk sentralisering uten bærekraft.»
En liten kikk på forutsetningene for Stortingets vedtak om Nye Ahus i 2003, viser hvor rett de tillitsvalgte har. Stortinget forutsatte da at folketallet i opptaksområdet for Nye Ahus– medregna tre bydeler i Groruddalen – skulle være 465 000 i 2015.
Men alt nå har folketallet passert 460 000. Dagens prognoser fra Statistisk sentralbyrå sier at folketallet i dette området øker til 499 000 i 2015 og videre til 603.500 i 2030.
Viss Aker legges ned, vil Ahus om 20 år ha ansvaret for 138.500 flere enn Stortinget forutsatte i 2003! Helsepolitisk sentralisering uten bærekraft er et mildt uttrykk.
Folketallet forventes å øke også i bydelene Grorud, Stovner og Alna der det i dag bor 102 000. Viss Aker sykehus opprettholdes med ansvar for bl.a. disse bydelene, vil nye Ahus i 2030 likevel ha ansvar for en befolkning som er litt større enn sykehuset er bygd for.
Sykehusdirektør Hatlen og styret i Oslo Universitetssykehus mangler 10 milliarder som må investeres de nærmeste åra viss de skal avvikle Aker. De gambler med Oslo-folks helse og kalkulerer med at den rødgrønne regjeringa vil gi tilgi dem bare de får lagt ned Aker.
Det er nok nå, helseminister! Oppretthold Aker sykehus!
Tallene er oppdatert 29. mars 2010.
Akers Avis Groruddalen: Forbereder seg til ministermøte
Posted in bystyret, ukategorisert, velferd
Når virkeligheta overgår det eventyrlige
februar 25th, 2010 Posted 12:04
Kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson var skarp og klar da hun 26. januar slo fast at hennes byrådsavdeling sender e-poster «rutinemessig til journalføring». Byrådsavdelingen «underslår altså ikke e-poster fra innsyn, snarere tvert i mot». Hun forsvarte byråd Sylvi Listhaug (FrP) og satte Aftens lederskribent ettertrykkelig på plass.
Dagen etter jeg leste dette, tok jeg en kikk i byrådsavdelingenes postjournal. På denne ene dagen journalførte byrådet 40 gamle dokumenter om det spanske sykehjemmet som aldri ble noe av. Dokumentene var fra årene 2005 til 2009. Ingen hadde blitt journalført tidligere. Blant dokumentene fant jeg sju e-poster fra Oslos spanske advokat Carmen Sanz. To av dem gjaldt brev fra den norske ambassadøren til et medlem av selvstyreregjeringa i Valencia.
Jeg leser ikke byrådets postjournal hver dag, men tok en ny kikk 15. februar. Da journalførte byrådet 20 gamle dokumenter om samme sak. Og det var ikke bare e-post som byråden og hennes kommunaldirektør hadde unndratt fra offentlig innsyn. Ett av dokumentene gjaldt et lunchmøte med den spanske handelsattacheen i oktober 2005.
Vi kan slå fast at virkeligheta langt overgår det eventyrlige. Dernest vet vi nå at kommunaldirektør Månum Andersson ga usanne opplysninger i Aften 26. januar. Hun tok en spansk en, for å si det enkelt.
Byrådets nestleder Sylvi Listhaug har fortsatt mange dokumenter hun ikke har journalført om sykehjemsdrømmen som har kosta Oslos skattytere nær 30 millioner kroner. Er det tilrådelig at ordfører og byrådsleder lar Listhaug og kommunaldirektøren hennes ha ansvaret for opprydding i deres egne mangeårige lovbrudd i denne saka?
På trykk i Aftenposten Aften 24. februar 2010
Ein fånyttes kamp?
januar 21st, 2010 Posted 04:07
Helse Sør-Øst vil leggje ned Aker sjukehus for å finansiere nye Ahus.
Aker sjukehus ligg like nord for Sinsenkrysset i Oslo. Styremedlem Knut Even Lindsjørn i gigantforetaket Helse Sør-Øst kunngjorde nyleg på Østlandssendinga at det ikkje nytter å hindre nedleggjing: ”En omkamp om opptaksområdene er fånyttes”, sa Lindsjørn.
Det er ikkje første gongen at ein styremedlem i eit regionalt helseforetak, seier det er nyttelaust å forsvare eit lokalsjukehus mot nedleggjing. Denne gongen handlar det om korvidt Aker skal vere framtidas sjukehus for den veksande, fleirkulturelle befolkninga i Groruddalen.
Men det er trist at eit slikt utspel kjem frå ein politikar i eitt av dei stortingspartia som i 2001 røysta i mot å innføre den foretaksmodellen som er årsaka til at sjukehusa no blir styrt nærmast som kommersielle bedrifter. Berre Ap, Høgre og FrP røysta for den såkalla sjukehusreforma den gongen. Styremedlem Lindsjørn er samtidig gruppeleiar for SV i Oslo bystyre, og det er derfor ekstra grunn til å vurdere om han har rett.
Over alt elles i landet er det samsvar mellom kommunegrensane og sjukehusgrensane, eller det såkalla opptaksområdet for sjukehusa. Det er ei bra ordning. Øvre delen av Groruddalen er det første og einaste unntaket.
Foretaksstyret i daverande Helse Øst vedtok i 2004 at dei som bur i bydelane Stovner og Grorud skulle miste retten til å bruke Aker som lokalsjukehus. Dei skulle bli Ahus-pasientar. Ahus er det snart ferdigbygde sjukehuset nord for Oslo. Etter at Helse Øst hadde vorti innlemma i Helse Sør-Øst vedtok foretaksstyret i 2008 at også dei som bur i Alna bydel skal tvangsflyttast ut av Oslo. Viss også dette vedtaket blir gjennomført, må 111 000 Osloinnbyggjarar reise til nabofylket for å få sjukehusbehandling. Det betyr nedleggjing av Aker.
Stortinget har i åtte år kombinert foretaksmodellen med grov underbudsjettering. Regjeringa krev at helseforetaka skal redusere utgiftene som best dei kan.
For Groruddalen sin del er samanhengen enkel: Helse Sør-Øst byggjer nye Ahus så stort at sjukehuset treng fleire pasientar – eller kanskje det no heiter større kundegrunnlag? – for å få økonomien til å gå opp. Dette er årsaka til at Lindsjørn og resten av foretaksstyret vil flytte mellom anna ein femtedel av befolkninga i Oslo over til sjukehuset i nabofylket.
At underbudsjetteringa for Ahus er så stor at årsrekneskapen ikkje vil gå opp lell, er ikkje viktig. Det betyr ingenting at Aker er eitt av dei få sjukehusa som år etter år har klart seg innafor tildelt budsjett. Foretaksstyret bryr seg heller ikkje om at Aker har ei splitter ny infeksjonsavdeling der det same styret nettopp har investert over 120 millionar.
For å finansiere nye Ahus har skiftande helseministrar sia 2003 styrt mot avvikling av Aker. Så lenge det var stille og ingen organisert motstand, rykka dei fram, steg for steg. Helseministrane frå KrF, Høgre og Ap har hatt same mål.
Men 13. oktober 2009 vart situasjonen og styrkeforholdet endra. Den lokale avdeling av Fagforbundet på Aker klarte å få nedleggjingsplanen fram i dagslyset og ut i media. Det starta med ei førsteside i Dagsavisen og ein punktdemonstrasjon utafor sjukehusinngangen dagen etter. Mange andre aviser følgte opp. Etter brei grasrotmobilisering først og fremst i Groruddalen, etter at leiaren i LO Oslo og mange andre engasjerte seg og etter at Rødt fekk saka inn på bystyret sin dagsorden i november, må bystyret 27. januar seie JA eller NEI til nedleggjing av Aker sjukehus.
Det finst saker det ”er fånyttes” å slåst for, viss ein med det meiner at kampen ikkje kan vinnast. Erfaringa viser for eksempel at det ikkje nytter å hindre at bedrifter tar i bruk ny teknologi sjølv om dette betyr færre arbeidsplassar.
Men Aker sjukehus er ikkje ei sak av dette slaget. Det vi slåst mot er ikkje historiske framsteg eller ny teknologi. Dette handlar heilt enkelt om at regjeringa og Stortinget ikkje har tatt ansvaret for å finansiere drifta av eit stort, nytt sjukehus. Styret i Helse Sør-Øst og helseminister Strøm-Erichsen vil leggje ned Aker sjukehus for å finansiere nye Ahus.
Den nye infeksjonsavdelinga på Aker er ikkje mindre innretta på framtida enn tilsvarande avdeling på Ahus. Nye Ahus er litt større enn Aker, men det finst ikkje erfaring som seier at svært store sjukehus er betre for pasientane. Situasjonen er den same når det gjeld den viktige samhandlinga med primærhelsetenesta. Stabil sjukehusdrift over tid og gjensidig kjennskap til kvarandre er viktigast, både mellom sjukehuspersonell og pasientar og mellom helsepersonell i og utafor sjukehus.
Dei dårlege erfaringane med Ahus som bydelsoverlegane i Stovner og Grorud har oppsummert svært konkret, betyr ikkje at Ahus er eit dårleg sjukehus. Det er heller ikkje uvant reiseveg og dårlegare kollektivtrafikk til Ahus enn til Aker som er hovudproblemet.
Det handlar først og fremst om at Aker over mange tiår tilpassa seg til endringane i befolkninga og sjukdomssituasjonen i Groruddalen. Når Aker har bygd opp spisskompetanse på sjukdomsbiletet i den fleirkulturelle befolkninga, er det uklokt å bryte ned dette for at fagfolka på Ahus seinare skal begynne å byggje det opp igjen nedafrå.
To veker før bystyret skal uttale seg, lanserte styreleiar Marthinsen i Helse Sør-Øst lause idear om framtidig rusbehandling og meire psykiatri på Aker. Han veit jo godt at behandlingstilbodet på begge desse felta er for dårleg og at det har vorti dårlegare på grunn av styrevedtak i Helse Sør-Øst.
Vi skal vere klar over at dette i neste nedskjæringsrunde kan bli eit argument for å avvikle psykiatrien på Gaustad og ”frigjere” dette området for annan bruk. Men i dagens situasjon er den uforpliktande høgttenkjinga frå styreleiar Marthinsen først og fremst lokkemat for å få Oslo bystyre til å svikte groruddalsbefolkninga og godta nedleggjing av Aker.
Viss Ap og SV lar seg overbevise av dette, blir det neste år ein tung jobb å forklare groruddalsbefolkninga den store skilnaden på blått og raudgrønt styre i hovudstaden.
På trykk i Klassekampen 21. januar 2010.
By og land – hand i hand!
september 23rd, 2009 Posted 12:08
Hver avslått søknad om sykehjemsplass, hver «billigløsning» i barnevernet og hver inndratt stilling i Oslos bydeler, skal bidra til finansiering av «Holmenkollen Fyr».
Dette er virkeligheten når flertallet i Oslo bystyre onsdag vedtar 620 nye millioner til Holmenkollen-anlegget. Om det går bra, får vi en ny hoppbakke der det er mulig å hoppe fem meter lenger enn i den gamle. 430 av de nye millionene skal brukes i år. Hadde Oslos 15 bydeler fått et tilsvarende beløp, kunne eldreomsorgen hatt en forsvarlig standard og barnevernet kunne gitt vanskeligstilte barn hjelpen de har rett til.
Byrådet legger fram sitt forslag til Oslo-budsjett for 2010 noen timer før Holmenkollen-bevilgninga vedtas. Budsjettet er ei krigserklæring som særlig fagforeningene i hovedstaden bør ta på alvor. I de velformulerte pressemeldingene som legges ut på kommunens nettsted onsdag formiddag, vil gladnyhetene få god plass. Hverdagen for sliterne i Oslo blir neppe nevnt.
Også i 2010 vil innbyggerne i bydel Søndre Nordstrand komme dårligst ut, om byrådet får det som de vil. Bystyret har i flere år vedtatt lavere budsjettrammer enn det som trengs for å opprettholde kommunal tjenesteyting i bydelen. Disse bystyrevedtakene har skapt et vedvarende nedskjæringspress og har gjort arbeidssituasjonen vanskeligere for ansatte i barnehager, i barnevernet, i fritidstiltak og på sosialkontor. For 2009 er det et gap på over 80 millioner kroner mellom det Søndre Nordstrand trenger for å unngå flere kutt og det bystyret har bevilga. Gamle som trenger omsorg og pleie og barn som har lovbestemt rett til hjelp fra barnevernet, er mest utsatt.
Situasjonen i de fire bydelene i Groruddalen er ikke særlig bedre enn i Søndre Nordstrand. Flere bydeler er i gang med å redusere tjenesteytinga til innbyggerne med tosifra millionbeløp. Andre bydeler sliter også, de skal for enhver pris redusere sine utgifter ned til den budsjettramma som bystyret har vedtatt.
Samtidig blir det færre sykehjemsplasser i byen der Høyre og FrP har styrt eldreomsorgen i drøyt 12 år. Hovedstaden hadde 118 færre sykehjemsplasser i drift i april 2009 enn i begynnelsen av 2007 da Sykehjemsetaten ble oppretta. Da hevda byrådet at de oppretta etaten for å gi byens eldre pleietrengende en bedre omsorg.
Holmenkollen-bevilgninga som vedtas samme dag som byrådet lanserer 2010-budsjettet, viser at byrådet bruker hundretalls millioner når de syns formålet er viktig.
Jeg vil nevne tre forhold som har betydning for alle som vil forsvare seg mot nedskjærings- og privatiseringstiltakene i H/FrP-byrådets Oslo-budsjett for 2010:
1. 2008 ble det verste underskuddsåret hittil for norske kommuner. Samla underskudd var på over 23 milliarder kroner. Dette er resultatet av regjeringas økonomiske politikk. Til sammenlikning var statens samla overskudd i 2008 på ufattelige 507 milliarder kroner.
2. Oslo er isolert sett i en annen situasjon. Kommunen har hatt store overskudd hvert av de siste åra.
3. Verken det borgerlige flertallet i Oslo bystyre eller finansminister Kristin Halvorsen vil i 2010 vike fra den økonomiske kursen de nå har fulgt i flere år, viss de ikke blir utsatt for hardt og vedvarende press nedenfra.
Forsvarsaksjoner mot foreslåtte kutt i Oslo har derfor større muligheter til å lykkes dersom de blir kopla sammen med krav om at den rødgrønne regjeringa må ta ansvar og fjerne de enorme underskuddene som kommunene ble påført i 2008.
Fagorganiserte og andre bør følge den gamle parolen om at by og land må reise seg og stå sammen.
Sylvi Listhaug bør vurdere sin stilling
september 14th, 2009 Posted 11:22
Altea-skandalen ruller videre. Eldrebyråd Sylvi Listhaug (FrP) bør vurdere sin stilling – før andre gjør det for henne.
MÅ GÅ? FrP-byråd Sylvi Listhaug viser ingen vilje til å rydde opp i skandalen som har kosta Oslos skattebetalere over 23 millioner kroner.
VG offentliggjør i dag (side 14) nye opplysninger om at Oslo kommune betalte ut nær en halv million kroner til en «byggeleder» mens han konkurrerte om å vinne Oslo kommunes anbudskonkurranse om prosjekt- og byggeledelse på det som skulle blitt et kommunalt sykehjem i den spanske småbyen Altea.
Utbetalingene foregikk fra desember 2005 til kontrakten ble tildelt 27. mars 2006. Sylvi Listhaug overtok som byråd 18. Januar 2006. Og pengestrømmene fortsatte etterpå. Til sammen fikk Magnus Dahlberg og hans medarbeidere utbetalt 5,7 millioner kroner for «byggeledelse» uten at et spadetak ble tatt eller en spiker ble slått inn.
De nye opplysningene som VG legger fram i dag viser klare brudd på kommunens regler om hvordan anskaffelser skal foregå. Når Magnus Dahlberg i tillegg ble påspandert flyreise for to fra Spania til Oslo og opphold på Continental, et av Oslos dyreste hoteller, framstår dette som helt uakseptabelt.
Rødts egne undersøkelser i Spania viser at den heldige byggelederens spanske selskap, først ble lovlig registrert i foretaksregisteret to måneder etter at han hadde fått kontrakten tildelt.
TOMTA I ALTEA: Slik ser det ut på tomta der det skulle stått et sykehjem Oslos skattebetalere har betalt over 23 millioner kroner for.
Byråd Listhaug feilinformerte bystyret da hun 10. juni i år opplyste at selskapet var opprettet før de fikk kontrakten. Hun skrev at «Disse to hadde etablert et eget selskap under navnet Axla SL og vant anbudskonkurransen om prosjekt- og byggeledelsen». Selskapets navn da det omsider ble registrert, var ARTFUL XL APARTMENT CONSULTING SL. Det er nå under konkursbehandling.
I stedet for å rydde opp i uregelmessigheter som allerede var i gang da Sylvi Listhaug 18. januar 2006 rykket opp og overtok byrådsvervet etter partifelle Margaret Eckbo, har hun gjort sitt beste for å dekke over det som får et stadig klarere preg av økonomisk kriminalitet.
Dette kommer i tillegg til at byråd Listhaug har brukt opp alle de 19 millionene Oslo fikk i oppstarttilskudd for å bygge sykehjem i Spania, uten at noe er blitt bygd. Staten har derfor krevd pengene betalt tilbake.
Dette er så alvorlige forsømmelser at byråd Listhaug nå bør vurdere sin egen stilling. Hun bør gi bystyret og byens befolkning klar beskjed om hun mener hun fortsatt er egnet til å sitte med det øverste politiske ansvar for å lede Oslos eldreomsorg.
Les mer om sykehjemsskandalen:
NRK Østlandssendingen: - Dette bør bli en kriminalsak
Østkantavisa: En advarsel til Oslos innbyggere
Nettavisen: - Galskap å bare gå videre
Nettavisen: - Trist at vi ikke har fått det til
TV2 Nyhetene: Skylder på korrupsjon
TV2 Nyhetene: Krever åpen høring om Spania-sykehjem
Dagsavisen - Illojalt av Folkvord
TV2 Nyhetene: Mener Oslo-politikere ville smøre spanske kolleger
TV2 Nyhetene: Anklager Oslo kommune etter sykehjem-skandale
VG Nett: Oslo kommune lurt i Spania
Fattigmannsvalg
september 12th, 2009 Posted 11:34
En fersk forskningsrapport fra Fafo fortalte nylig at antallet fattige øker i Oslo og at fattigdommen er ulikt fordelt i byen. Det siste er gammelt nytt. De fleste fattige bor på Østkanten, i Groruddalen og i de sørøstlige ytre bydelene. Men det første gir grunn til å huske på at valget søndag og mandag er et valg om fattigfolks kår de neste fire åra.
Finansminister Kristin Halvorsen har nå rett før valget bedt om unnskyldning for at det ikke ble noe av hennes egne og andre SV-politikeres løfter i 2005 om å utrydde fattigdommen. En unnskyldning er ikke til mye hjelp, men det er i alle fall ryddigere enn å bare late som om alt der vel og bra.
Jeg mener at det som trengs, er gjennomføring av enkle tiltak. Hvis Rødt kommer inn på Stortinget vil vi i løpet av høsten fremme flere forslag som, hvis de blir vedtatt, vil gjøre fattigdommen litt mindre plagsom for mange. Her følger noen av de viktigste.
Rødt vil fjerne foreldrebetalinga for Skolefritidsordninga. Dette vil føre til at barn kan være på SFO selv om foreldrene er så fattige at de ikke har råd til å la dem være der nå. I tillegg til å være et tiltak mot fattigdom vil dette være et viktig integreringstiltak.
Rødt vil heve sosialhjelpssatsene over hele landet til det som kalles SIFO-nivå. SIFO er Statens institutt for forbruksforskning. De har beregna hva som er en nøktern levestandard og har foreslått hvordan sosialhjelpssatsene bør være for enslige, for ektepar/samboende og for husstander med barn i ulike aldre. Rødts forslag er at staten skal dekke kommunenes merutgifter ved denne hevinga av sosialhjelpsatsene fra og med januar 2010. For en enslig Oslo som ikke har barn, betyr dette ca. 1700 kroner mer i måneden.
Rødt vil avvise forslagene fra Uførepensjonsutvalget om flere kutt i uførepensjonen. Disse kuttforslagene er usosiale og vil ramme sliterne i arbeidslivet, folk som ikke kan jobbe lenger. Dersom kuttene går igjennom vil det bety at mange som allerede har dårlig råd vil bli enda fattigere. Slikt kan vi ikke godta i dagens Norge.
Å heve sosialhjelpssatsene, samt å avvise de foreslåtte kuttene i uførepensjonen, har full støtte fra Landsorganisasjonen. Likevel har forslagene hittil ikke blitt fremmet i Stortinget. Rødt vil sørge for at forslagene blir reist og så håper vi fagbevegelsen og andre vil mobilisere for at disse enkle fattigdomstiltakene skal bli vedtatt. Sjøl om fattigfolk blir utelatt fra mange sider ved det norske samfunnet er det heldigvis sånn at alle over atten år har stemmerett. Folk som sliter med økonomien får sjansen søndag og mandag til å vise at det også finnes andre typer makt enn pengemakt.
Østkantavisa: - Fattigfolk blir misbrukt i valgkampen
Dagbladet: Ber de fattige om unnskyldning
