Erling Folkvord

Bordingen av Freedom Flotilla og dens mørke historiske bakteppe

Landsorganisasjonen av tyrkiske foreninger i Norge er blant de som sterkest reagerer på det israelske angrepet på nødhjelpsskipene i Freedom Flotilla natt til 31. mai. Aftenposten skrev lørdag at de ni døde fra Mavi Marmara nå er obusert. Aftenposten skrev at fem døde på grunn av pistolskudd mot hodet: «Pistolen ble avfyrt mellom to og fjorten centimeter fra offerets hode» sa dr. Haluk Ince til CNN etter obduksjonen. I appellen jeg holdt utenfor Stortinget etter de tyrkiske foreningenes demonstrasjon, prøvde jeg å sette denne hendelsen inn i en større sammenheng.

Israel har begått enda ei fryktelig forbrytelse. Isarelske marinejegeres angrep på nødhjelpsskipet Mavi Marvara i internasjonalt farvann natt til mandag, var en ny type statsterrorisme. Ingen stat har tidligere gjort noe tilsvarende. Mavi Marvara seiler under tyrkisk flagg og Israels angrep var en krigshandling mot Tyrkia. Tre andre skip med tyrkisk flagg, et skip fra Hellas og et fra England ble angrepet samtidig.

Andre stater kan ikke begå slike forbrytelser uten å bli straffa. Men la oss huske at 1,6 millioner palestinere i Gaza hver eneste uke opplever den samme israelske terroren som de 700 ble utsatt for natt til mandag. Israel driver ikke tilfeldig terror. De har et tydelig mål: Israel vil med drap og terror skremme Palestina-venner over hele verden fra å delta i de framtidige solidaritetsmarkeringene som trengs for å få slutt på blokaden av Gaza. La oss love hverandre at vi ikke lar oss skremme til passivitet.

La oss sørge for at mange blir med i den neste frihetskonvoien til Gaza. Israel har starta en krig mot verdenssamfunnet. La oss sammen sørge for at de taper den krigen.

Israels statsterror er ikke basert på tilfeldigheter. Husk det som skjedde i landsbyen Deir Yassin 9. april 1948. Deir Yassin var en fredelig, palestinsk landsby utafor Jerusalem. Landsbyen lå i det som etter FNs daværende delingsplan fortsatt skulle være palestinsk. Staten Israel var enda ikke oppretta. På formiddagen 9. april gikk væpnede menn fra den sionistiske kamporganisasjonen Irgun til angrep. Lederen av Irgun het Menachem Begin.

Irguns mordere drepte flere enn 100 sivile. Mange overlevende ble plassert på lastebiler. Irgun viste dem fram på en rundtur i bygatene i Jerusalem før de kjørte utenfor byen og skjøt dem. På en pressekonferanse dagen etter hevdet Irgun at de hadde tatt 254 liv, men dette var trolig en overdrivelse.

Menachem Begin har senere sagt at skildringene av Irguns nedslakting i Deir Yassin påvirka arabere over hele landet. Grepet av en grenseløs frykt flykta de for å berge sine liv. Det utviklet seg til en ukontrollerbar, panikkartet masseflukt. Begin mente dette var bra og skrev seinere:

«Arabs throughout the country, induced to believe wild tales of ‘Irgun butchery’ were seized with limitless panic and started to flee for their lives. This mass flight soon developed into a maddened, uncontrolled stampede. Of the almost 800,000 who lived on the present territory of the State of Israel, only some 165,000 are still there. The political and economic significance of this development can hardly be overestimated.»
(The Revolt: Inside Story of the Irgun, første gang utgitt på engelsk i 1951)

Irgun-lederen Menachem Begin, mannen som skrev disse ordene, ble Israels statsminister i 1977. Norge ga ham Nobels Fredspris året etter.

Norge har ei svart historie med støtte til de sionistiske lederne helt fra før staten Israel ble oppretta. FNs første generalsekretær Trygve Lie, drev et dobbeltspill bak FNs rygg. Det var ukjent i Norge til NRK-medarbeideren Odd Karsten Tveit i 1996 påviste det i boka Alt for Israel. På 1950-tallet sørga en annen Arbeiderpartipolitiker, Jens Christian Hauge, for at Israel fikk tungtvann fra Norge slik at de kunne utvikle egne atomvåpen.

Oslo-avtalen fra 1993, som mange håpet ville føre fram de første åra, har ødelagt uendelig mye for palestinerne. Men norsk støtte til israelsk ekspansjonisme nådde et nytt nivå i 2006. I et brev til USAs utanriksminister Condoleezza Rice i januar 2006 erklærte utenriksminister Støre at:

«Norge aktivt støtter Israels rett til å leve i fred og sikkerhet innenfor forsvarbare [defendable] grenser.»

Direktør Nils A. Butenschøn ved Institutt for menneskerettigheter påpekte at Gahr Støres brev til statsråder i USA og Israel markerte ei endring av norsk utenrikspolitikk:

«Slik Støres brev er formulert, uttrykker de et syn på konflikten som ligger tett opp til Sharon-Bush-prinsippene for en løsning, en posisjon på siden av FN og folkeretten, og som ingen tidligere norsk regjering meg bekjent offisielt har stått for.»
(Aftenposten 15. Januar 2006)

Dette betyr at Israel til forskjell fra alle andre stater skal ha en ensidig og suveren rett til å fastsette sine egne grenser. Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre er den eneste norske utenriksminister som offisielt har hevdet dette på vegne av Norge.

Det er på høy tid at den norske regjeringa slutter å være en støttespiller for Israel. Et enkelt og sjølsagt skritt burde være at Norge oppretter diplomatiske forbindelser med sjølstyreregjeringa i Gaza. Den er resultat av et lovlig valg i 2006. Fortsatt norsk isolasjon av sjølstyreregjeringa i Gaza betyr fortsatt støtte til krigsstaten Israel.

En formell anerkjennelse er ikke mulig ettersom Gaza ikke er en stat. Men den norske regjeringa kan beslutte å oppretter et diplomatisk kontor i Gaza og gjenoppta samtaler med Hamas om hvordan blokaden av Gaza skal oppheves. Hvis utenriksminister Støre gjør dette, blir det kanskje ikke nødvendig å følge Tyrkias eksempel og utvise den israelske ambassadøren fra Norge. I en slik situasjon kan det godt hende at han forlater Oslo frivillig.

Israel må møtes med tiltak som virker. Derfor leverte Rødt den 2. juni et forslag til Oslo bystyre om at Oslo kommune skal gjennomføre en fullstendig boikott av Israel. Vi håper andre partier følger eksemplet og at vi sammen kan skape ei brei boikottbevegelse over hele Norge.

Nå trenger Palestina all den støtte vi kan mobilisere. La oss love hverandre at vi sammen skal trappe opp solidaritetsarbeidet for Palestina. Norge må opprette diplomatiske forbindelser med sjølstyreregjeringa i Gaza! Blokaden av Gaza skal heves!

Lagt ut 18:21, 6. June 2010

La ikke den israelske terroren tvinge oss til passivitet!

Mandag skulle jeg egentlig vært om bord på et av skipene i Freedom Flotilla, frihetsflåten, som hadde som mål å bryte den israelske blokaden av Gaza. Slik gikk det ikke. Skipene, som var lastet med medisiner, skolesaker og utstyr til gjenoppbyggingen av det utbombede området, ble bordet av israelske kommandosoldater som tok livet av ni sivile nødhjelpsaktivister.

– To personer er bekreftet døde. Jeg må ta neste telefon.

Greta Berlin i kampanjeledelsen var ordknapp, presis og rolig da hun besvarte spørsmål over telefonen her i Larnaca litt før klokka sju norsk tid mandag morgen. Greta beholdt fatningen.

Sjøl satt jeg ganske lamslått på hotellet i Larnaca sammen med Aftenpostens Midtøsten-korrespondent Jørgen Lohne. Vi var begge blant de drøyt 20 som fredag, lørdag og søndag ble stoppa av både gresk-kypriotiske og tyrkisk-kypriotiske myndigheter da vi skulle dra ut til skipet 8000 for å bli med Freedom Flotilla til Gaza. I gruppa vår var det parlamentarikere fra Irland og Tyskland. Skipets navn er tallet på palestinske fanger i israelske fengsler.

Min første tanke var: Er noen av de som satt rundt bordet på planleggingsmøtet vårt på torsdag, blant de døde? Jeg veit fortsatt ikke svaret. Hva har skjedd med Victoria Strand, Henning Mankell og riksdagsmedlem Mehmet Kaplan som jeg så gå om bord i Challenger 1 på lørdag ettermiddag?

Dødstallene økte i de neste timenes nyhetsmeldinger. Men da jeg satt på flyet tilbake til Oslo var Gretas korte melding det eneste jeg visste sikkert.

Israel innførte absolutt militærsensur da de starta angrepet mot Freedom Foltilla. Totalforbud for alle israelske medier mot å omtale antall døde og skadde. Helt umulig å oppnå kontakt med de som er om bord. Israelske kommandosoldater beslaglegger jo straks alt kommunikasjonsutstyr både hos døde, skadde og overlevende.

Jeg opplever dette som en helt absurd og utenkelig situasjon. Israel har i internasjonalt farvann gått til full krig mot sjøfolk og 700 sivile palestinavenner på sivile nødhjelpsskip. Et planlagt blodbad etter beslutning fra en regjering! På internett ser jeg en israelsk minister som «beklager» at mange er døde. Tanker og følelser blir bare kaos.

Noe slikt tror jeg aldri før har skjedd. Jeg tenker at nå gjelder det å prøve å bevare roen, på samme måte som Greta klarte tidlig mandag da dødsmeldingene kom. Men det er vanskelig.

Men når jeg tenker meg om, skjønner jeg jo at det som kjente og ukjente palestinavenner fra 50 land opplevde i morgentimene i går, og som de fortsatt opplever under transport til israelsk fengsel eller fangeleir, det er jo den virkeligheten som Gazas 1,6 millioner sivile befinner seg i hele tiden.

Min oppfordring til deg som leser dette:

La ikke fortvilelsen og forbannelsen lamme deg. Bli med og styrk solidaritetsarbeidet for palestinerne. Nå må vi sammen kreve at også den norske regjeringen gjør noe som den israelske krigsstaten forstår.

Diplomatisk anerkjennelse av sjølstyreregjeringa i Gaza er et av de første svarene som bør komme fra den norske regjeringen. La ingen formaliteter forhindre at den norske regjeringen nå erklærer at den ønsker diplomatiske forbindelser med regjeringa i Gaza. Dette svaret må komme raskt.

Det er på tide å reise krave om at Stoltenbergs regjering iverksetter de sterkeste diplomatiske og økonomiske sanksjoner som finnes mot den israelske staten.

La oss også starte arbeidet med å forberede en ny Freedom Flotilla for å vise at Palestina-venner over hele verden ikke lar seg terrorisere til passivitet og taushet. Gazas sivile har vært under israelsk blokade siden 17. september 2007. De trenger at alle former for støttearbeid og solidaritetshandlinger trappes opp.

Torsdag skal jeg være med i Nrk 1-programmet Debatten som sendes fra Litteraturhuset og denne gangen kommer til å handle om Israel, Palestina og Freedom Flotilla. Se Debatten på Nrk 1 kl. 21.30 torsdag.

Lagt ut 13:51, 1. June 2010

Videohilsen fra solidaritetsflåten til Gaza

Noen hyggelige italienske aktivister har gjort et enkelt videointervju med meg, der jeg snakker litt om Norges rolle i forhold til Palestina. Kvaliteten er ikke den beste og det er heller ikke min engelsk, men innholdet i filmen er likevel verdt å få med seg.

Jeg kommer tilbake med oppdateringer fra solidaritetsflåten som forsøker å ta seg til Gaza.

Lagt ut 15:41, 27. May 2010

Internasjonal flåte mot blokaden av Gaza

Om kort tid møtes ni skip i Middelhavet for å sette kursen mot Gaza. De kommer fra ulike kanter av Europa og har ett felles mål: Den snart tre år lange israelske blokaden av Gaza må oppheves. Hvis alt går som det skal, vil jeg befinne meg om bord når skipene når Gaza.

Flere mindre skip har tidligere seilt mot Gaza. Fem av dem nådde fram til den utbombede palestinske havna, mens tre ble stansa av israelske marinefartøyer. Men en så tallrik flåte med såpass store skip har aldri tidligere prøvd å nå den blokaderammede byen.

Flere internasjonale kampanjer gjort felles sak. Dr. Arafat Shoukri, palestiner som er bosatt i London, leder The European Campaign to end the siege of Gaza. Også den svensk-greske kampanjen Ships to Gaza er solid representert.

Utallige solidaritetsgrupper er med. Palestinske støttespillere i 60 land har vært med på forberedelsene. Det første skipet, «Rachel Corrie», kasta loss fra Irland allerede 14. mai. Det er oppkalt etter ei ung amerikansk jente som døde under en israelsk bulldoser i 2003. Sammen med andre europeiske aktivister prøvde hun å hindre israelsk ødelegging av palestinske hus og oliventrær.

Dette skipet ble utrusta blant annet gjennom samarbeid mellom Palestina-venner i Malaysia og Irland. De andre skipene er fra Kuwait, Algerie, Hellas, Tyrkia og Storbritannia. Snart er alle skipene samla og kan sette kursen mot Gaza. Nøyaktig når det skjer, er usikkert. Å samordne så mange skip og så ulike skipstyper er ikke enkelt.

Jeg var så heldig å bli invitert med på denne spektakulære aksjonen. Jeg fikk tilbudet etter at en delegasjon fra The Euopean Campaign to end the siege of Gaza mislyktes med sitt Oslo-besøk og med invitasjonene til flere av stortingspartiene. Noen norske Palestina-aktivister fra Hamar og Elverum er med. Men Norge skiller seg ut ved at ikke en eneste stortingsrepresentant har blitt med. Dermed gikk tilbudet videre til meg som i alle fall er tidligere stortingsrepresentant.

Jeg får mange spørsmål om hva som er så spesielt med Norge. Hvorfor er ikke norske parlamentarikere med, når så mange andre nasjonalforsamlinger er representert? Alle jeg møter i dette miljøet kjenner jo til Oslo-avtalen og veit hvor stor skade den har gjort for palestinernes sak. De forundres når jeg forteller at alle de norske partiene utenom Rødt støttet Oslo-avtalen den gangen den ble inngått. Men jeg blir svar skyldig når jeg skal prøve å forklare hvorfor ikke parlamentarikere fra Norge deltar.

Den israelske hæren starta den totale blokaden av Gaza 17. september 2007, 18 måneder etter parlamentsvalget i de sjølstyrte palestinske områdene. Internasjonale observatører godtok valget. Men valgresultatet ble «feil», sett med israelske og amerikanske øyne. Hamas vant parlamentsflertallet. Det er ikke så mange som er oppmerksom på at 15 av de nyvalgte Hamas-representantene er kristne.

Ingen annen militær blokade av en sivilbefolkning har vart så lenge. Men Gazas modige befolkning lar seg ikke sulte vekk.

Denne lille flåten som snart er på veg, er ikke mer enn et lite nålestikk mot en av verdens mest brutale og effektive krigsmaskiner. Men jeg håper den kan oppmuntre mange til å legge krefter inn i arbeidet for øke presset mot Israel slik at blokaden må heves.

Les mer om solidaritetsflåten og om Gaza:

Lagt ut 20:00, 26. May 2010

Anerkjenn tamilenes rett til selvbestemmelse!

Norske tamiler avholdt i går en minnemarkering for ofrene for massakrene på Sri Lanka 18. mai i fjor. Jeg var blant flere norske politikere som holdt en appell:

Kjære tamilske venner. Jeg takker på vegne av partiet Rødt for invitasjonen til å delta i denne markeringa. Ett år har gått siden Colombo-regjeringens militærmaskin knuste Tamil-tigrenes militære styrker. Colombo-regimet drepte også de viktigste av de sentrale lederne i LTTE som ikke allerede var likvidert gjennom regimets langvarige terror.

Gårsdagens reportasje i New York Times gjengir deler av en rapport fra International Crisis Group. Den beskriver særlig den siste fasen av krigen. Beviser som gruppen har samla på Sri Lanka, gir «solid grunn til å anta at sikkerhetsstyrkene gjennom disse månedene bombarderte sivile, sykehus og humanitære operasjoner, gjentatte ganger og med hensikt.»

Men krigsforbryterregimet i Colombo har fortsatt krigen mot tamilene og den tamilske kulturen, også etter at krigen var slutt. President Rajapaksa har gang på gang brutt de frister han selv satte for å løslate de minst tre hundre tusen tamiler som ble samla i interneringsleire for et år siden. I Stortinget sa norges utenriksminister nylig at 100.000 tamiler fortsatt er i leirene. Fordi Colombo-regimet ikke tillater at uavhengige journalister og hjelpearbeidere får besøke leirene og snakke med de som er innesperra, kan ingen vite hva det riktige tallet er.

Men vitneforklaringene som kommer ut, forteller om vedvarende statlig terror. Målet med den rasistiske terroren ser ut til å være utsletting av den tamilske kulturen. Rajapaksa vil fjerne kunnskapen om den tamilske nasjonens stolte historie fra folkets bevissthet.

Ett av de siste eksemplene er Colombo-soldaters ødeleggelse av to tamilske monumenter i Theeruvil på søndag. Monumentene ble bygd til minne om frihetskjempere som døde i 1987 og i 1999.

Colomboregjeringens soldater ødela de tamilske monumentene i Theeruvil dagen før vi her i Norge feiret vår nasjonale selvstendighet på 17. mai. Å sammenlikne er umulig. Men om jeg skulle prøve, vil jeg si at ødeleggelsene i Theeruvil på søndag tilsvarer at en okkupant kom til Norge og satte i gang utsletting av alle de minnesmerkene som er reist for å hedre de som døde i kampen for Norges frihet under den tyske okkupasjonen.

President Rajapaksas politi og soldater kan fortsette å arrestere, torturere, voldta og drepe. De kan ødelegge sykehus og skoler, de kan brenne bøker og aviser og knuse PC-er. Men de kan ikke utslette folkets ide om Tamil Eelam.

Jeg er imponert over hvordan både dere som lever i eksil her i Norge og tamiler over hele verden, har klart å organisere dere for å ta ansvar etter nederlaget i hjemlandet. Både folkeavstemninga i fjor og valgene til ledelse her i Norge for en ny tamilsk bevegelse, ble gjennomført så demokratisk at mange ser på dere som forbilde.

Trolig er valget av en verdensomfattende tamilsk eksilledelse nå nylig, enda viktigere. Andre okkuperte og undertrykte nasjoner har gjort noe liknende før. Palestinerne hadde PLOs Råd som i mange år holdt sine møter i Tunisa etter nederlaget i 1982. Kurderne oppretta sitt eksilparlament med sete i Brussel fra 1995. Vi fikk et eksempel slike eksilledelsers betydning da PLO-leder Yassir Arafat på 1980-tallet kunne tale til alle verdens folk i FNs hovedforsamling.

Men verken palestinerne eller kurderne hadde noen mulighet til å gjennomføre valg av sine eksilforsamlinger på en så kontrollerbar, demokratisk måte som de tamilske eksilmiljøene nå har gjort. Derfor framstår dere som forbilde for andre undertrykte.

Den evnen dere viser til å ta ansvar for hele den tamilske nasjonen og se framover, er imponerende. Dessverre har vi som er helnorske ikke mye å være stolt av når det gjelder det offisielle Norges engasjement i forhold til det siste årets krigsforbrytelser på Sri Lanka. Det mest konkrete i utenriksminister Gahr Støres tale i Stortinget 18. mars var at den rød-grønne regjeringen nå skal utlyse et internasjonalt anbud slik at privat firma er kan konkurrere om å lage en «uavhengig evaluering av fredsprosessen og Norges rolle.» (Utenriksminister Jonas Gahr Støres hovedinnlegg i interpellasjonsdebatt i Stortinget 18. mars 2010.)

Rødt vil fortsatt etter evne støtte den tamilske frihetskampen. Rødt anerkjenner det tamilske folkets rett til selvbestemmelse og dermed retten til å opprette Tamil Eelam. Vi fortsetter arbeidet for at flere partier i Norge skal slutte seg til dette standpunktet. Ett av våre mål er at også Norge som stat skal anerkjenne tamilenes rett til selvbestemmelse.

På kort sikt krever vi at den norske regjeringa tar konkrete initiativer for at uavhengige observatører og hjelpearbeidere skal få komme inn i ALLE de leirene der tamiler fortsatt er innesperra.

Også norske politikere bør reise til Sri Lanka og helt konkret stille seg bak kravet om at alle leirene åpnes slik at uavhengige hjelpearbeidere kan yte hjelp og slik at uavhengige journalister kan vise verden den virkeligheten tamilene lever under nå.

Rødt ønsker dere alt godt i det videre arbeidet for det tamilske folkets rettigheter. Kampen for anerkjennelse av Tamil Eelam fortsetter!

Lagt ut 09:49, 19. May 2010

Lyspunkt for Aker sykehus

Helseminister Strøm-Erichsen (Ap) har i over tre måneder vært helt taus om kravet fra Oslo bystyre om ei uavhengig evaluering av det behandlingstilbudet folk fra bydelene Stovner og Grorud har fått på Ahus. De to bydelene ble flytta fra Aker til Ahus for fem år sia. Bystyret krevde ei slik evaluering før flere områder blir overflytta fra Aker og til Ahus. Et samla storting støtter nå dette kravet. I Dagsavisen i dag utfordrer jeg helseministeren til å svare.

Stortingets helsekomite stilte seg nylig bak et av de kontroversielle Aker-kravene som Oslo bystyre vedtok i januar.Bystyret var og er bekymret fordi både bydelsoverlegene og ledelsen i Stovner og Grorud har sagt i fra at pasienter i disse bydelene opplever at tilbudet til dem ved Ahus er dårligere enn det som ble gitt ved Aker sykehus.

Bystyret krevde derfor «en uavhengig evaluering av den overflyttingen som allerede er gjennomført og en evaluering av tilbudet som gis ved Akershus universitetssykehus før en gjennomfører ytterligere endringer.»

Skal ei evaluering være uavhengig og ha troverdighet, må de berørte sammen bestemme hvordan den skal gjennomføres. I dette tilfellet må de to sykehusene og de to bydelene bli enige om både mandatet og hvordan arbeidet skal legges opp.

Da helseminister Strøm-Erichsen møtte Oslo-politikere 23. mars, svarte hun ikke på om hun vil innfri dette kravet. Hun sa hun ville komme tilbake til det. Siden har hun vært taus.

Men nå har Stortingets helsekomite enstemmig stilt seg bak bystyrets krav: «Komiteen vil understreka at det skal gjennomførast ei evaluering av pasienttilbodet til innbyggarane i bydelane Grorud og Stovner før den varsla overføringa i 2011 vert realisert. Dette i samsvar med krav frå Oslo bystyre.» (Innstilling 226 S, 20009-2010.)

Jeg utfordrer helseministeren til å svare på om hun nå vil gjøre det både Oslo bystyre og et samla storting ber henne om.

På trykk i Dagsavisen 10. mai 2010.

Lagt ut 09:37, 10. May 2010

Fem kurdiske aktivister hengt i Teheran søndag

Bli med på protestmarkering mandag kl. 14.00 utenfor den iranske ambassaden.

Søndag 9. mai henrettet Iran fem kurdiske aktivister. Fire av de fem, Farzad Kamangar, Ali Heidarian, Farhad Vakili, Mehdi Eslamian og Shirin Alamhouli, hadde i følge dommen, innrømt tilknytting til Partiya Jiyana Azad a Kurdistanê, på norsk Partiet for et fritt liv i Kurdistan (PJAK). I følge dommen skal de ha utført bombeangrep mot flere av regjeringens eiendommer, deriblant en gassledning. Regimet anser at de dømte er «fiender av gud», en forbrytelse som straffes med døden i Iran. Den islamske republikkens nyhetsbyrå IRNA meldte at de fem ble hengt i det beryktede Evin-fengselet søndag morgen. Dermed er minst 61 personer henrettet i Iran hittil i år, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Kurdere som lever i eksil her i Norge har tatt initiativ til en protestmarkering utafor den iranske ambassaden mandag 10. mai kl. 14.00.

Både i Evin-fengslet og i andre iranske fengsler sitter et ukjent antall dødsdømte regimemotstandere. Selv om regimet i Iran er hensynsløst, er de ikke upåvirkelige. Det har betydning viss mange slutter opp om protestmarkeringa utafor den iranske ambassaden i morgen og ellers er med på å øke presset mot regimet.

Jeg vil også oppfordre fagforeninger og andre organisasjoner til å sende protester til ambassaden. Postadressen er: Den iranske ambassade, Drammensveien 88 E, 0271 Oslo.

Lagt ut 22:52, 9. May 2010

Gratisarbeidende sykepleiere trenger støtte!

I går kveld måtte byråd Sylvi Listhaug (FrP) og direktør Bente Riis i Sykehjemestaten svare på spørsmål i bystyrets helse- og sosialkomite. Det ble en selsom forestilling.

Aller først: Takk til alle som har kommet med kommentarer og tips etter at Rødt 21. april stilte spørsmål i bystyret om Sykehjemsetatens bruk av gratisarbeidende sykepleiere. En av dere beskrev situasjonen godt: «0 kr. i timen kalles slaveri og jeg tror det er forbudt».

Byråd Listhaug gjentok i går at hun ikke visste noe om gratisarbeidende utenlandske sykepleiere før jeg ringte kontoret hennes onsdag 21. april. Hun fortalte at hun samme dag, men etter at hun hadde svart på mitt spørsmål i bystyrets spørretime, fikk vite at byrådets sentrale varslingsordning hadde mottatt en varsling om en slik sak fredag 16. april.

Helse- og sosialkomiteen fikk ikke vite når denne varslingen ble kjent for sykehjemsetatens direktør.

Men det er noe rart med rekkefølgen på hendelsene. Torsdag 15. april – altså dagen før byråd Listhaug sier at varslet ble mottatt – mottok avdelingsledere på sykehjem en svært konkret muntlig redegjørelse om hvordan de skulle forholde seg. De fikk blant annet vite navn og direktenummer til en ansatt i Utledningsdirektoratet som kunne gi dem råd. Hvem kan ha gitt instruks om dette på et så tidlig tidspunkt?

Jeg spurte derfor direktør Bente Riis om det kan være noen annen enn henne som har sendt ut en slik instruks og veiledning til institusjonssjefer i etaten hennes. Da jeg stilte dette spørsmålet, grep byråd Listhaug inn og bestemte at Riis ikke fikk lov til å svare.

Det ble ellers klart at både byråden og direktør Riis framstiller det som om dette er en lang rekke feil begått av underordnede i Sykehjemsetaten. De sier det er gjort feil, men feilene er gjort i god hensikt for å hjelpe personer som har henvendt seg enkeltvis og spurt om å få lov til å arbeide gratis. Det ser for meg ut som om byråd Listhaug bare vil ta de som befinner seg på bunnen i denne saken. Gratisarbeidet har blitt avvikla uten mer om og men. De som har tatt inn folk i sykehjemmene for å jobbe gratis får kritikk. Og det er ikke noen andre som har gjort noe feil, om vi skal tro byråden og direktøren.

Jeg er uenig i denne måten å «løse» saken på. Dette handler om at fillippinske sykepleiere som – i følge direktør Riis – har norsk lisens som hjelpepleiere, har arbeidet uten lønn og med en ordning der de «har kunne komme og gå som de selv ville».

Fillippinene utdanner svært mange sykepleiere. Myndighetene har som bevisst politikk at sykepleiere skal søke seg arbeid utenlands for å sende penger heim. Fillippinene har en velorganisert godkjenningsordning. Norge har på sin side et regelverk som er velkjent for de firmaene som arbeider seriøst med sykepleierimport etter at privat arbeidsformidling ble lovlig for nesten 10 år sia. Allerede 15. september 2000 bestemte daværende helseminister Tore Tønne at «det er arbeidsgivers ansvar å sørge for å forsikre seg om at utenlandsk helsepersonell har den språkkunnskapen som er nødvendig for å kunne utføre sin jobb forsvarlig». (Brev fra helseministeren til Statens Helsetilsyn 15.9.2000.)

Saken rundt gratisarbeidet inneholder fortsatt en del ubesvarte spørsmål:

  • Er det sannsynlig at så mange fillipinske sykepleiere helt tilfeldig har funnet fram til «mellom fem og ti» kommunale sykehjem i Oslo hvor de så har tilbudt seg å arbeide gratis for å lære norsk?
  • Er det sannsynlig at alt dette har foregått helt uten at noen har organisert dette og kanskje også tatt seg betalt for sine tjenester?
  • Hva kan gjøres for å sikre at de som har arbeidet gratis, får betalt for det arbeidet de har utført?
  • Og hva kan gjøres for å hindre at de nå bare blir tråkka på og gjort enda mer rettighetsløse enn de var da de arbeidet gratis?

Rødt kommer til å følge opp denne saken videre. Jeg oppfordrer også alle som kjenner noen av de som har blitt utsatt for dette til å hjelpe dem med råd om hvordan de skal komme seg videre, få seg norskopplæring og få ordna arbeidsforhold.

Lagt ut 14:18, 6. May 2010

Rødt satt stopper for passtvang på Oslo-sykehjem

Det nærmer seg 1. mai, arbeidernes internasjonale kampdag. 1. mai er en dag som handler om å sikre arbeidsfolks rettigheter. Nettopp det har Rødts bystyregruppe i Oslo jobba nokså konkret med den siste tida. Etter at det ble avslørt at flere sykehjem i Oslo hadde ansatt folk uten å betale lønn, skjedde det som ofte skjer i slike situasjoner: de ansatte ble straffet.

Mange sykehjemsansatte med utenlandsk bakgrunn ble utsatt for ubehageligheter kort tid etter forrige bystyremøte, der jeg stilte spørsmål om hvorvidt det er slik at et eller flere av Oslos sykehjem har ansatte uten arbeids- og oppholdstillatelse. På et av sykehjemmene fikk alle ansatte som ikke er norsk-norske, klar beskjed: Du skal i løpet av ei uke levere bekreftet kopi av passet ditt. Passkopien skal fra nå av ligge på personalmappa di. De som ikke er norske statsborgere skulle levere annen dokumentasjon i tillegg til passkopien.

Det saken dreide seg om var ganske enkelt å innføre pass-tvang på arbeidsplassen for alle som ikke er født og oppvokst som norske statsborgere.

Rødt vil ha slutt på at noen arbeider for Oslo kommune uten å få betalt for det. Vi veit ikke hva som egentlig har skjedd på de foreløpig seks sykehjemmene hvor en del personer har arbeidet gratis. Men vi godtar ikke at de uregelmessighetene som har skjedd, skal brukes til å foreta kollektiv avstraffelse av sykehjemsansatte som ikke er helnorske.

Derfor sendte Rødt et brev med en del spørsmål til byråd Listhaug onsdag 28. april. I dette brevet spurte vi blant annet om:

1. Når ble Sykehjemsetaten første gang kjent med påstander om at sykehjem hadde eller har hatt arbeidstakere uten oppholds- og arbeidstillatelse?

2. Hvor mange institusjoner ble orientert og bl.a. gitt navn på person de kunne rådføre seg med i UDI, og når ble denne informasjonen gitt?

3. Er byråden enig i at Oslo kommune har rett til å kreve innlevert bekreftet passkopi fra alle arbeidstakere med ikke-norsk bakgrunn på en kommunal arbeidsplass, slik at disse dokumentene for framtida blir oppbevart i hver arbeidstakers personalmappe?

4. Mener byråden at et slikt pass-krav mot alle arbeidstakere som ikke har hel-norsk bakgrunn, både er et klokt tiltak og et tiltak som er egna til å rette opp de problemer og de mangler som er avdekka i denne saken?

5. Rødt ber om å få oversendt kopi av den informasjonen i denne saken som har blitt sendt skriftlig (på papir eller som epost) til mellomledere i Sykehjemsetaten. (Vi forutsetter anonymisering/sladding dersom et dokument inneholder personopplysninger eller annen informasjon som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.)

6. Har byrådens undersøkelser så langt avdekket mangler i Sykehjemsetatens administrative oppfølging av ulike former for midlertidige ansettelser, og kan slike mangler i så fall ha medvirket til at sykehjem har hatt arbeidstakere uten arbeids- og oppholdstillatelse?

7. Når mottok Oslo kommune det varslet som byråden omtalte i sin presisering etter spørretimen i bystyret 21. april, og hvilke instanser ble etterpå gjort kjent med innholdet i varslet?

Bare noen timer etter at byråd Listhaug fikk dette brevet, ble en institusjonssjef som hadde innført «passtvang», innkalt. Institusjonssjefen fikk ordre om å rydde opp. Litt seinere fikk de som var avkrevd passkopier beskjed om at sjefen hadde gått fram på uriktig måte. Jeg veit ikke om hun ba hver enkelt om unnskyldning, men jeg har forstått at en del av de som hadde blitt tråkka på, syntes at de hadde fått en viss oppreisning.

Rødt venter fortsatt på svar fra byråd Listhaug. Vi skal følge opp denne saken videre. Jeg vil også benytte anledninga til å takke alle dere som har sendt oss nye tips allerede. Vi trenger konkret informasjon for å få begrensa den utnyttinga som utenlandske arbeidstakere utsettes for på sykehjemmene i Oslo.

Gratulerer med dagen 1. mai!

NrK Østlandssendingen: Jobbet gratis på sykehjem i Oslo

Lagt ut 12:00, 30. April 2010

En forunderlig spørretime

I bystyrets spørretime onsdag 21. april, sa jeg i fra om at Rødt er kjent med påstander om at et sykehjem i Oslo har hatt arbeidstakere uten arbeidstillatelse. Omfanget skal være slik at politianmeldelse er aktuelt. Jeg ba byråd Sylvi Listhaug (FrP) gjøre rede for om et sykehjem har kommet i kontrollmyndigheters søkelys på grunn av denne type lovbrudd.

Jeg sa også i fra at Rødt sjølsagt er klar over at det i en slik sak er opplysninger som ikke bør omtales offentlig, især dersom politietterforsking kan bli aktuelt. Men når mye mer informasjon enn det jeg har nevnt her, i løpet av siste uka ble spredd til mange personer, er det etter Rødts syn både urimelig og uakseptabelt at bystyret skal være uinformert. Og viss informasjonen Rødt har fått er feil, er det enda viktigere med klar tale fra byråden for å stanse rykter som ellers spres raskt. Rødt skal i så fall med glede bidra etter evne til å stoppe usanne påstander.

Et par timer før bystyremøtet hadde jeg varsla byråd Listhaugs kontor om at jeg kom til å spørre om dette. Gjorde det slik for at hun skulle ha tid til å forberede seg.

Likevel svarte byråd Listhaug bare at hun kun kjente saken ut fra de opplysninger hun hadde fått gjennom mitt spørsmål. Hun sa at hun hadde bedt Sykehjemsetaten sette i gang undersøkelser.

Jeg ble svært forundra over dette svaret.

Litt seinere i bystyremøtet – det vil si etter at spørretimen var slutt – ba byråd Listhaug om å få ordet for å komme med det hun kalte «en presisering». Da sa hun at kommunens varslingsordning nylig har mottatt et varsel om et forhold av den typen som jeg hadde stilt spørsmål om. Byråd Listhaug hevdet at hun selv først hadde fått vite om dette etter at hun hadde gitt sitt første svar i spørretimen. Hun forsikra at saken vil bli fulgt opp.

Rødts bystyregruppe vil gjerne ha mer informasjon om hva dette kan være. Det KAN være bare et løst rykte, og da bør det stoppes. Men det KAN også være snakk om at bakmenn organiserer et opplegg for å berike seg sjøl på å «hjelpe» personer uten arbeidstillatelse til å få seg arbeid og ei viss inntekt.

Viss du veit noe, så si gjerne i fra til: erfolk@online.no eller bystyregruppas epost: rodt@oslobystyre.no eller Rødts gruppekontor på Rådhuset: 23 46 19 21.

Lagt ut 11:10, 22. April 2010