Før Per Gunnar Skotåm og jeg reiste til Afghanistan 26. juli på vegne av Rødt, nedla statssekretær Espen Barth Eide et absolutt forbud mot at vi skulle få treffe noen av de norske styrkene i Afghanistan. Like før hjemkomst påstod kontingentsjefen for de norske styrkene, oberst Ole-Asbjørn Fauske, at vi fikk tilbud om å besøke norske soldater i byen Mazar-i-Sharif og at vi avslo. Nå beklager forsvarssjefen oberst Fauskes uriktige anklager.
BEKLAGER LØGNANKLAGE: Forsvarssjef Sverre Diesen beklager nå oberst Fauskes anklager om at Erling Folkvord snakket usant. Foto: Wikipedia.
Avslaget fra statssekretær Barth Eide er datert 20. juli.
Aftenposten.no skrev om dette avslaget torsdag 6. august, like før vi kom tilbake til Norge. Da gikk oberst Fauske, sjefen for de fleste norske soldatene i Afghanistan, ut og beskyldte meg for å lyve. Oberst Fauskes beskyldning ble presentert i Aftenposten.no torsdag 6. august:
«Erling Folkvord snakker ikke sant – på norsk heter det å lyve, sier han i en e-post til Aftenposten.no. Fauske sier at Folkvord ble gitt muligheten til å besøke norske soldater i byen Mazar-i-Sharif, men at han avslo dette tilbudet».
Hele saken: «Erling Folkvord snakker ikke sant - på norsk heter det å lyve»
Dagen etter gjentok oberst Fauske denne påstanden med litt ulike ord i to direktesendte radioprogrammer. Lørdag 8. august stod han fast på sin versjon i en direktesendt TV-debatt på TV2.
Disse påstandene fra oberst Fauske har ingen rot i virkeligheten. Partileder Torstein Dahle sendte brev til forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og forsvarssjef Sverre Diesen mandag 10. august og krevde at oberst Fauske skulle beklage påstanden hvis han ikke kunne dokumentere at Rødt hadde mottatt et tilbud om å få besøke de norske styrkene. Dahle skrev bl.a.:
«Spredning av usanne løgnbeskyldninger forsøpler en viktig politisk debatt. Vi tror ikke verken oberst Fauske selv eller Forsvaret er tjent med at en offiser med så høy rang opptrer slik. Hvis oberst Fauske ikke kan legge fram bevis for at et slikt tilbud er framsatt til og avvist av Rødt, krever vi at han offentlig ber om unnskyldning. Vi ber om svar på dette brevet fra hver av de tre mottakerne. På grunn av beskyldningens alvorlighetsgrad ber vi om raskt svar».
Sein beklagelse
Så gikk ukene uten noe svar fra forsvarsminister eller forsvarssjef. Helt til i dag. Forsvarssjef Sverre Diesen skriver nå i brev til Torstein Dahle at han: «beklager at oberst Fauske kom til å uttrykke seg slik han gjorde». Jeg har i dag mottatt en udatert kopi av svarbrevet til Torstein Dahle fra forsvarsministerens kontor etter at jeg i går kveld møtte statssekretær Espen Barth Eide og etterlyste svar på Torstein Dahles brev fra 10. august.
FAKSIMILE: Kopi av brevet fra forsvarssjefen til Rødt.
Den uforbeholdne unnskyldninga fra forsvarssjef Sverre Diesen er grei. Han gjør rede for hva han mener er årsaken til Fauske kom med en usann påstand. Når han så beklager uten noe forbehold, syns jeg den sida av saken er avslutta. Det som ikke er greit, er at forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen lot det gå en hel måned før vi fikk svar. Det tok jo ikke mer enn fem minutter å finne ut av Fauskes påstand var usann. Hvorfor har hun da ventet så lenge?
Dette har ført til at løgnbeskyldninga mot meg har blitt hengende i lufta. Jeg har i denne måneden fått utallige henvendelser fra personer som har trodd at det var noe i oberst Fauskes påstand. For meg ser det ut som forsvarsministeren har ønska at den usanne løgnbeskyldningen mot meg skulle forbli hengende uavklart i lufta så lenge som mulig. Jeg mener dette er en uryddig metode som en statsråd burde holde seg for god til å bruke.
Aftenposten: Forsvaret beklager at oberst anklaget Folkvord for løgn
Frifagbevgelse.no: Folkvord fikk unnskyldning
Elin Volder Rutle, Torstein Dahle og jeg begynte onsdagen med å invitere til pressefrokost for å legge fram ti av de forslagene Rødt kommer til å fremme på Stortinget denne høsten. Deretter fulgte en nedslående forsvarsdebatt og til slutt en svært hyggelig nyhet.
Rødt la onsdag morgen fram ti viktige forslag vi skal stille på Stortinget etter valget. En slik utsortering av ti saker, blir alltid misvisende. At kampen for å bevare uførepensjonen er blant det viktigste, er det likevel ikke særlig tvil om. Uførepensjonsutvalgets innstilling som ingen stortingskandidat fra Ap er villig til å ta avstand fra, er jo det mest usosiale reformforslaget som er blitt lagt fram i Norge etter 1945.
Men vi må ha flere enn ti punkter viss vi skal gi et dekkende bilde av det Rødt kommer til å stå for på Stortinget. La meg bare nevne en sak som ikke ble med blant de ti: Kampen mot sosial dumping! Jeg håper faglige tillitsvalgte vil bruke Rødts kommende stortingsgruppe som medspiller og hjelpe oss med å formulere gode forslag som kan utfordre regjeringa der den i dag svikter i kampen mot sosial dumping.
Avisene på torsdag vil forhåpentligvis fortelle hvordan journalister oppfatta oss. NTB, Dagens Næringsliv, Klassekampen og Bergens Tidende var blant de som møtte opp.
Seinere på dagens var jeg på forsvarsdebatt på Litteraturhuset. Der har Forsvaret nå i noen dager hatt et multimedishow gående. Titelen er «Våre demokratiske krigere». Dette er en offensiv for å vinne folkelig oppslutning om krigføringa i Afghanistan. Jeg syns det beste svaret på dette, kom fra det afghanske parlamentsmedlemmer Malalai Joya. I intervju i Klassekampen onsdag sa hun klart i fra hva hun mener om de «demokratiske krigerne» fra NATO:
«Hvis dere trakk soldatene ut, ville det bli lettere å slåss mot demokratiets fiender. Som det er nå, bidrar dere til å holde en korrupt mafia av fundamentalister, krigsforbrytere og narkobaroner ved makten. […] Dere fører en helt feilslått politikk i landet mitt. Fundamentalistene, krigsherrene og narkobaronene har aldri hatt så stor makt som i dag».
Men dette gjorde ikke inntrykk på forsvarspolitikerne fra de andre partiene. SVs Heikki Holmås var riktig nok enig med Rødt i at Norge ikke bør fortsette krigen i Afghanistan, men han svarte samtidig et klart og tydelig nei da jeg spurte om han kan garantere at SV i Stortinget etter valget vil stemme for Rødts forslag om å hente heim de norske soldatene.
ABC Nyheters referat fra møtet: SV og Rødt krangler om Afghanistan
Da var det hyggeligere å lese om gårsdagens Oslomåling i Aften. Tre av ti Oslo-velgere syns det er viktig at jeg blir valgt inn på Stortinget. Når det videre er 4 % som sier det er svært sannsynlig at de stemmer Rødt og tre prosent som sier det er ganske sannsynlig, betyr det at en plass på Stortingets Oslo-benk er innen rekkevidde. Rødt må ha drøyt 4,1 % av stemmene for å ta det siste mandatet i Oslo. De fem neste dagene blir avgjørende.
VG: Rødt på vippen garantist for rødgrønn regjering
NRK: Vil ikke være dørmatte på Stortinget
Nettavisen: Vil fjerne statsstøtten til Human Rights Service
Tre forslag om kutt i uførepensjonen ligger i regjeringens skrivebordskuff. Kuttforslagene er usosiale og vil få store følger for de mange som rammes.
Et forslag er at uføre skal skatte som arbeidstakere. For en lavtlønt som blir uførepensjonist betyr det et tap på rundt 20 000 i året. Det andre går ut å fjerne det behovsprøvde barnetillegget. Det betyr tap på 22 000 i året for hvert barn. Dette vil ramme de barnefamiliene i Norge som allerede har dårligst råd. Det tredje forslaget er at uføre skal rammes av levealderjusteringen i folketrygden.
Dersom kuttene går gjennom, er det sliterne i arbeidslivet som straffes. De som er utslitte av tunge jobber i for eksempel helse og omsorg, håndverksfagene eller bygg og anlegg. Noen har vært utsatt for ulykker. Andre har vært kronisk sjuke eller utviklingshemma hele livet.
Altfor mange får helsa si ødelagt fordi tempoet på jobben har blitt farlig høyt. De har har krav på en trygg tilværelse når de ikke kan jobbe lenger. Ingen planlegger å bli ufør, men det kan skje de fleste. Slik arbeidslivet er nå, blir nesten halvparten av alle som jobber – 43 prosent – uføre før de fyller 67 år.
LO gikk mot kuttene på kongressen i mai og mener ytelsene til uføre må ligge på dagens nivå minst. LO-kravene har imidlertid blitt møtt med taushet fra regjeringen. Rødt vil stå sammen med LO for å stoppe alle kuttene i uførepensjonen. Vårt viktigste krav for å støtte en rødgrønn regjering er at de flytter kuttforslagene fra forslagsskuffen over i papirkurven. Med Rødt på vippen kan vi både redde uførepensjonen og holde Frp ute av regjeringskontorene. Det er to ting som vil ha stor betydning
for folk flest de fire neste åra.
Vi reagerer sterkt på at statssekretær Libe Rieber-Mohn støtter forslaget fra Aps Jan Bøhler og Rune Gerhardsen om å internere asylsøkere som ikke kan identifisere seg. Det er urimelig å forutsette at mennesker som er forfulgt i sitt hjemland eller flykter fra krig, reiser av gårde med alle papirer i skjønn orden. Hvorfor skal vi vente at de møter norsk politi tillitsfullt og bretter ut all informasjon om seg selv, når de fra hjemlandet sitt er vant til at politi betyr fengsel og tortur?
Heller ikke vi har noen sans for organiserte kriminelle som kommer til Norge og later som om de er asylsøkere. De ødelegger for alle andre. Men her må vi holde hodet kaldt og huske på hva mange asylsøkere faktisk flykter fra. Vi godtar ikke at Norge skal kaste grunnleggende rettsprinsipper over bord fordi noen kriminelle har misbrukt asylordningen. Rettsstatens prinsipper må gjelde. Interneringsleire for identitetsløse asylsøkere minner om samfunn som vi helst ikke vil bli sammenlignet med.
Statssekretær Libe Rieber-Mohn sier at Gerhardsen og Bøhler har støtte for sitt forslag i regjeringen. Det vil hun neppe si uten å ha klarert det. Derfor må vi spørre: Er det virkelig sant at SV og SP i regjeringen har godkjent dette?
Torstein Dahle og Erling Folkvord,
stortingskandidater for Rødt
Søndag kveld tok eldrebyråd Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet bladet fra munnen og kommenterte for første gang sykehjemsskandalen som har kosta Oslos skattebetalere 23 millioner kroner. Til TV2-nyhetene sier Listhaug at grunnen til at kommunen nå sitter igjen med en tomt uten byggetillatelse er et korrupsjonsforsøk fra direktøren i Covalencia SL, Vicente Viñoles, i november 2008. Listhaug har tidligere ikke villet kommentere saken. Hun har også unnlatt å svare på spørsmål fra Rødt i bystyrets spørretime. Men hennes uttalelser i går er ikke annet enn sludder og bortforklaringer.
Korrupsjonsforslaget Oslo kommune ble utsatt for 27. november 2008 er svært alvorlig. Men det forklarer slett ikke hvorfor eller hvordan 19 øremerka tilskuddsmillioner fra Husbanken ble brukt til alt mulig annet enn å bygge sykehjem. De var jo brukt opp lenge før korrupsjonsforsøket i fjor.
At Oslo kommune utbetalte 5,7 millioner kroner til et byggelederfirma, uten å ha byggetillatelse og før entrepenør var engasjert, er byråd Sylvi Listhaugs ansvar. Korrupsjonsforsøket halvannet år seinere kan ikke forklare dette. Hvorfor kan ikke Listhaug svare på hvorfor FrP-styrte Oslo har utbetalt mange millioner til et byggelederfirma som ikke har bygget noe som helst, og som brukte et firmanavn som ikke en gang finnes i spansk foretaksregister?
Både disse utbetalingene, samt det urimelig høye meglerhonoraret som ble utbetalt to ganger, foregikk lenge før korrupsjonsforsøket Listhaug nå gjemmer seg bak. Heller ikke FrP-politikeres mange turer til Spania, eller oppvartinga av spanske høyrepolitikere for titusenvis av kroner i mars 2006 kan forklares
med korrupsjonsforsøket i 2008. Alt det gale skjedde jo flere år før forespørselen om svarte penger kom på bordet.
Det er bra at Oslo kommune har anmeldt forsøket på korrupsjon. Men nå må Sylvi Listhaug som ansvarlig byråd vise vilje til å rydde opp i de andre forholdene også. Oslos innbyggere har krav på å få vite hvordan mer enn 23 millioner kroner har blitt sølt bort og hva pengene har blitt brukt til. Listhaug bør ikke slippe unna med forsøket på å skjule sannheten om kommunens katastrofale pengebruk til etter valget 14. september.
TV2 Nyhetene: Skylder på korrupsjon
Jeg syns det er oppmuntrende at flere av Oslo-redaksjonene nå retter søkelyset mot de mer enn 23 kommunale eldreomsorgsmillionene som FrPs eldrebyråd Sylvi Listhaug har brukt opp i Spania uten å få annet tilbake enn en ubebygd landbrukseiendom på drøyt 11 dekar. Men Høyres gruppeleder i bystyret, Bård Folke Fredriksen, liker visst ikke denne oppmerksomheten rundt H/FrP-byrådets bruk av skattepenger. Han liker heller ikke at Rødt prøver å finne ut hva som har foregått før og etter at Oslo kommune kjøpte denne spanske eiendommen.
Til Dagsavisen sier Bård Folke Fredriksen i dag følgende:
«Jeg reagerer sterkt på at Folkvord, som bystyrerepresentant i Oslo, reiser ned til Spania og har samtaler og møter med personer som nå er meldt til spansk politi for forsøk på korrupsjon. Det er illojalt overfor Oslo kommune, og det viser også Folkvords mistillit til spanske myndigheter, som nå etterforsker saken. Jeg frykter at Folkvord skal klare å kludre til hele etterforskningsprosessen som nå er i gang, sier leder for Høyres bystyregruppe Bård Folke Fredriksen til Dagsavisen. (…) På Folkvords blogg kommer det fram at han skal ha møter med personer som har vært involvert i korrupsjonsforsøket som vi har anmeldt, sier Fredriksen».
Jeg tror dette først og fremst betyr at den frustrerte Fredriksen er blitt så fantasifull at han ikke klarer å lese. For det jeg skrev på bloggen før jeg reiste, var:
«Jeg har avtale om å møte ordføreren i Altea. Jeg vil også møte personer som kjenner eiendomsbransjen i Altea-området og andre på spansk side med førstehånds kjennskap til Oslo kommunes sykehjemsprosjekt. Mandag ettermiddag skal jeg orientere om sykehjemsskandalen og byråd Listhaugs rolle i denne, på et åpent møte for nordmenn i Altea-området. Titt gjerne innom bloggen igjen for å følge saken videre».
Utsagnet fra Høyres gruppeleder Bård Folke Fredriksen må bety at Oslo kommune har anmeldt ordfører Andres Ripoll og vararordfører Veronica Lopez i Altea til den spanske påtalemyndigheten.
Viss Fredriksen snakker sant, har han med dette bragt fram helt nye opplysninger. Verken byråd Listhaug eller byråd Agerbak-Jensen har tidligere sagt at Oslo kommune har anmeldt ordfører og varaordfører til den spanske påtalemyndigheten.
Det skal bli spennende å se om byrådene Listhaug og Agerbak-Jensen virkelig har anmeldt ordføreren i Altea, eller om påstandene i Dagsavisen i dag bare er et utslag av at Fredriksens frustrasjoner helt har tatt overhånd.
Dagsavisen: - Illojalt av Folkvord
TV2 Nyhetene: Mener Oslo-politikere ville smøre spanske kolleger
Når jeg nå skriver dette, har det gått mindre enn to døgn siden jeg grytidlig søndag morgen reiste fra Tøyen til den spanske småbyen Altea. Formålet med turen er å finne ut hvorfor i all verden FrPs eldrebyråd Syli Listhaug nekta å svare på de enkleste spørsmål om Oslos spanske sykehjemsprosjekt i bystyrets spørretime sist onsdag.
FOLKEMØTE: For første gang har Rødt holdt folkemøte for nordmenn som bor i Spania.
Advokat Jon Rud tok i mot meg da jeg i middagstida på søndag kom med flybussen fra Alicante til Benidorm. Da vi var vel framme i Altea, tok han meg med opp til Sylvi Listhaugs skogkledde sykehjemstomt på Montemolar. Tomta er ifølge Grunnboka på 11 621 kvadratmeter. Montemolar er ikke et fjell. Det er vel riktigere å si at det er høydedrag. Og Oslos tomt ligger helt oppe på toppen. Om du regner i kilometer så er det ikke langt fra byen. Men det er bratt. For en framtidig sykehjemspasient skal det bli mer enn slitsomt å komme seg opp hit igjen om hun skulle ha lyst til å ta en tur ned til byen for å se på livet utenfor institusjonen. Til sammenlikning valgte Bærum kommune i sin tid å bygge sitt sykehjem på ei ferdigregulert tomt nær småbyens sentrum. Dermed kan de som bor der med letthet komme seg ut i byen.
Kunne vært i drift for lengst
Så det første spørsmålet som meldte seg hos meg var kort og enkelt: Når Oslos eldrebyråd Margaret Eckbo og hennes byrådssekretær Sylvi Listhaug, høsten 2005 hadde bruk for ei byggeklar sykehjemstomt, hvordan kunne de da finne på å kjøpe en ubebyggelig landbrukseiendom som i tillegg ligger både isolert og uveisomt til? Det virker jo komplett ubegripelig. I løpet av gårsdagen fikk jeg jo også sett på ei av de byggeklare tomtene som ligger bare et steinkast unna Bærums sykehjem. Hadde FrP-duoen Eckbo og Listhaug tedd seg fornuftig for fire år sia og kjøpt ei slik tomt, så hadde sykehjemmet eller rehabiliteringssentret, trolig vært i drift for lenge sia.
I løpet av mandagen snakka jeg med flere Altea-innbyggere som har kjennskap til hva som er vanlig praksis ved eiendomssalg her. Eiendomsmeglere kan beregne seg et honorar eller gebyr på fem prosent av kjøpesummen. Selgeren betaler dette gebyret. Folk jeg snakka med, hadde vanskelig for å tro meg, da jeg fortalte at det FrP-styrte Oslo godtok et meglergebyr på 33,3 prosent av kjøpesummen. Jeg traff ingen som hadde hørt om noe liknende. At kjøperen - det vil si Oslos skattebetalere - betalte gebyret er også i strid med vanlig praksis her. På toppen av det hele brukte direktør Jan-Egil Claussen, som ordna handelen på oppdrag fra byrådet, et triks til: Han bokførte både kjøpesummen og det enestående meglerhonoraret på regnskapsposten for investeringer. Dette bruddet på Oslo kommunes regler for regnskapsføring, kan ha blitt begått for å skjule det høye meglerhonoraret. Dette ble først avdekka etter at direktør Jan-Egil Claussen måtte forlate stillinga si i juni 2008.
Kostbare studier
Etter at byrådet hadde kjøpt denne helt uhensiktsmessige tomta i Altea, brukte byråd Listhaug en god slump penger på noe som ser ut som rein «smøring» av sentrale Altea-politikere fra Partido Popular. Dette var politikere som før eiendomskjøpet hadde gitt Listhaugs forhandlere muntlige løfter om at de skulle ordne alle nødvendige tillatelser i ekspressfart. Byråd Listhaug inviterte tre av dem på «studietur» til Oslo 8. - 13. mars 2006. Som nevnt på bloggen i går, ble de innlosjert på Hotel Continental. Hva de studerte, veit jeg ikke, men mens jeg har vært her i Altea har jeg fått vite at en del av «studiene» foregikk i Anden etage på Hotel Continental.
Så vidt jeg forstår, var stemningen gemyttlig og maten særdeles velsmakende. Men regninga for denne aftenen i Anden etage ble «uteglemt» da byrådet 17. juni i år besvarte spørsmål fra Rødt om «hvilke utgifter Oslo kommune hadde i forbindelse med dette studiebesøket i 2006». Da byrådet la fram saken for bystyret i august 2006, opplyste de at: «Eiendommen er foreløpig bare delvis betalt. Den resterende del av kjøpesummen skal gjøres opp når det er avklart at man får nødvendige godkjenninger til utbyggingen fra spanske myndigheter. Den totale kjøpesummen for tomten er på € 424 011. (ca. kr 3 400 000)».
Hvorfor ble ikke tapet redusert?
Byrådet forsikra også bystyret om at Oslo kommune «kan heve eiendomskjøpet dersom spanske myndigheter mot formodning ikke godkjenner prosjektet». Bystyret fikk i august 2006 ikke vite at Oslos mulighet til å komme seg ut av eiendomskjøpet, hadde en tidsbegrensing. Byrådet fortalte ikke bystyret at tidsfrist for omgjøring gikk ut 8. oktober 2006! For å kunne bygge på den innkjøpte landbrukseiendommen, trengs flere ulike godkjenninger. Ingen av disse forelå per 8. oktober 2006. Likevel brukte ikke byrådet den kontraktsfestede muligheten til å komme seg ut av uføret med et begrenset tap!
Dette var ei så ufornuftig handling at jeg ikke skjønner annet enn at det må ligge ett eller flere ukjente motiver bak. På dette tidspunktet var det ikke gjort noen som helst fysiske arbeider. Hadde byråd Listhaug da beslutta å heve kontrakten og kreve pengene tilbake, så kunne hun og Oslo kommune kommet tilnærma skadesløs ut av affæren. Jeg håper det skal bli mulig å finne i alle fall noe av årsaken til at byrådet unnlot å heve kontrakten og dermed redusere kommunens tap.
Ellers må jeg si at folkemøtet mandag ettermiddag ble ei hyggelig opplevelse. Det var et titalls flere frammøtte enn da statssekretaer Raymond Johansen var her på besøk nylig. Jeg tror de frammøtte var glad for å få informasjon. Og for meg var det nyttig å få tilbakemeldinger og nye faktaopplysninger fra flere.
Se også Dagsavisen: Hvem snakker sant?
Erling Folkvord,
Altea 1. september 2009
De siste dagene har jeg brukt mye tid på å sette meg inn i omstendighetene rundt Oslo kommunes sykehjemsprosjekt i Altea, Spania. Selv om det er vanskelig å hente inn nødvendig informasjon, er det ingen tvil om at skandale er det eneste riktige ordet å bruke om sykehjemsprosjektet. Det verste er at skandalens hovedansvarlige, Frp-byråd Sylvi Listhaug, stadig holder tilbake informasjon og forsøker å skjule sannheten om fadesen. Her er en punktvis gjennomgang av hvordan 23 millioner skattekroner gikk tapt.
ANSVARLIG: Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug har rotet bort millioner av skattekroner.
I 2005 inngikk byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester (VST) og Omsorgsbygg Oslo KF en intensjonsavtale om å bygge sykehjem i Spania. På dette tidspunktet var Margaret Eckbo byråd og Sylvi Listhaug var hennes byrådssekretær.
Den første avtalen blir til
I et intervju med Spaniaposten, en lokalavis for nordmenn i Spania, 12. september 2005 kunne administrerende direktør i Omsorgsbygg Oslo KF, Jan-Egil Clausen, fortelle at de allerede hadde hatt to delegasjoner på befaring i Alicante-området. Samme oppslag nevner også:
«Jan-Egil Clausen var tidligere eiendomsdirektør i Bærum kommune den gang Bærum kommune bygde sitt sykehjem i Altea. Han var ansvarlig for de store mangler bygget hadde den gang det ble åpnet blant uten tilstrekkelig brannsikkerhet».
21. desember samme år inngikk Omsorgsbygg Oslo KF en avtale på vegne av Oslo kommune med advokatfirmaet Martinez de Leca Ambogados – Procuradores. Firmaet skulle håndtere meglingen av tomtekjøpet i Altea. Dagen etter ble første del av kjøpesummen betalt med 967 970 kroner. Meglerhonorar ble betalt med 569 092 kroner.
Oppvartet for 48 000
I tiden mellom 8. og 13. mars 2006 var Alteas ordfører og to andre politikere fra høyrepartiet Partido Popular på studietur i Oslo. Med på turen var også Oslo kommunes spanske advokat Carmen Sanz. Oppbudet var invitert av Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug.
Vi vet ikke enda hvor mye besøket samlet har kostet Oslo kommune, men det er på det rene at kommunen har betalt 48 700 kroner for hotellopphold og én middag.
Bare Rødt stemte i mot
I august 2006 kom saken opp til politisk behandling. Da byrådet 15. august vedtok byrådssak 162-06, opplyste de blant annet:
«Eiendommen er foreløpig bare delvis betalt. Den resterende del av kjøpesummen skal gjøres opp når det er avklart at man får nødvendige godkjenninger til utbyggingen fra spanske myndigheter. Den totale kjøpesummen for tomten er på € 424 011. (ca. kr 3 400 000)».
Byrådet opplyste til bystyret at det i kjøpekontrakten for eiendommen, som da var bare delvis betalt, var tatt inn en klausul som ga Oslo kommune rett til å heve eiendomskjøpet viss spanske myndigheter ikke godkjente prosjektet:
«Omsorgsbygg kan heve eiendomskjøpet dersom spanske myndigheter mot formodning ikke godkjenner prosjektet».
Videre opplyste Byrådet at finansieringa var særdeles gunstig:
«Husbanken har godkjent bruken av midler til Oslo kommunes prosjekt og fremskaffet ekstraordinære midler som medfører at prosjektet ikke kommer til fortrengsel for andre prosjekter i Oslo kommune».
30. august 2006 avholdes ekstramøte i bystyrets finanskomité for å behandle sykehjemsprosjektet. Bare en time seinere samles bystyret til ordinært møte. Sykehjemssaken er ført opp på tilleggssakskartet. Det betyr nesten ingen tid til å lese saken for de som ikke var med i finanskomiteen. Bystyret vedtar mot 2 stemmer å gi byrådet de fullmakter det ber om. Bare Rødt stemte i mot.
Utbetalinger, utbetalinger og flere utbetalinger
5. september 2006 blir det utbetalt meglerhonorar på nytt - samme sum som 21. desember 2005. Dagen etter betales også andre del av kjøpesummen for tomta.
Altea formannskap (som da bare bestod av Partido Popular) anbefaler i januar 2007 bruksendring og fastsetter en utbyggingsavgift for Oslo kommune til 580 749 Euro.
I april 2007 blir Covalencia S.L. Oslo kommunes hovedentrepenør, til tross for at firmaregistret i Altea viser at dette selskapet ble oppløst 29. desember 2006.
27. april sier Oslo kommune opp kontrakten med byggelederfirmaet Axla Consulting S.L. som til da har fått utbetalt drøyt 5 millioner kroner. Utbetalingen har skjedd til tross for at Oslo kommune mangler byggetillatelse for tomta. Byggeleder har altså fått 5 millioner uten å ha bygd noe som helst.
Endringer i det politiske landskapet
I mai 2007 mista Partido Popular flertallet i lokalvalget i Altea men beholdt makta på provins- og regionsnivå. Sosialdemokratiske PSOE fikk flertall i Altea i allianse med to mindre grupperinger.
I november godkjenner spanske regionalmyndigheter bruksendring/omregulering (”DIC”) på visse vilkår. På dette tidspunktet var det seks uker igjen til sykehjemmet i følge Listhaugs løfter skulle være ferdigbygd. Brudd på denne forutsetninga gjør at Oslo mister den gunstige finansieringa fra Husbanken.
I juni 2008 fratrer Jan-Egil Clausen i Omsorgsbygg Oslo KF etter at Rødt har påvist at han ga usanne opplysninger i foretakets årsberetning for 2007. Dette gjelder imidlertid en helt annen sak enn Altea-saken.
Drøyde anmeldelse av korrupsjonsforsøk
På et møte 27. november 2008 fremførte direktør Vicente Viñoles i Covalencia S.L. et korrupsjonstilbud overfor Oslos spanske advokat Carmen Sanz. På dette møtet foreslo sjefen i Covalencia S.L. bestikkelser på 20 000 Euro til ikke navngitte teknikere i Altea og 200 000 Euro til ikke navngitte politikere i Valencia/Alicante/Altea-området. Dette siste er viktig. Han nevnte ikke Valencia spesielt. Det hele skulle skjules gjennom overfakturering fra Covalencia S.L. over et visst tidsrom.
Det som er sikkert, er at sjefen i Covalencia S.L. har bedt om konkrete pengebeløp som skulle skjules ved overfakturering. Det foreligger ikke opplysninger om han skulle betale det videre eller hvem han skulle betale til. Her er alt åpent, fra å putte i egen lomme til å betale en eller annen form for «beskyttelsespenger» til mafialiknende miljøer.
Oslo kommune venta flere uker med å anmelde korrupsjonsforsøket. Arbeidsutvalget i bystyrets finanskomité fikk muntlig informasjon om saken i desember 2008.
Beskylder feil folk
I et notat til finanskomiteen 25. mars 2009 skriver byråd Merete Agerbak-Jensen uriktig at direktør Vicente Viñoles i Covalencia SL kom med sitt korrupsjonsforsøk «i januar 2009».
I dette notatet til finanskomiteen 25. mars 2009 går byråd Agerbak-Jensen langt når det gjelder å knytte dagens politiske ledelse i Altea kommune til korrupsjonstilbudet fra 27. November 2008:
«CRMs hovedstrategi er å fortsette med arbeidet for å oppnå byggetillatelse. Det ville, sett fra CRMs side, gi en meget uheldig signaleffekt dersom prosjektet skulle oppgis på grunn av sakstrenering i Altea som kan knyttes direkte til et forsøk på korrupsjon. CRM fortsetter derfor arbeidet med sikte på en byggetillatelse og for å realisere prosjektet.
[…]
Samtidig arbeides det med å bidra til dokumentasjon av Altea kommunes trenering og regelbrudd med sikte på å styrke påtalemyndighetens arbeid med å etterforske korrupsjonssaken. Dette arbeidet vil samtidig bidra til å styrke CRMs posisjoner med hensyn til et eventuelt senere søksmål mot Altea kommune for dekning av CRMs tap som følge av ureglementær saksbehandling».
Listhaug skjuler informasjon
I notat til bystyrets helse- og sosialkomité 17. juni 2009 lot byråd Listhaug vær å besvare Rødts spørsmål fra 11. juni om hvor mye jurister og andre rådgivere i Norge og Spania har kosta for kommunen. Hun skriver:
«Prosjektet er blitt påført ekstra reiseutgifter og kostnader til juridisk bistand ved at Oslo kommunes prosjekt har vært gjenstand for en urimelig trenering fra Altea kommunes side. Dette var ikke mulig å forutse på det tidspunkt prosjektarbeidet ble påbegynt. (…) For å kunne gi tilfredsstillende redegjørelse for samtlige medgåtte utgifter er vi avhengige av også å innhente opplysninger fra CRMs regnskapsfører Asesoria Noguera i Altea. Det vil bli tatt et umiddelbart initiativ for å innhente opplysningene og svarene vil bli lagt fram for komiteen så snart de foreligger».
Nå, to og en halv måned seinere, har ikke byråd Listhaugs umiddelbare initiativ gitt noen resultater.
Bystyremøtet 17. juni vedtok følgende:
«Bystyret ber byrådet gi en grundig orientering om Altea-saken senest når budsjettforslaget avgis».
Dette betyr at redegjørelsen skal foreligge rundt to uker etter valget. Bystyret avviste samtidig – med 56 mot 3 stemmer - dette forslaget fra Rødt:
«Bystyret ber byrådet raskt legge fram en sak som gir bystyret saklig grunnlag for å avgjøre hvorvidt sykehjemsprosjektet i Altea skal avvikles eller videreføres».
19. august 2009 nekter byråd Listhaug i bystyrets spørretime å svare når Rødt spør hvor mange ganger hun i årene fra 2005 til 2009 har reist til Spania sammen med andre Oslo-politikere for å orientere seg om ulike sykehjemsalternativer for Oslo kommune. Hun nekter også å svare på om Oslo har mottatt andre sykehjemstilbud enn det planlagte prosjektet i Altea.
Listhaug må tvinges til å rydde opp
Nå krever Rødt full opprydning. Folk må få vite både hva millionene er brukt til og hvorfor byrådet kunne finne på å kjøpe en landbrukseiendom når de trengte ei byggeklar sykehjemstomt. Byråd Sylvi Listhaug må gjøre fullstendig rede for både sin egen og andre Frp-politikeres roller i pengesløseriet. Hun bør også forklare hvorfor hun brukte over 50 000 kroner på å varte opp spanske politikere i Oslo og mer enn 800 000 kroner på nøkkelpersoners reisevirksomhet til og fra Spania.
I august 2006 forsikret hun bystyret om at hun skulle finansiere sykehjemmet i Altea med «ekstraordinære midler som medfører at prosjektet ikke kommer til fortrengsel for andre prosjekter i Oslo kommune» og at det skulle stå ferdig i løpet av 2007.
Mens Frp har forsøkt å dysse ned sin egen Altea-skandale, har det blitt færre sykehjemsplasser i Oslo og ikke én eneste ny plass i Altea.
Sykehjemsskandalen som hittil har kosta Oslos skattebetalere over 23 millioner ruller videre. Mens taksameterene fortsatt løper hos advokater både i Norge og i Spania, forholder skandalens hovedansvarlige, byråd Sylvi Listhaug (Frp), seg forunderlig taus.
I bystyrets spørretime onsdag kveld avslo Listhaug å besvare selv de enkleste spørsmål om sin egen befatning med sykehjemsprosjektet i Altea. Dette vil ikke vi i Rødt avfinne oss med. Derfor reiser jeg til Altea søndag, for å gjøre egne undersøkelser.
I denne saken ligger det definitivt hunder begravd. Når byråder retter krasse anklager om korrupsjon mot sine spanske samrbeidspartnere, men ikke vil fortelle om sin egen befatning med saken gir det grunn til å stille spørsmål. Byråd Listahugs opptreden i bystyret onsdag tyder på at byrådet prøver å holde sannheten om dette prosjektet skjult for Oslos innbyggere til etter valget. Det vil ikke Rødt la dem slippe unna med.
Jeg har avtale om å møte ordføreren i Altea. Jeg vil også møte personer som kjenner eiendomsbransjen i Altea-området og andre på spansk side med førstehånds kjennskap til Oslo kommunes sykehjemsprosjekt. Mandag ettermiddag skal jeg orientere om sykehjemsskandalen og byråd Listhaugs rolle i denne, på et åpent møte for nordmenn i Altea-området. Titt gjerne innom bloggen igjen for å følge saken videre.
For mer informasjon, kontakt pressesekretær Bjørnar Moxnes på 40 22 60 62.
Søndag kunne TV2 Nyhetene fortelle om Oslo kommunes plan om å bygge sykehjem i Spania. Tomt ble i 2006 kjøpt for drøyt tre milllioner kroner, ikke fem som TV2 sa. Tomta ligger i et skogsområde og var ikke regulert til det kommunen ville bruke den til. Oslo kommune har fortsatt ikke fått byggetillatelse. Til nå har prosjektet kostet 23 millioner norske skattekroner.
Alle som leste saksdokumentene byråd Sylvi Listhaug (Frp) la fram for bystyret i august 2006, burde ha skjønt at prosjektet var dømt til å ende galt. Byrådet baserte seg på ei særskilt statlig finansieringsordning som forutsatte at sykehjemmet ble ferdigbygd innen utgangen av 2007. Nå har staten krevd å få tilskuddet tilbakebetalt. Til nå har byråd Listhaug brukt 23 millioner av skattebetalernes penger på et prosjekt der bygginga enda ikke er påbegynt. Og taksameteret løper fortsatt, blant annet til advokatregninger.
Ansvaret for denne skandalen ligger hos Sylvi Listhaug, byråd for eldreomsorg i Oslo. Hun kjenner godt til Oslo kommunes politikk om å ikke selge uregulerte tomter. Dermed burde Listhaug aldri ha gått i bresjen for å kjøpe ei uregulert tomt i et utland der hun åpenbart ikke kjenner regelverket.
At ingen i byrådet ville kommentere denne saken overfor TV2 vitner om ansvarsfraskrivelse. Den eneste som måtte forsvare prosjektet overfor TV2, var den nye direktøren i Omsorgsbygg som ikke har noe ansvar for oppstarten på prosjektet. Jeg lover på vegne av Rødt å følge opp denne saken videre og forsøke å komme til bunns i skandalen som hittil har kostet 23 millioner skattekroner.
TV2 Nyhetene:
Oslo kommune lurt i Spania
Anklager kommunen etter sykehjem-skandale
VG: Oslo kommune lurt i Spania
Erling Folkvord 
