Dagen etter jeg leste dette, tok jeg en kikk i byrådsavdelingenes postjournal. På denne ene dagen journalførte byrådet 40 gamle dokumenter om det spanske sykehjemmet som aldri ble noe av. Dokumentene var fra årene 2005 til 2009. Ingen hadde blitt journalført tidligere. Blant dokumentene fant jeg sju e-poster fra Oslos spanske advokat Carmen Sanz. To av dem gjaldt brev fra den norske ambassadøren til et medlem av selvstyreregjeringa i Valencia.

Jeg leser ikke byrådets postjournal hver dag, men tok en ny kikk 15. februar. Da journalførte byrådet 20 gamle dokumenter om samme sak. Og det var ikke bare e-post som byråden og hennes kommunaldirektør hadde unndratt fra offentlig innsyn. Ett av dokumentene gjaldt et lunchmøte med den spanske handelsattacheen i oktober 2005.

Vi kan slå fast at virkeligheta langt overgår det eventyrlige. Dernest vet vi nå at kommunaldirektør Månum Andersson ga usanne opplysninger i Aften 26. januar. Hun tok en spansk en, for å si det enkelt.
Byrådets nestleder Sylvi Listhaug har fortsatt mange dokumenter hun ikke har journalført om sykehjemsdrømmen som har kosta Oslos skattytere nær 30 millioner kroner. Er det tilrådelig at ordfører og byrådsleder lar Listhaug og kommunaldirektøren hennes ha ansvaret for opprydding i deres egne mangeårige lovbrudd i denne saka?

På trykk i Aftenposten Aften 24. februar 2010

Før jul kom granskingsrapporten frå PwC. Rapporten har begrensa verdi fordi byrådet ba granskarane ha «hovedfokus på Omsorgsbygg». Byrådane sitt ansvar skulle ikkje granskast.

PwC fann likevel litt. Og byråd Bård Folke Fredriksen (H) trugar med «bøter eller fengsel inntil seks måneder» for bystyremedlemmar som lar andre vite om visse PwC-funn som er ubehagelege for byrådet sine spanske vener.

Sylvi Listhaug har vori byråd for eldre og sosiale tenester sia januar 2006. Før den tid var ho byråd Margaret Eckbo sin politiske sekretær. Dei to hadde hadde frå første dag eit tett, men formlaust samarbeid med politikarar i høgrepartiet Partido Popular (PP). Eit PP-byråd styrte Altea fram til juni 2007. PP har delstatsregjeringa i Valencia.

For å forstå kva hemmelegstemplinga handlar om, må vi tilbake til starten. Byråd Listhaug sa sommaren 2006 til Aftenposten:

«Min langsiktige visjon for innbyggerne i Oslo, er at alle skal kunne velge seg sykehjemsplass i Spania. (…) – Tilbudet kan være noe positivt for pleiepersonell ansatt i helse- og omsorgssektoren i kommunen. De kan få et avbrekk i sitt daglige arbeid og komme ned til sol og varme.» (Aftenposten 17.08.2006)

Oslo-skandalen i Altea starta året før. Frå eit dødsbo kjøpte Oslo da ei veglaus landbrukstomt oppe på Montemolar, ein åsrygg utafor byen. Oslo betalte i tillegg eit irregulært «honorar» på 1,1 millionar kroner til to advokatar i Madrid. Dei hadde tatt på seg å «ordne» salet for den eldste i seljargruppa. Madrid-advokatane kravde at dei andre seljarane ikkje skulle få vite om ekstrahonoraret. Oslo sa ja og betalte utan å ha mottatt rekning. Da dei faktura-liknande dokumenta kom, tre og eit halvt år etterpå og i to ulike versjonar, hadde advokatane «gløymt» momsen. Rødt har rapportert dette til Skattekontoret i Benidorm.

Omsorgsbygg-direktøren styrte prosjektet på oppdrag frå byrådet. Han godtok alt dette etter tilretteleggjing frå Per Svensson, ein bissniss-mann i Altea som direktøren kjende frå før.

Så tidleg som i 2002 skreiv avisa El mercantil Valenciano detaljert om at Per Svensson og stiftinga FIPE var på kant med den offentlege revisjonen (Syndic de Comptes) i Valencia-regionen. Revisjonen fann «grove uregelmessigheter». Fram til da hadde Svensson og FIPE mottatt 420.708 euro frå delstatsregjeringa i Valencia. PP-byrådet i Altea betalte dessutan husleiga for FIPE i Altea.

Per Svensson la godt til rette for tett samarbeid mellom H/Frp-byrådet i Oslo og PP-byrådet i Altea. Til no har ikkje byråd Listhaug lagt fram eitt einaste referat eller notat frå alle desse møta!

Sjølv om berre litt er avdekka til no, gir PwC oss glimt av det vi kan kalle «venskapskorrupsjon». Byrådet har sladda og hemmelegstempla akkurat dei orda og setningane som avdekker dette.

For det første gjeld det venskapsrelasjonen mellom den eine tomteseljaren og Madrid-advokaten ho gjekk til i juni 2005 for å få «ordna» tomtesalet.

For det andre gjeld det namna på dei to advokatane som kravde eit irregulært «honorar» på 1,1 millionar kroner for å «ordne» tomtekjøpet og dessutan kravde at Oslo kommune skulle halde dette hemmeleg overfor dei andre seljarane.

For det tredje at den eine av desse advokatane engasjerte ein personleg kjenning til å vere offisiell eigedomsmeklar i saka.

For det fjerde gjeld det ei opplysning frå ein av byråd Listhaug sine rådgivarar. Han fortalde PwC at han tidleg oppfatta den handplukka norske tilretteleggjaren i Spania som ein upåliteleg person.

Det er enno for tidleg å fastslå kor grove feil byråd Listhaug og andre byrådar har gjort. Fleire fakta må fram i lyset. Rødt meiner skattytarane som betaler rekninga, har krav på å vite alt om dette. Eit lite eksempel illustrerer kor lett det er å gløyme:

Daverande ordførar Per Ditlev-Simonsen sto øvst på gjestelista da byråd Listhaug sende ut «invitasjon til deltakelse i grunnstensnedleggelse på Montemolar i Altea 21. september 2006».

Men byråden hadde glømt detaljane da ho i bystyret 19 månader seinare svarte på spørsmål frå Nina Bachke (Ap):

«Jeg husker i hvert fall ikke at jeg la ned noen grunnstein, og jeg tror ikke noen andre som var til stede heller la merke til den grunnsteinen.»

PwC-rapporten tyder på at såkalla «venskapskorrupsjon» er ein del av byråd Listhaugs Spania-prosjekt. Byrådet bør forklare korfor dei trugar med inntil seks års fengsel for dei som sørgar for at befolkninga får vite om dette.

På trykk i Kommunal rapport 02/2010

28.01.2010 skrev Aftenposten Aften om saken:

Granskningen av Altea-saken kom på 3,8 millioner. Det er mer enn kommunen ga for sykehjemstomten.

Den totale prislappen på Oslo kommunes havarerte sykehjemsprosjekt i Spania vokser stadig. I løpet av et par måneder i høst gransket konsulentfirmaet PWC saken på oppdrag fra byrådet. Nå er det klart at denne granskningen kostet kommunen 3,8 millioner kroner.

Det er i seg selv mer enn de 3,4 millionene kommunen betalte for sykehjemstomten i solfylte Altea. Totalt har fiaskoprosjektet nå kostet kommunen rundt 30 millioner.

Kunne vært gratis

Opposisjonspolitikerne fra Rødt, SV og Arbeiderpartiet reagerer sterkt på prisen på granskningen. Aps Tron Jensrud mener det er ganske utrolig at man må bruke så mye penger på å finne ut at noe er galt.

- Dette er en rapport Erling Folkvord kunne ha skrevet gratis. Han hadde allerede funnet ut alt det PWC skrev i rapporten, sier Jensrud, mens SVs Knut Even Lindsjørn mener de avtalene byrådet har med granskningsselskaper må gjennomgås av finanskomiteen.

- Her sitter pengene tydeligvis veldig løst, sier han.

Rødts Erling Folkvord har lenge engasjert seg i sykehjemssaken. Han får støtte fra Ap og SV når han mener at Kommunerevisjonen heller burde gransket saken fra begynnelsen av.

- Det ville vært billigere, og vi ville fått en uavhengig granskning som dekket alle sider ved saken. De 3,8 millionene er prisen for en styrt granskning som ikke avdekker feil politikerne selv har gjort, sier han.

Kontrollutvalget vedtok tirsdag at Kommunerevisjonen nå skal granske sider ved saken som PWC ikke tok opp i sin rapport, blant annet politikernes rolle. Rapporten skal være ferdig i juni.

Rydde i eget hus

Jusprofessor Eivind Smith er ekspert på forvaltningsrett. Han peker på at byrådets primæransvar er å rydde i eget hus, og at man ikke kan klandre dem for å sette i gang egne granskninger.

- Men dette ansvaret innebærer først og fremst at man bør bruke det ordinære kommunale apparatet til å rydde opp. Det å hyre inn eksterne granskere bør være et ekstraordinært tiltak og ikke noe man gjør rutinemessig, sier Smith.

Aker sjukehus ligg like nord for Sinsenkrysset i Oslo. Styremedlem Knut Even Lindsjørn i gigantforetaket Helse Sør-Øst kunngjorde nyleg på Østlandssendinga at det ikkje nytter å hindre nedleggjing: ”En omkamp om opptaksområdene er fånyttes”, sa Lindsjørn.

Det er ikkje første gongen at ein styremedlem i eit regionalt helseforetak, seier det er nyttelaust å forsvare eit lokalsjukehus mot nedleggjing. Denne gongen handlar det om korvidt Aker skal vere framtidas sjukehus for den veksande, fleirkulturelle befolkninga i Groruddalen.

Men det er trist at eit slikt utspel kjem frå ein politikar i eitt av dei stortingspartia som i 2001 røysta i mot å innføre den foretaksmodellen som er årsaka til at sjukehusa no blir styrt nærmast som kommersielle bedrifter. Berre Ap, Høgre og FrP røysta for den såkalla sjukehusreforma den gongen. Styremedlem Lindsjørn er samtidig gruppeleiar for SV i Oslo bystyre, og det er derfor ekstra grunn til å vurdere om han har rett.

Over alt elles i landet er det samsvar mellom kommunegrensane og sjukehusgrensane, eller det såkalla opptaksområdet for sjukehusa. Det er ei bra ordning. Øvre delen av Groruddalen er det første og einaste unntaket.

Foretaksstyret i daverande Helse Øst vedtok i 2004 at dei som bur i bydelane Stovner og Grorud skulle miste retten til å bruke Aker som lokalsjukehus. Dei skulle bli Ahus-pasientar. Ahus er det snart ferdigbygde sjukehuset nord for Oslo. Etter at Helse Øst hadde vorti innlemma i Helse Sør-Øst vedtok foretaksstyret i 2008 at også dei som bur i Alna bydel skal tvangsflyttast ut av Oslo. Viss også dette vedtaket blir gjennomført, må 111 000 Osloinnbyggjarar reise til nabofylket for å få sjukehusbehandling. Det betyr nedleggjing av Aker.

Stortinget har i åtte år kombinert foretaksmodellen med grov underbudsjettering. Regjeringa krev at helseforetaka skal redusere utgiftene som best dei kan.

For Groruddalen sin del er samanhengen enkel: Helse Sør-Øst byggjer nye Ahus så stort at sjukehuset treng fleire pasientar – eller kanskje det no heiter større kundegrunnlag? – for å få økonomien til å gå opp. Dette er årsaka til at Lindsjørn og resten av foretaksstyret vil flytte mellom anna ein femtedel av befolkninga i Oslo over til sjukehuset i nabofylket.

At underbudsjetteringa for Ahus er så stor at årsrekneskapen ikkje vil gå opp lell, er ikkje viktig. Det betyr ingenting at Aker er eitt av dei få sjukehusa som år etter år har klart seg innafor tildelt budsjett. Foretaksstyret bryr seg heller ikkje om at Aker har ei splitter ny infeksjonsavdeling der det same styret nettopp har investert over 120 millionar.

For å finansiere nye Ahus har skiftande helseministrar sia 2003 styrt mot avvikling av Aker. Så lenge det var stille og ingen organisert motstand, rykka dei fram, steg for steg. Helseministrane frå KrF, Høgre og Ap har hatt same mål.

Men 13. oktober 2009 vart situasjonen og styrkeforholdet endra. Den lokale avdeling av Fagforbundet på Aker klarte å få nedleggjingsplanen fram i dagslyset og ut i media. Det starta med ei førsteside i Dagsavisen og ein punktdemonstrasjon utafor sjukehusinngangen dagen etter. Mange andre aviser følgte opp. Etter brei grasrotmobilisering først og fremst i Groruddalen, etter at leiaren i LO Oslo og mange andre engasjerte seg og etter at Rødt fekk saka inn på bystyret sin dagsorden i november, må bystyret 27. januar seie JA eller NEI til nedleggjing av Aker sjukehus.

Det finst saker det ”er fånyttes” å slåst for, viss ein med det meiner at kampen ikkje kan vinnast. Erfaringa viser for eksempel at det ikkje nytter å hindre at bedrifter tar i bruk ny teknologi sjølv om dette betyr færre arbeidsplassar.

Men Aker sjukehus er ikkje ei sak av dette slaget. Det vi slåst mot er ikkje historiske framsteg eller ny teknologi. Dette handlar heilt enkelt om at regjeringa og Stortinget ikkje har tatt ansvaret for å finansiere drifta av eit stort, nytt sjukehus. Styret i Helse Sør-Øst og helseminister Strøm-Erichsen vil leggje ned Aker sjukehus for å finansiere nye Ahus.

Den nye infeksjonsavdelinga på Aker er ikkje mindre innretta på framtida enn tilsvarande avdeling på Ahus. Nye Ahus er litt større enn Aker, men det finst ikkje erfaring som seier at svært store sjukehus er betre for pasientane. Situasjonen er den same når det gjeld den viktige samhandlinga med primærhelsetenesta. Stabil sjukehusdrift over tid og gjensidig kjennskap til kvarandre er viktigast, både mellom sjukehuspersonell og pasientar og mellom helsepersonell i og utafor sjukehus.

Dei dårlege erfaringane med Ahus som bydelsoverlegane i Stovner og Grorud har oppsummert svært konkret, betyr ikkje at Ahus er eit dårleg sjukehus. Det er heller ikkje uvant reiseveg og dårlegare kollektivtrafikk til Ahus enn til Aker som er hovudproblemet.

Det handlar først og fremst om at Aker over mange tiår tilpassa seg til endringane i befolkninga og sjukdomssituasjonen i Groruddalen. Når Aker har bygd opp spisskompetanse på sjukdomsbiletet i den fleirkulturelle befolkninga, er det uklokt å bryte ned dette for at fagfolka på Ahus seinare skal begynne å byggje det opp igjen nedafrå.

To veker før bystyret skal uttale seg, lanserte styreleiar Marthinsen i Helse Sør-Øst lause idear om framtidig rusbehandling og meire psykiatri på Aker. Han veit jo godt at behandlingstilbodet på begge desse felta er for dårleg og at det har vorti dårlegare på grunn av styrevedtak i Helse Sør-Øst.

Vi skal vere klar over at dette i neste nedskjæringsrunde kan bli eit argument for å avvikle psykiatrien på Gaustad og ”frigjere” dette området for annan bruk. Men i dagens situasjon er den uforpliktande høgttenkjinga frå styreleiar Marthinsen først og fremst lokkemat for å få Oslo bystyre til å svikte groruddalsbefolkninga og godta nedleggjing av Aker.

Viss Ap og SV lar seg overbevise av dette, blir det neste år ein tung jobb å forklare groruddalsbefolkninga den store skilnaden på blått og raudgrønt styre i hovudstaden.

På trykk i Klassekampen 21. januar 2010.

Rødt ønsker å beholde Sykehus og mener dessuten det er helt uakseptabelt at et sykehus legges ned uten at saka blir behandla i bystyret og regjeringa. Regjeringa har jo nettopp lagt fram ei politisk plattform for de neste fire åra. Stikk i strid med det som har «ligget i kortene lenge», lover Ap, SV og Sp på side 43 i Soria Moria 2 at «Ingen lokalsykehus skal legges ned».

Aker er lokalsykehuset for blant annet Groruddalen og skal fortsette å være det. Rødt oppfordrer Oslo bystyre til å bli med i arbeidet for å bevare Aker sykehus. Jeg har derfor levert en interpellasjon om Aker sykehus til bystyremøtet onsdag 11. november. Bystyret skal behandle følgende forslag fra Rødt:

1. Oslo bystyre oppfordrer helseministeren, som er øverste ansvarlige for utviklingen av sykehustilbudet til befolkningen, til å pålegge foretaksstyret i Helse Sør-Øst RHF å ikke fatte vedtak som betyr nedlegging av Aker Sykehus.

2. Oslo bystyre oppfordrer helseministeren til å gjennomføre en utredning av hva som i et 30-års perspektiv er sannsynlig behov for sykehustjenester i inntaksområdene til Oslo Universitetssykehus HF og Akershus Universitetssykehus HF, før det fattes endelige vedtak om å endre nåværende sykehusstruktur. Utredningen bør legge særlig vekt på behovet for sykehustjenester i Groruddalen.

3. Oslo bystyre oppfordrer helseministeren, som er generalforsamling i Helse Sør-Øst RHF, til å pålegge foretaksstyret å omgjøre vedtaket om å overføre Alna bydel til Ahus og å fatte vedtak om tilbakeføring av bydelene Stovner og Grorud til Aker.

Klikk her for å lese hele interpellasjonen.

Fagforbundet ved Aker sykehus og foreningen Aker Sykehus’ venner arrangerer demonstrasjon på sjøsida av Rådhuset onsdag 11. november kl. 17.30.

Bystyremøtet er åpent og det er god plass til tilhørere på galleriet. Men vær oppmerksom på at du må gå inn i Rådhuset fra sjøsida fordi den vanlige inngangen er sperra på grunn av ombygging.

Lokalavisen Groruddalen: – Helseministeren må på banen

Dette er virkeligheten når flertallet i Oslo bystyre onsdag vedtar 620 nye millioner til Holmenkollen-anlegget. Om det går bra, får vi en ny hoppbakke der det er mulig å hoppe fem meter lenger enn i den gamle. 430 av de nye millionene skal brukes i år. Hadde Oslos 15 bydeler fått et tilsvarende beløp, kunne eldreomsorgen hatt en forsvarlig standard og barnevernet kunne gitt vanskeligstilte barn hjelpen de har rett til.

Byrådet legger fram sitt forslag til Oslo-budsjett for 2010 noen timer før Holmenkollen-bevilgninga vedtas. Budsjettet er ei krigserklæring som særlig fagforeningene i hovedstaden bør ta på alvor. I de velformulerte pressemeldingene som legges ut på kommunens nettsted onsdag formiddag, vil gladnyhetene få god plass. Hverdagen for sliterne i Oslo blir neppe nevnt.

Også i 2010 vil innbyggerne i bydel Søndre Nordstrand komme dårligst ut, om byrådet får det som de vil. Bystyret har i flere år vedtatt lavere budsjettrammer enn det som trengs for å opprettholde kommunal tjenesteyting i bydelen. Disse bystyrevedtakene har skapt et vedvarende nedskjæringspress og har gjort arbeidssituasjonen vanskeligere for ansatte i barnehager, i barnevernet, i fritidstiltak og på sosialkontor. For 2009 er det et gap på over 80 millioner kroner mellom det Søndre Nordstrand trenger for å unngå flere kutt og det bystyret har bevilga. Gamle som trenger omsorg og pleie og barn som har lovbestemt rett til hjelp fra barnevernet, er mest utsatt.

Situasjonen i de fire bydelene i Groruddalen er ikke særlig bedre enn i Søndre Nordstrand. Flere bydeler er i gang med å redusere tjenesteytinga til innbyggerne med tosifra millionbeløp. Andre bydeler sliter også, de skal for enhver pris redusere sine utgifter ned til den budsjettramma som bystyret har vedtatt.

Samtidig blir det færre sykehjemsplasser i byen der Høyre og FrP har styrt eldreomsorgen i drøyt 12 år. Hovedstaden hadde 118 færre sykehjemsplasser i drift i april 2009 enn i begynnelsen av 2007 da Sykehjemsetaten ble oppretta. Da hevda byrådet at de oppretta etaten for å gi byens eldre pleietrengende en bedre omsorg.

Holmenkollen-bevilgninga som vedtas samme dag som byrådet lanserer 2010-budsjettet, viser at byrådet bruker hundretalls millioner når de syns formålet er viktig.

Jeg vil nevne tre forhold som har betydning for alle som vil forsvare seg mot nedskjærings- og privatiseringstiltakene i H/FrP-byrådets Oslo-budsjett for 2010:

1. 2008 ble det verste underskuddsåret hittil for norske kommuner. Samla underskudd var på over 23 milliarder kroner. Dette er resultatet av regjeringas økonomiske politikk. Til sammenlikning var statens samla overskudd i 2008 på ufattelige 507 milliarder kroner.

2. Oslo er isolert sett i en annen situasjon. Kommunen har hatt store overskudd hvert av de siste åra.

3. Verken det borgerlige flertallet i Oslo bystyre eller finansminister Kristin Halvorsen vil i 2010 vike fra den økonomiske kursen de nå har fulgt i flere år, viss de ikke blir utsatt for hardt og vedvarende press nedenfra.

Forsvarsaksjoner mot foreslåtte kutt i Oslo har derfor større muligheter til å lykkes dersom de blir kopla sammen med krav om at den rødgrønne regjeringa må ta ansvar og fjerne de enorme underskuddene som kommunene ble påført i 2008.

Fagorganiserte og andre bør følge den gamle parolen om at by og land må reise seg og stå sammen.

MÅ GÅ? FrP-byråd Sylvi Listhaug viser ingen vilje til å rydde opp i skandalen som har kosta Oslos skattebetalere over 23 millioner kroner.

VG offentliggjør i dag (side 14) nye opplysninger om at Oslo kommune betalte ut nær en halv million kroner til en «byggeleder» mens han konkurrerte om å vinne Oslo kommunes anbudskonkurranse om prosjekt- og byggeledelse på det som skulle blitt et kommunalt sykehjem i den spanske småbyen Altea.
Utbetalingene foregikk fra desember 2005 til kontrakten ble tildelt 27. mars 2006. Sylvi Listhaug overtok som byråd 18. Januar 2006. Og pengestrømmene fortsatte etterpå. Til sammen fikk Magnus Dahlberg og hans medarbeidere utbetalt 5,7 millioner kroner for «byggeledelse» uten at et spadetak ble tatt eller en spiker ble slått inn.

De nye opplysningene som VG legger fram i dag viser klare brudd på kommunens regler om hvordan anskaffelser skal foregå. Når Magnus Dahlberg i tillegg ble påspandert flyreise for to fra Spania til Oslo og opphold på Continental, et av Oslos dyreste hoteller, framstår dette som helt uakseptabelt.

Rødts egne undersøkelser i Spania viser at den heldige byggelederens spanske selskap, først ble lovlig registrert i foretaksregisteret to måneder etter at han hadde fått kontrakten tildelt.

TOMTA I ALTEA: Slik ser det ut på tomta der det skulle stått et sykehjem Oslos skattebetalere har betalt over 23 millioner kroner for.

Byråd Listhaug feilinformerte bystyret da hun 10. juni i år opplyste at selskapet var opprettet før de fikk kontrakten. Hun skrev at «Disse to hadde etablert et eget selskap under navnet Axla SL og vant anbudskonkurransen om prosjekt- og byggeledelsen». Selskapets navn da det omsider ble registrert, var ARTFUL XL APARTMENT CONSULTING SL. Det er nå under konkursbehandling.

I stedet for å rydde opp i uregelmessigheter som allerede var i gang da Sylvi Listhaug 18. januar 2006 rykket opp og overtok byrådsvervet etter partifelle Margaret Eckbo, har hun gjort sitt beste for å dekke over det som får et stadig klarere preg av økonomisk kriminalitet.

Dette kommer i tillegg til at byråd Listhaug har brukt opp alle de 19 millionene Oslo fikk i oppstarttilskudd for å bygge sykehjem i Spania, uten at noe er blitt bygd. Staten har derfor krevd pengene betalt tilbake.

Dette er så alvorlige forsømmelser at byråd Listhaug nå bør vurdere sin egen stilling. Hun bør gi bystyret og byens befolkning klar beskjed om hun mener hun fortsatt er egnet til å sitte med det øverste politiske ansvar for å lede Oslos eldreomsorg.

Les mer om sykehjemsskandalen:

NRK Østlandssendingen: - Dette bør bli en kriminalsak

Østkantavisa: En advarsel til Oslos innbyggere

Nettavisen: - Galskap å bare gå videre

Nettavisen: - Trist at vi ikke har fått det til

TV2 Nyhetene: Skylder på korrupsjon

TV2 Nyhetene: Krever åpen høring om Spania-sykehjem

Dagsavisen - Illojalt av Folkvord

TV2 Nyhetene: Mener Oslo-politikere ville smøre spanske kolleger

TV2 Nyhetene: Anklager Oslo kommune etter sykehjem-skandale

VG Nett: Oslo kommune lurt i Spania

Søndre Nordstrand er den bydelen som er aller hardest ramma av bystyrets underbudsjettering. Bystyret har ifølge en fersk økonomirapport bevilga mellom 80 og 90 millioner mindre enn det som drifta av de kommunale tjenestene i Søndre Nordstrand koster i 2009. Dette fører til at byrådsavdelingen som ledes av Sylvi Listhaug (FrP), legger et hardt press på bydelsdirektør Jan Hagen og bydelsutvalget for å få dem til å kutte ned på tjenesteytinga til befolkninga.

Barnevernet i Søndre Nordstrand har i mange år fått for små bevilgninger. Fylkesmannen har flere ganger påpekt at antall ansatte har sakka kraftig akterut sammenlikna med veksten i antall saker som er meldt til barnevernet. Selv om bydelen har erfarne og dyktige barnevernsmedarbeidere, skaper dette uholdbare situasjoner både for dem og for barn som har lovbestemt rett til hjelp.

NRK Østlandssendinga omtalte på sitt nettsted 10. september bydel Søndre Nordstrands barnevernskostnader overfor en enkelt husstand. Husstanden er omtalt så detaljert med antall barn og eldste barns alder at husstanden er gjenkjennelig for naboer og andre i lokalmiljøet.

Østlandssendingen innhentet kommentarer fra BU-lederen, fra Fremskrittspartiets gruppeleder i bydelsutvalget og fra Peter N. Myhre (FrP) som er leder av bystyrets helse- og sosialkomite. BU-leder Nadeem Butt (Ap) presiserte at han verken kunne eller ville gi opplysninger om en bestemt familie.

Fremskrittspartiets politikere ser ikke ut til å ha slike hemninger. Peter N. Myhre er leder av bystyrets helse- og sosialkomite. I kraft av dette vervet har han noen ganger tilgang til taushetsbelagte opplysninger.

Overfor Østlandssendinga brukte Peter N. Myhre opplysningene om barnevernets hjelp til denne konkrete husstanden til å begrunne et generelt angrep på innvandrere i sin allminnelighet:

«Det sier seg jo selv at når det er så dyrt å ta hånd om innvandrere så er det ikke veldig mange familier vi kan ta i mot».

Peter N. Myhres bruk av opplysninger som er taushetsbelagt, vil selvsagt øke belastningen på de som blir hengt ut på denne måten. Han prøver dessuten å bygge opp en negativ stemning mot alle innvandrere.

De som mottar hjelp fra barnevernet i Oslo har en lovbestemt rett til at deres klientforhold ikke blir kjent for offentligheten uten at de selv har gitt skriftlig samtykke og fritatt barneverntjenesten fra taushetsplikten.

Denne saken inneholder et klart brudd på lovens taushetspliktbestemmelser ettersom mottakere av hjelp fra barnevernet blir omtalt på en slik måte at de kan identifiseres. Derfor har jeg bedt både bydelsdirektør Jan Hagen og byråd Sylvi Listhaug gjøre rede for om de selv eller noen av deres medarbeidere har formidlet informasjon om hjelp som er gitt til denne husstanden, om antall barn i husstanden og om barnas alder til Peter N. Myhre eller til andre politikere.

Å formidle slik informasjon til politikere er ikke i seg selv brudd på taushetsplikt. Politikere har jo lovbestemt plikt til å bevare taushet om klientforhold som de blir kjent med i kraft av sine politiske verv.
Taushetspliktbruddet skjer når politikere eller andre bidrar til at slik informasjon offentliggjøres på en slik måte at de som får hjelp fra barnevernet eller sosialtjenesten kan identifiseres. I dette tilfellet har Fremskrittspartiets Peter N. Myhre misbrukt sin posisjon som leder av bystyrets helse- og sosialkomite til å komme med et råttent angrep på innvandrerbefolkninga.

Hele svaret fra John Berg var slik: «Jeg har en klar preferanse for Venstre, men jeg pleier ofte å stemme taktisk og basert på sak. Den brennhete saken for meg i dette valget er kampflysaken, og tro det eller ei; jeg kommer til å stemme Rødt».

For noen dager siden publiserte Ny Tid en artikkel om det omdebatterte kjøpet av amerikanske JSF-kampfly, som vil koste Norge 24 milliarder mer enn antatt. Den kjente antikrigsaktivisten Fredrik S. Heffermehl har kommentert artikkelen på epostlista til kampanjen Nei til nye NATO. Der skrev Heffermehl blant annet: «Folkvord, Rødt-kandidat i Oslo, vil sette søkelyset på de metodene regjeringen brukte for å få plassert jagerflykontrakten i USA. Denne artikkelen i Ny Tid minner oss om «den brede enigheten i forsvars- og sikkerhetspolitikken» og behovet vi som er uenige har for en «bikkje i bakken».

Samme Fredrik S. Heffermehl hadde dette lille innlegget på trykk i Dagbladet i dag 13. september:

Norge i valg - og i krig

En ung norsk kvinne har stått frem i media og fortalt at hun hadde fienden på kornet, fikk ordren «Ild!», trakk i avtrekkeren … og avsluttet livet for et tjuetalls medmennesker.

På vegne av deg og meg, det er det norske folk gjennom Stortinget som har sendt styrkene til Afghanistan for «å gjøre denne jobben». Vi skal nå velge nytt Storting, men hva har vi å velge mellom? Hvilket parti er klart mot krig og vil legge opp en grunnleggende annerledes politikk (slik Nobel ville med sin fredspris som nå snart igjen skal utdeles)?

Hvor mange spør hvordan Norge er havnet i Afghanistan? Vi er trukket lenger og lenger inn i en hengemyr som startet med USAs folkerettstridige angrep, som i neste omgang presset FN inn i tiltak for å opprette fred og sikkerhet. Med 11.9 2001 fikk USA et påskudd, men USA hadde planlagt angrepet i flere år før, en sannhet man i norske storaviser bare har kunnet lese i Stavanger Aftenblad (aftenbladet.no, søk: 649375). Og forut for det ligger en lang historie med amerikanske maktintriger i regionen.

Norge gikk med humanitær begrunnelse inn i det som er blitt mer og mer krig. Innser de hva de er med på de som uten reservasjoner stiller opp for USA?

Fredrik S. Heffermehl, Oslo

John Berg og Fredrik S. Heffermehl er personer som har vunnet bred tillit ut fra mangeårig arbeid og engasjement på svært ulike saksfelter. Deres kommentarer foran valget sier mye om det demokratiske underskuddet som preger det nåværende Stortinget. Jeg håper mange ser at denne situasjonen gir noen ekstra grunner til å bruke Rødts stemmeseddel i morgen.

Ny Tid: Vil granske flykjøp

Jeg merka at stemninga både på Holmlia, på Grønland og ved valgbuene på Karl Johan var prega av den siste breie Oslo-målinga i Aften på torsdag: Hvis Rødt får 659 fleire stemmer, ryker høyresidas Ola Elvestuen (V) ut av Oslobenken og jeg kommer inn i stedet. Så jevnt som det er nå, kan dette bli avgjørende for hvilken regjering vi får. Rødt er klare på at vi vil støtte en rødgrønn regjering og gjøre alt vi kan for å holde Siv Jensen og FrP utenfor regjeringskontorene.

Den erfarne kommentatoren Håvard Narum formulerte det slik i Aften på torsdag:

«Erling Folkvord har likevel muligheter. Med 4,1 prosent i stedet for 3.8 prosent ville han ha gått forbi Venstres Ola Elvestuen. Både Aps og SVs sistemandater er så trygge at Folkvord uansett vil bidra til en ytterligere styrking av venstresiden på Oslo-benken dersom han blir innvalgt».

Sammen med 2. kandidat Elin Volder Rutle starta jeg lørdagen på Bryn skole der tamiler hadde invitert oss til møte i en pause i morsmålsundervisninga for tamilske barn. Rundt seksti tamilske foreldre fyllte møterommet slik at mange måtte stå. Blant tamilene er valgdeltakinga høy, og aller høyest blant kvinner. Kvinnene var i flertall på dette møtet også. Vi fikk med oss mange gode ønsker for de siste to dagene og hastet videre med fornyet innsatsvilje.

På Holmlia ledet Iver Aastebøl fra Rød Ungdom en utspørring av Elin og meg. Litt seinere gjentok vi opplegget på Grønland. Der hadde Arbeiderpartiet nettopp rigga opp et mye kraftigere lydanlegg enn det vi hadde med oss. Aps lokale kampanjeleder stilte på vennlig vis deres lydanlegg til rådighet for Iver, Elin og meg.

Seinere på dagen var Elin og jeg med på sykkelritt med tandemsykkel i regi av Oslo sykkelfestival. Alle partiene stilte, og jeg tok for gitt at vinneren ville bli Ap som stilte med Jan Bøhler i beste sykkelantrekk på det fremste setet. Men etter 3,4 kilometer fordelt på to runder rundt Akershus
festning ble KrF en klar vinner. Elin og jeg var godt fornøyd med å komme på andreplass. Vi fikk mye skryt av sykkelkyndige for godt og økende tempo i innspurten. Men det var tydelig at vi starta spurten litt for seint slik at vi ikke klarte å hente inn hele det forspranget KrF hadde skaffa seg.

Etterpå var vi innom demonstrasjonen for en human asylpolitikk utafor Stortinget før vi runda av dagen med et par timer med masse hyggelige samtaler ved Rødt-bua på Karl Johan. En av de jeg snakka lenge med, var en kar på min alder. Han var i tvil. Han fortalte at han er fra en sosialistisk familie. Han og kona har alltid stemt Arbeiderpartiet eller SV, men nå var han mest opptatt av hvordan han kan bidra til å hindre ei blå regjering. Etter hvert ble flere personer – helt ukjente for meg – med i praten. Valgkampens siste Oslo-måling ble diskutert og vurdert. Da jeg måtte dra videre og sa takk for meg, sa tvileren at han nok trodde det ble til at han stemmer Rødt denne gangen.

Hvis mange nok gjør som han, blir det 6 fra Ap, 2 fra SV og 1 fra Rødt på Stortingets Oslo-benk de neste fire åra. Det er det beste resultatet alminnelige Oslofolk kan få ut av valget som avsluttes klokka ni på mandag.

Østkantavisa: Hver tredje vil ha Erling på tinget

Aftenposten: Oslofolk vil ha vaktbikkja

Finansminister Kristin Halvorsen har nå rett før valget bedt om unnskyldning for at det ikke ble noe av hennes egne og andre SV-politikeres løfter i 2005 om å utrydde fattigdommen. En unnskyldning er ikke til mye hjelp, men det er i alle fall ryddigere enn å bare late som om alt der vel og bra.

Jeg mener at det som trengs, er gjennomføring av enkle tiltak. Hvis Rødt kommer inn på Stortinget vil vi i løpet av høsten fremme flere forslag som, hvis de blir vedtatt, vil gjøre fattigdommen litt mindre plagsom for mange. Her følger noen av de viktigste.

Rødt vil fjerne foreldrebetalinga for Skolefritidsordninga. Dette vil føre til at barn kan være på SFO selv om foreldrene er så fattige at de ikke har råd til å la dem være der nå. I tillegg til å være et tiltak mot fattigdom vil dette være et viktig integreringstiltak.

Rødt vil heve sosialhjelpssatsene over hele landet til det som kalles SIFO-nivå. SIFO er Statens institutt for forbruksforskning. De har beregna hva som er en nøktern levestandard og har foreslått hvordan sosialhjelpssatsene bør være for enslige, for ektepar/samboende og for husstander med barn i ulike aldre. Rødts forslag er at staten skal dekke kommunenes merutgifter ved denne hevinga av sosialhjelpsatsene fra og med januar 2010. For en enslig Oslo som ikke har barn, betyr dette ca. 1700 kroner mer i måneden.

Rødt vil avvise forslagene fra Uførepensjonsutvalget om flere kutt i uførepensjonen. Disse kuttforslagene er usosiale og vil ramme sliterne i arbeidslivet, folk som ikke kan jobbe lenger. Dersom kuttene går igjennom vil det bety at mange som allerede har dårlig råd vil bli enda fattigere. Slikt kan vi ikke godta i dagens Norge.

Å heve sosialhjelpssatsene, samt å avvise de foreslåtte kuttene i uførepensjonen, har full støtte fra Landsorganisasjonen. Likevel har forslagene hittil ikke blitt fremmet i Stortinget. Rødt vil sørge for at forslagene blir reist og så håper vi fagbevegelsen og andre vil mobilisere for at disse enkle fattigdomstiltakene skal bli vedtatt. Sjøl om fattigfolk blir utelatt fra mange sider ved det norske samfunnet er det heldigvis sånn at alle over atten år har stemmerett. Folk som sliter med økonomien får sjansen søndag og mandag til å vise at det også finnes andre typer makt enn pengemakt.

Østkantavisa: - Fattigfolk blir misbrukt i valgkampen

Dagbladet: Ber de fattige om unnskyldning