Erling Folkvord

Ikke godta at likelønnskravet blir skusla bort enda en gang!

Jeg vil gjerne oppfordre folk til å støtte den nye likelønnskampanjen til Rød Ungdom. De seier det enkelt: «Mamma fortjener likelønn». Kampanja fungerer på den måten at man laster opp et bilde av seg sjøl på http://likelonn.sosialisme.no/ for å vise støtte til kravet. Gjør det! Send kampanja videre til venner og kjente!

Likelønn er det rettferdige kravet som mange rikspolitikere snakker om. Med gjør ikke annet med enn å snakke – i år etter år etter år.

Og her der det ikke stor forskjell på mannlige og kvinnelige rikspolitikere.

7. mars 1995 – det vil si for drøyt 15 år sia, retta tre av kvinnefagforbunda ei utfordring til noen av de sentrale kvinnelige rikspolitikerne. Arbeiderpartiets Grethe Fossum og SVs Kristin Halvorsen var blant kvinnene som smilende tok i mot utfordringa i Dagsrevyen kvelden før den internasjonale kvinnedagen. Grethe Fossum var komiteleder for lønns- og likestillingssaker i Stortinget og svarte på vegne av flere stortingskvinner.

Utfordringa fra de tre kvinnefagforbunda slutta slik: «Det koster ½ prosent av brutto nasjonalproduktet. Kvinnene utgjør 64 prosent av arbeidstakerne i offentlig sektor. Lønnsdiskriminering er kjønnsdiskriminering. Fra vilje til handling nå!»

Grethe Fossum var klinkende klar da hun ved hjelp av Dagsrevyen ga sitt og Arbeidarpartiets svar til alt folket: «Jeg syns det er en flott utfordring – og det er på tide at vi tar den nå».

Men Fossum og de øvrige i Stortinget stemte NEI da jeg på vegne av RV (i dag Rødt) fremma forslag i Stortinget 17. november 2005 om å bevilge det beskjedne beløpet som trengtes for i det minste å fjerne det meste av de kjønnsbestemte lønnsforskjellene i stat og kommune.

15 år har gått. Kampen for likelønn fortsetter både i offentlig og privat sektor.

De politikerne og de fagforbundslederne som unnlater å bidra til en felles front mot offentlige og private arbeidsgiveres NEI til likelønn, bør bli oversvømt av protester.

Bli med på Rød Ungdoms kampanje! Ta den som ei oppmuntring til fortsatt kamp for likelønn!

Lagt ut 15:23, 20. April 2010

Oslo-byrådets dobbeltspill i Spania

Bystyrehøringa i Oslo om eldrebyråd Sylvi Listhaugs (Frp) spaniaprosjekt reiser spørsmålet om norsk dobbeltspill er en av grunnene til at 30 mill. eldreomsorgskroner gikk tapt.

For fem år siden fikk direktøren i det kommunale foretaket Omsorgsbygg oppdraget med å lede prosjektet. Sykehjem i Spania skulle bli flaggskipet i Frps framtidsrettete eldreomsorg. Og direktør Clausen kjente Spania. Han var eiendomsdirektør i Bærum da de bygde sitt sykehjem i Altea.

Direktør Clausen søkte straks om å få leie inn Thor Torp. Han hadde vært Bærums prosjektleder i Spania. Nå var Torp utviklingsdirektør i Oslos Undervisningsbygg. I søknaden om innleie skrev Clausen at

«Bærum kommune investerte i sin tid betydelige summer på å bygge opp kompetanse og nettverk rundt Torp, noe det nå synes naturlig at Oslo kommune trekker fordel av.»

Direktøren i Undervisningsbygg sa ja. Leieprisen var 950 kroner timen pluss moms. Men fordi direktøren aldri sendte regning, ble sykehjemsprosjektet delvis finansiert over Oslos skolebudsjett.

Torp brukte de to første Spania-reisene i mai 2005 til å aktivisere nettverket sitt. Etterpå beskrev han forretningsmannen Per Svensson som en «døråpner» for byrådets videre arbeid i Altea. Han nevnte ikke at Svensson i flere år hadde vært i spansk riksrevisjons (Syndic de Comptes) søkelys p.g.a. manglende regnskap for millioner i offentlig støtte.

Nettverket var bygd opp rundt Svenssons nære forhold til politikere i Partido Popular (PP), høyrepartiet som hadde styrt Altea i mange år. Varaordfører Jacinto Mulet var viktigst.

Mens Bærum kjøpte ei regulert tomt nær sentrum, oppfordra Svensson Oslo til å satse på ei ubebyggelig landbrukstomt uten veiatkomst utenfor byen. Samtidig planla han selv å bygge ungdomsboliger på samme sted. I juli 2005 orienterte han Oslo om at Torp hjalp til å utvikle det private prosjektet hans.

Sosialministeren i Valencia sa ja da Svensson og Altea-ordføreren la fram prosjektet for henne. Svensson rapporterte dette til Oslo og påpekte at ministeren ble enda mer interessert da de fortalte «om muligheten for at Oslo ville foreslå et prosjekt basert på samme modell, hvor det også vil bli bygget 50 ungdomsboliger». Slik blandet døråpner Svensson sine private bissnissplaner med Oslo-byrådets sykehjemsprosjekt. Sosialministeren hadde grunn til å tro at ungdomsboliger og sykehjem var to sider av samme sak.

Samtidig oppsto et lite problem da en Madrid-advokat, som sto for salget av ei av tomtene, krevde «svarte penger». Her mente Svensson at ungdomsboligene ville være til hjelp:

«Siden Altea kommune (les: PP) har stor interesse av ungdomsboligene (som de sikkert ønsker å fordele innen kommunevalget i 2007), vil de være med på å finne smidige løsninger.»

Betalinga ble ordnet på smidigste vis, med et «hvitt» og momsfritt honorar på drøyt 1,1 million kroner, i stedet for «svarte penger». Men Alteas politikere så snart at ungdomsboligene bare var Per Svenssons tankespinn. PP fikk ingen drahjelp til 2007-valgkampen.

Byråd Listhaug svarte ikke da jeg i høringa spurte om de luftige ungdomsboligene kan ha skada Oslos samarbeid med Altea kommune.

Og dobbeltspillet stoppet ikke der. I september 2005 leide direktør Clausen inn en annen aktør fra Bærum-nettverket, en norsktalende Madrid-advokat. Hun har til nå mottatt 2,7 millioner kr. fra Oslo.

Hun meldte etter kort tid at Svenssons nære venn, varaordfører Mulet, rådet henne til å lage en beskrivelse som på en «pen måte» kunne gjøre Oslos prosjekt «attraktivt og interessant» for Altea.

I rapporten beskrev hun «arbeidsfeltene for de tjenestene Oslo byråd vil bidra med.» Advokaten delte Oslo-sykehjemmets framtid i tre faser og skrev at byrådet i den tredje fasen vil avlaste spansk eldreomsorg og ta seg av utflyttede skandinaver bosatt i Spania:

«Oslo byråd fant da ut at Altea-prosjektet kunne inkludere hjelpetjenester til de eldre nordmenn og/eller skandinaver som bor i området og som ikke ønsker å vende hjem til Norge når de trenger hjelp i dagliglivet. Oslo byråd er klar over de vanskelighetene håndteringen av dette assistansenivået vil påføre deres spanske kolleger.»

Dette var egnet til å gi spanske lokalpolitikere forhåpninger.

Men byråd Listhaug orienterte ikke Oslos bystyre om denne – fra spansk synsvinkel – løfterike planen. Derfor spurte jeg henne om denne faseplanen bare var «lokkemat» for Altea-politikerne. Oslo trengte jo drahjelp fra Altea for «å finne smidige løsninger» og få lov til å bygge på den ubebyggelige tomta på Monte Molar. I høringa svarte byråd Listhaug bare at «dette vet jeg ingenting om.»

Både Svenssons ungdomsboliger og Oslo-finansiert eldreomsorg for utflyttede skandinaver i Altea, var luftige påfunn som Oslo bystyre ikke fikk vite om. Dobbeltspillet blir ikke mindre alvorlig fordi om Frps mest sentrale spiller sier hun var uvitende.

Flaggskipet i Frps nye eldreomsorg ble bare et luftslott som Oslos skattytere måtte betale 30 millioner kroner for.

En av lærdommene er kanskje at kommunalt samarbeid over landegrensene ikke bør bygges på dobbeltspill og betalte nettverk?

På trykk i Kommunal Rapport 15. april 2010.

Lagt ut 11:21, 15. April 2010

Byråd Listhaug ble advart

Etter bystyre-høringa er tida inne for å vurdere om eldrebyråd Sylvi Listhaug kunne ha hindra Oslos pengesløsing i Spania.

Før kommunevalget i 2003 erklærte FrPs gruppeleder i Oslo at «Eldreomsorgen skal bli så god at dette er siste gang det er nødvendig å ha dette som valgkampsak.» Etter valget hadde byråd Eckbo og byrådssekretær Listhaug fire år til å løse oppgaven.

For å forbedre egen eiendomsforvaltning oppretta byrådet samtidig de kommunale foretakene Undervisningsbygg og Omsorgsbygg.

Eckbo og Listhaug ba Omsorgsbygg-direktør Clausen planlegge sykehjem i Spania. Det skulle bli flaggskipet i FrPs framtidsretta eldreomsorg. Clausen hadde stått i spissen da Bærum bygde sykehjem i Altea og var rette mann for oppgaven.

Nettverk i Spania

Clausen søkte søsterbedriften Undervisningsbygg om utleie av deres utviklingsdirektør som hadde vært Bærums prosjektleder i Altea. I søknaden skrev Clausen at:

«Bærum kommune investerte i sin tid betydelige summer på å bygge opp kompetanse og nettverk rundt Torp, noe det nå synes naturlig at Oslo kommune trekker fordel av.»

Torp reiste straks til Altea for å aktivisere nettverket. Etter den andre Spania-turen i mai 2005 meldte han til byrådsavdelingen at forretningsmannen Per Svensson var en nøkkelperson som døråpner. Ikke et ord om at spansk riksrevisjon pusta Svensson i nakken p.g.a. millioner i offentlig støtte uten å levere regnskap.

Svenssons store ressurs var et tillitsfullt forhold til politikere i Partido Popular (PP), høyrepartiet som styrte Altea. Han anbefalte kjøp av to ubebyggelige landbrukstomter på Monte Molar – en åsrygg utafor Altea og la ikke skjul på at hans eget selskap også ville bygge ungdomsboliger der, om han bare fikk Oslo med på laget.

Nesten fem år og 30 millioner seinere, har byråd Listhaug ingen byggetillatelse. Oslos eldreomsorg får ikke det tapte tilbake. Men for å hindre gjentaking, må vi må ha klarhet i hvorfor først Eckbo og så Listhaug avviste advarsler og feilinformerte bystyret.

Høsten 2005 kom en norsk lege fra Altea til Oslo for å advare Oslos eldrebyråd. Han leverte en skriftlig redegjørelse om problemene med ubebyggelig landbrukstomt. Byråden sørga for at redegjørelsen ikke ble journalført. En advarsel, fra Trondheims kommunaldirektør fikk samme skjebne. FrP-byrådene ble også advart av partifeller.

Hjelp til Partido Popular før 2007-valget

Før tomtekjøpet krevde en Madrid-advokat, som hadde påtatt seg å selge ei av tomtene, «svarte penger». Oslo betalte «honoraret» på drøyt 1,1 million kr. Advokaten behøvde ikke en gang å sende regning først.

«Døråpner» Svenssons rolle ble godt synlig da. Han ga råd til Oslo om hvordan betalinga kunne «ordnes», og påstod at hans private prosjekt ville være til hjelp:

«Siden Altea kommune [les:PP] har stor interesse av ungdomsboligene (som de sikkert ønsker å fordele innen kommunevalget i 2007), vil de være med på å finne smidige løsninger.»

Mens Alteas politikere ble klar over at ungdomsboligene bare var Svenssons tankespinn, var Oslo bystyre uvitende. Dokumentene ble først journalført i 2010, da Listhaug måtte bøye av for gjentatte innsynskrav.

Tilbød å avlaste spansk eldreomsorg

Arroganse i Altea og hemmelighold i Oslo har vært byråd Listhaugs oppskrift. Ett eksempel illustrerer dette:

Madrid-advokaten Carmen Sanz ble tidlig innleid tidlig. Høsten 2005 meldte hun til Oslo at Alteas varaordfører anbefalte henne å lage en beskrivelse som på en «pen måte» kunne gjøre Oslos prosjekt «attraktivt og interessant» for Altea.

Rapporten hun laga, inneholdt løfte om at Oslo i framtida vil avlaste spansk eldreomsorg når det gjelder utflytta skandinaver bosatt i Spania:

«Oslo byråd fant da ut at Altea-prosjektet kunne inkludere hjelpetjenester til de eldre nordmenn og/eller skandinaver som bor i området og som ikke ønsker å vende hjem til Norge når de trenger hjelp i dagliglivet. Oslo byråd er klar over de vanskelighetene håndteringen av dette assistansenivået vil påføre deres spanske kolleger.»

Byråd Listhaug, som overtok etter Eckbo i januar 2006, nevnte ikke dette løftet da byrådet la fram Altea-prosjektet for Oslo bystyre. I Altea-høringa spurte jeg derfor om løftene bare var «lokkemat» for Altea-politikerne. Byrådet trengte jo deres drahjelp for å få lov til å bygge på den ubebyggelige tomta.

Byråd Listhaug avfeide også dette spørsmålet med at «dette vet jeg ingenting om.»

Listhaugs brudd på plikten til å informere bystyret er også grove. Med journalføring i 2010 av 150 gamle, hemmeligholdte dokumenter, stiller hun i en særklasse blant byråder som har brutt loven.

En som ble advart så grundig og svikta så ofte, kan ikke gjemme seg bak ord om uvitenhet.

På trykk i VG 14. april 2010.

Lagt ut 12:10, 14. April 2010

Det er nok nå, Strøm-Erichsen!

I Groruddalen omtales 17. februar 2010 som «den svarte onsdagen». Bystyret vedtok da at Alna skal bli liggende i rør under godsterminalen på Alnabru. Styret i Oslo Universitetssykehus vedtok å legge ned Aker sykehus.

Tillitsvalgte i transportsektorens nøkkelbedrifter på Alnabru, Nyland og Grorud sier at «bunnen faller ut av helsetilbudet i Groruddalen om Aker sykehus legges ned.» De sier også at «vedtaket er en konsekvens av helsepolitisk sentralisering uten bærekraft.»

En liten kikk på forutsetningene for Stortingets vedtak om Nye Ahus i 2003, viser hvor rett de tillitsvalgte har. Stortinget forutsatte da at folketallet i opptaksområdet for Nye Ahus– medregna tre bydeler i Groruddalen – skulle være 465 000 i 2015.

Men alt nå har folketallet passert 460 000. Dagens prognoser fra Statistisk sentralbyrå sier at folketallet i dette området øker til 499 000 i 2015 og videre til 603.500 i 2030.

Viss Aker legges ned, vil Ahus om 20 år ha ansvaret for 138.500 flere enn Stortinget forutsatte i 2003! Helsepolitisk sentralisering uten bærekraft er et mildt uttrykk.

Folketallet forventes å øke også i bydelene Grorud, Stovner og Alna der det i dag bor 102 000. Viss Aker sykehus opprettholdes med ansvar for bl.a. disse bydelene, vil nye Ahus i 2030 likevel ha ansvar for en befolkning som er litt større enn sykehuset er bygd for.

Sykehusdirektør Hatlen og styret i Oslo Universitetssykehus mangler 10 milliarder som må investeres de nærmeste åra viss de skal avvikle Aker. De gambler med Oslo-folks helse og kalkulerer med at den rødgrønne regjeringa vil gi tilgi dem bare de får lagt ned Aker.

Det er nok nå, helseminister! Oppretthold Aker sykehus!

Tallene er oppdatert 29. mars 2010.

Akers Avis Groruddalen: Forbereder seg til ministermøte

Lagt ut 15:56, 25. March 2010

«Skarpt blikk og sunn fornuft» er ikkje nok

Det er alltid triveleg å få ros. Og ekstra ålreit er det å få ros frå ein forskar. Jon Rognlien, som i yngre år var redaksjonssekretær i Gateavisa, skriv i kronikk 13. mars 2010 at Rødt-politikarar «yter stor innsats i norsk lokaldemokrati ved å holde de mer eller mindre korrupte ledelsesgrupperingene i øra». Han føyer til at «ingen andre partier når dem til knes på dette framtidsrettede feltet.» Han omtalar meg som «det ypperste eksemplet på denne vaktbikkjefunksjonen» og nemner Oslo der Rødt «fikk rullet opp et langt, ubleket lerret av usunne forbindelser

Dessverre er det meste av dette lerretet framleis ikkje rulla opp. Rødts arbeid med å finne ut korfor FrP-byråden Sylvi Listhaug sølte bort 30 millionar eldreomsorgskroner på ei landbrukstomt utafor den trivelege spanske småbyen Altea, har så vidt begynt.

Rognlien har rett i at Rødt står i ei særstilling på dette arbeidsfeltet. Men han meiner denne særstillinga ikkje har nokon samanheng med sjølve grunnlaget for Rødts arbeid: Å avskaffe det kapitalistiske systemet. Rognlien meiner ein ikkje treng marxistisk analyse av kapitalismen og det rådande politiske systemet for å kunne slåst mot korrupte forhold i styre og stell.

For å bruke hans eigne ord om kampen mot korrupsjonen: «Den trenger ingen helhetlig forklaring på økonomiske forhold på 1800-tallet for å være aktuell. Det er mer enn nok med skarpt blikk, sunn fornuft og sivilt mot

Her meiner eg at norsk politisk praksis frå dei siste 20 åra viser at Rognlien tar feil. Eg meiner dei fleste partia har erfarne politikarar med både «skarpt blikk, sunn fornuft og sivilt mot.» Ja, eg trur kommunepolitikarar og stortingsrepresentantar i mange parti vil score høgt på slike personlege eigenskapar.

Når desse partia. Ifølgje Rognlien, ikkje når Rødt til knes i kampen mot korrupsjonen, er det fordi dette ikkje først og fremst handlar om personlege eigenskapar.

Eg vil peike på nokre punkt der Rødt skiljer seg frå dei andre partia:

  • Rødt tar utgangspunkt i at Norge er eit klassesamfunn og at partiet si oppgåve er å forsvare interessene til folk som blir utnytta eller tråkka på. Derfor brukar vi det meste av kreftene våre på kvardagslege saker, slik som å hindre at den raud-grøne regjeringa legg ned Aker sjukehus og andre lokalsjukehus. Kamp mot korrupsjonen er ein liten, men viktig del av arbeidet vårt.
  • Vi som er Rødt-politikarar er ikkje opptatt av å bli «godtatt i det gode selskapet» av politikarar og toppbyråkratar.
  • Når «makta» møter oss med latterleggjering og av og til meir handfaste mottiltak fordi vi tar opp det vi meiner er misbruk og misforhold, så har vi eit partikollektiv i ryggen der vi kan få støtte og hjelp. Eg veit av erfaring at det har betydd meire enn «sunn fornuft og sivilt mot.»

Eg synst som sagt det er hyggeleg å få ros for det politiske arbeidet eg og andre i Rødt driv på med. Men etter drygt 20 års deltaking i Oslo bystyre og fire år i finanskomiteen på Stortinget, er eg overbevist om at det ikkje er personlege eigenskapar som er hovudgrunnen til at Rødt framleis utfører nyttig arbeid og har eit godt omdømme. Gode enkeltmenneske finst i alle parti.

Rødt hadde ikkje fått utretta stort utan ha eit politisk grunnlag som er systemoverskridande. Vi arbeider for eit samfunn utan utbytting og klasseundertrykkjing. Da har vi nytte av det pioner-arbeidet som Karl Marx utførte da han på 1800-talet var den første som klarte å beskrive både den øydeleggjinga av naturen og den økonomiske utbyttinga av arbeidarklassen som er ein uløyseleg del av kapitalsimen.

Les Jon Rognliens kronikk Tross seg selv i Dagbladet

Lagt ut 14:18, 22. March 2010

Nå kan vi avsløre byrådets spanske dobbeltspill

Bystyrehøringa om byråd Listhaugs spanske sykehjemsprosjekt onsdag 17. mars innleder en ny etappe i den opprullinga av saken som starta med forsiktige spørsmål fra Rødt 8. mai i fjor. Her er et sammendrag av en del av sakens nye momenter.

Photobucket

Byrådets dobbeltspill overfor bystyrene i Altea og Oslo fortjener en særskilt omtale.

Våren 2005 bestemte daværende byråd Margaret Eckbo seg for å satse på direktør Jan-Egil Clausen i Omsorgsbygg Oslo KF (kommunalt foretak) for å få bygd et sykehjem for Oslo-folk i Spania. Byrådet mente direktør Clausen var rette mann. Han var jo eiendomsdirektør i Bærum da Bærum bygde sitt sykehjem i Altea. Ingen la vekt på at Bærum etter dette prosjektet hadde politianmeldt sin egen prosjektleder i Altea. En rapport fra Kommunerevisjonen i Bærum var grunnlaget for anmeldelsen som politiet henla.

Våren 2005 var også Bærums tidligere prosjektleder Thor Torp på plass i ny jobb. Nå var han utviklingsdirektør i Undervisningsbygg Oslo KG. Dette er et av de andre eiendomsselskapene som byrådet – med støtte av KrF, V og SV – oppretta for å profesjonalisere Oslo kommunes behandling av eiendomskjøp og eiendomsforvaltning.

Thor Torps nettverk i Spania

Da han fikk Spaniaoppdraget fra byrådet, henvendte Omsorgsbygg-direktør Clausen seg straks seg til sin direktør-kollega i Undervisningsbygg. Han ville leie Thor Torp til utviklingsoppdrag i Spania:

«I tillegg til Torps erfaring med prosjektutvikling i Spania er også det personlige nettverket som ble bygd opp rundt Torp av stor betydning i forbindelse med utviklingen av et rehabiliteringsprosjekt for Oslo kommune. Bærum kommune investerte i sin tid betydelige summer på å bygge opp kompetanse og nettverk rundt Torp, noe det nå synes naturlig at Oslo kommune trekker fordel av.»

I høringa ba jeg Clausen beskrive dette nettverket i Spania litt nærmere. Men han sa ikke ett ord om det temaet. Hadde visst vondt for å huske.

På sin første reise til Altea 5. mai 2005 tok Thor Torp kontakt med nordmannen Per Svensson og varaordfører Jacinto Mulet i Altea. Overfor byrådet beskrev Torp denne Svensson som en utmerka døråpner. Fra mai 2005 fikk Svensson 100 euro per time for det arbeidet han utførte for Oslo. I Spania hadde Svensson da i flere år vært i den offentlige revisjonens søkelys fordi et av firmaene hans mottok millioner i offentlig støtte uten å levere regnskap.

Per Svensson, som har vært involvert i både vellykka og mislykka eiendomsprosjekter i Altea-området, hadde egne planer for den landbrukstomta oppe på Monte Molar som byrådet i Oslo nå har brukt 30 millioner kroner på. Gjennom et av sine egne selskaper planla han bygging av ungdomsboliger. I juli rapporterte han til Oslo om hvordan Thor Torp hjalp han med å forbedre tegningene for dette prosjektet.

Og han gjorde mer enn å lage tegninger: 20. juli 2005 reiste Per Svensson og ordfører Ortiz i Altea til Valencia for å møte sosialministeren i den regionale regjeringa. Svensson la fram Monte Molar-planene for henne. Dagen etter rapporterte han til Oslo at han hadde fått sosialministerens ja. Dermed hadde døråpner Svensson blanda sammen sine egne private businessplaner med Oslo kommunes sykehjemsprosjekt.

Høringa på onsdag ga ikke noe svar på hvor mye daværende byråd Eckbo og hennes byrådssekretær Listhaug visste om dette. Begge var preget av hukommelsestap.

Skulle hjelpe Partido Popular før 2007-valget

Samtidig oppstod det et lite problem fordi Madrid-advokaten Luis Hurtado som hadde påtatt seg å selge ei av tomtene på Monte Molar, ville ha det Svensson kalte «svarte penger». Advokat Hurtado hadde skriftlig avtalt med tomteselgerne at de skulle slippe å betale det meglerhonoraret på 3-5 % som er vanlig i Spania. (Rødt har kopi av kontrakten.) Derfor krevde han at tomtekjøper Oslo kommune skulle betale et honorar til han i tillegg til kjøpesummen.

Vi veit i dag at dette «honoraret» ble på drøyt 1,1 million kroner og at Oslo kommune betalte uten en gang å få den avtalte fakturaen fra advokat Hurtado.

I en e-post til Oslo 16. august 2005 drøfter Per Svensson måter å ordne dette på. Og da kommer han tilbake til Ungdomsboligene som han sjøl planlegger i tilknytning til sykehjemsprosjektet:

«Siden Altea kommune har stor interesse av ungdomsboligene (som de sikkert ønsker å fordele innen kommunevalget i 2007), vil de være med på å finne smidige løsninger.»

Verken tidligere byråd Eckbo eller byråd Listhaug kunne i høringa svare da jeg spurte dem om de mente dette dobbeltspillet kunne ha påvirka Altea kommunes holdning til Oslo-prosjektet. Kan det tenkes at Alteas politikere ble litt mindre innstilt på «smidige løsninger» da det viste seg at ungdomsboligene ikke var stort mer enn tankespinn og vakre tegninger fra Per Svenssons arkitekt?

Byrådet tilbød også å avlaste spansk eldreomsorg i framtida

Men dobbeltspillet overfor spanske politikere stoppa ikke der.

I september 2005 leide direktør Jan-Egil Clausen inn Madrid-advokaten Carmen Sanz som juridisk rådgiver. De avtalte muntlig en timepris på 170 euro, eller 1360 kroner. Hun har til nå fått utbetalt 2,7 millioner kroner. Med unntak av de tre første månedene i 2005 og den regninga hun har sendt i 2010, er regningene hennes uten vedlagte timelister.

I oktober rapporterte hun til Oslo om at også hun hadde snakka med varaordfører Jacinto Mulet. Døråpner Svensson hadde jo som nevnt kopla inn Mulet allerede i begynnelsen av mai. Det må ha gått litt kjapt i svingene for Advokat Sanz som noe kronglete ordla seg slik:

«Mullet foreslår å presentere ein skrifteleg dokument der prosjektet blir beskriva, fortalt på ein pen måte, for å gjere det attraktiv og interesant og for å forklare kvifor or kor ein fin den sosiale interesse av dette. Nokken teikning kan også bli vedlagde. Men denne skal vere meir ein ’literatur’ dokument.»

Og det viser seg at advokat Sanz har laga et slikt dokument. Etter ordlyden å dømme skriver hun på vegne av byrådet. Hennes prosjektnotat til Altea kommune er datert desember 2005. I dette dokumentet gir advokat Carmen Sanz mellom anna: «en summarisk oversikt over arbeidsfeltene for de tjenestene Oslo byråd vil bidra med, og brukerne av tjenestene.»

Hun deler inn Monte Molar-sykehjemmets framtid i tre faser.

Om den tredje fasen skriver hun at byrådets sykehjem da kan avlaste spansk eldreomsorg når det gjelder omsorg og pleie for skandinaver som har flytta ut og bosatt seg i Spania :

«Oslo byråd fant da ut at Altea-prosjektet kunne inkludere hjelpetjenester til de eldre nordmenn og/eller skandinaver som bor i området og som ikke ønsker å vende hjem til Norge når de trenger hjelp i dagliglivet. Oslo byråd er klar over de vanskelighetene håndteringen av dette assistansenivået vil påføre deres spanske kolleger.»

Dette var et et løfte om at Oslo kan overta en del av ansvaret for eldreomsorg for skandinavar bosatt i Altea-området. Et slikt løfte var utvilsomt egna til å gjøre prosjektet attraktivt for Altea kommune, for å bruke varaordførar Jacinto Mulets ord. Men byråd Listhaug har ikke sagt et ord om dette til Oslo bystyre!

I høringa på onsdag leste jeg opp oversatte utdrag fra dette dokumentet og spurte byråd Sylvi Listhaug om hvorfor hun ikke orienterte bystyret i Oslo om denne tredelte faseplanen. Jeg spurte henne om faseplanen bare var ment som «lokkemat» for Altea-politikerne for at de skulle bli med på å «å finne smidige løsninger» i forbindelse med søknaden om å få tillatelse til å bygge på den landbruksregulerte tomta på Monte Molar.

Byråd Listhaug hadde ikke noe svar. Hun så nokså rådvill ut da hun til slutt prøvde seg med at «dette vet jeg ingenting om.»

Rødts bystyregruppe vil fortsette arbeidet med å finne ut av det som byråd Listhaug angivelig er helt uvitende om. Dette handler ikke bare om at 30 eldreomsorgsmillioner er sløst bort. Det viktigste er å få til en så grundig oppvask at framtidige byråder blir mindre frista til å gjøre noe som likner på det byråd Sylvi Listhaug har gjort.

Bygge uten byggetillatelse?

La oss avslutte med et av de små sløseri-eksemplene: Våren 2008 hadde Oslo fortsatt ingen byggetillatelse. Fra «rådgivere» i det kostbare spanske nettverket fikk byrådet og Omsorgsbygg da en anbefaling om at det går an å starte bygging uten å ha byggetillatelse. Det går an å påberope seg det noen kalte «den som tier den samtykker»-prinsippet. Dette skulle visstnok være en del av spansk lov!

Det nye styret i Omsorgsbygg, med BAHR-advokat Stig Bech som leder, syntes dette var så interessant at de leide inn enda et spansk advokatfirma for å utrede om det er lurt å starte bygging uten å ha byggetillatelse! Advokatfirmaet Perez de Lorca brukte ikke lang tid før de leverte svaret: Det er IKKE lurt å bygge uten byggetillatelse. Den som gjør det kan blant annet bli bøtelagt. Denne utredninga kosta Oslos skatteytere 208 000 kroner.

Bilder av nettverket

Byråd Listhaugs spanske sykehjemskatastrofe kommer til å rulle videre i lang tid. I VG 20. mars kan vi lese om nye detaljer vedrørende utbetalingene av 5,6 millioner kroner til Magnus Dahlberg, en av aktørene i det spanske nettverket rundt Thor Torp som Bærum kommune i sin tid investerte betydelige summer i.

Da jeg var i Altea i desember fikk jeg kopier av en rekke bilder Spaniapostens redaktør Kim Ammouche tok av en del av personene som i følge Jan-Egil Clausen utgjorde et nettverk rundt Thor Torp. Bildene ble tatt på Bærumssykehjemmet i 2002 og redaktør Ammouche hadde heldigvis tatt vare på dem.

VG offentliggjør nye detaljer i én sak som berører dette nettverket: Det handler om hvordan daværende direktør Jan-Egil Clausen brøt lov om offentlige anskaffelser og hjalp Magnus Dahlberg til å få utbetalt 5,6 millioner kroner for «prosjekt- og byggeledelse.» Til VG sier Clausen at han aldri hadde veksla et ord med Dahlberg før de starta arbeidet med Oslos sykehjem i 2005. De har åpenbart forholdt seg tause da de ble avbilda side ved side under åpninga av Bærums sykehjem i februar 2002:

Photobucket2002:Axla Consulting-sjef Magnus Dahlberg til venstre i brun skjorte. Ved siden av ham står tidl. Omsorgsbygg-sjef Jan-Egil Clausen i blå skjorte og solbriller. Foto: Kim Ammouche, Spaniaposten.

Jeg håper denne nye avsløringa i VG fører til at både Kommunerevisjonen og Oslo-politiet tar alvorlig fatt i rapporten og anmeldelsen om Clausen-Dahlberg-saken som de i fjor høst mottok fra Rødts bystyregruppe.

Referatet fra høringa vil foreligge ferdig utskrevet om noen uker.

Lytt til innslag hos P4: – Byården bør gå

TV2 Nyhetene: Sykehjemsskandalen: – Jeg har ansvaret

Nettavisen: Ville bygge sykehjem uten tillatelse

Spaniaposten: Nekter å ha mottatt “kickback”

Spaniaposten: Oslo kommunes Alteaprosjekt: Lovbrudd og hemmelighold

NRK Østlandssendingen: Overtalt til sykehjem i Spania

Lagt ut 13:23, 20. March 2010

Når virkeligheta overgår det eventyrlige

Kommunaldirektør Bjørg Månum Andersson var skarp og klar da hun 26. januar slo fast at hennes byrådsavdeling sender e-poster «rutinemessig til journalføring». Byrådsavdelingen «underslår altså ikke e-poster fra innsyn, snarere tvert i mot». Hun forsvarte byråd Sylvi Listhaug (FrP) og satte Aftens lederskribent ettertrykkelig på plass.

Sylvi Listhaug

Dagen etter jeg leste dette, tok jeg en kikk i byrådsavdelingenes postjournal. På denne ene dagen journalførte byrådet 40 gamle dokumenter om det spanske sykehjemmet som aldri ble noe av. Dokumentene var fra årene 2005 til 2009. Ingen hadde blitt journalført tidligere. Blant dokumentene fant jeg sju e-poster fra Oslos spanske advokat Carmen Sanz. To av dem gjaldt brev fra den norske ambassadøren til et medlem av selvstyreregjeringa i Valencia.

Jeg leser ikke byrådets postjournal hver dag, men tok en ny kikk 15. februar. Da journalførte byrådet 20 gamle dokumenter om samme sak. Og det var ikke bare e-post som byråden og hennes kommunaldirektør hadde unndratt fra offentlig innsyn. Ett av dokumentene gjaldt et lunchmøte med den spanske handelsattacheen i oktober 2005.

Vi kan slå fast at virkeligheta langt overgår det eventyrlige. Dernest vet vi nå at kommunaldirektør Månum Andersson ga usanne opplysninger i Aften 26. januar. Hun tok en spansk en, for å si det enkelt.
Byrådets nestleder Sylvi Listhaug har fortsatt mange dokumenter hun ikke har journalført om sykehjemsdrømmen som har kosta Oslos skattytere nær 30 millioner kroner. Er det tilrådelig at ordfører og byrådsleder lar Listhaug og kommunaldirektøren hennes ha ansvaret for opprydding i deres egne mangeårige lovbrudd i denne saka?

På trykk i Aftenposten Aften 24. februar 2010

Lagt ut 00:04, 25. February 2010

Straff for å omtale «venskapskorrupsjon»?

Byrådet i hovudstaden prøver no å berge byråd Sylvi Listhaug (Frp) unna ansvaret i den såkalla Altea-saka. Byrådet har hittil brukt 25 millionar på dette sjukeheimsprosjektet i Spania. For dette har Oslo fått 11 mål tomt der kyndige folk kanskje kan dyrke appelsiner.

Altea

Før jul kom granskingsrapporten frå PwC. Rapporten har begrensa verdi fordi byrådet ba granskarane ha «hovedfokus på Omsorgsbygg». Byrådane sitt ansvar skulle ikkje granskast.

PwC fann likevel litt. Og byråd Bård Folke Fredriksen (H) trugar med «bøter eller fengsel inntil seks måneder» for bystyremedlemmar som lar andre vite om visse PwC-funn som er ubehagelege for byrådet sine spanske vener.

Sylvi Listhaug har vori byråd for eldre og sosiale tenester sia januar 2006. Før den tid var ho byråd Margaret Eckbo sin politiske sekretær. Dei to hadde hadde frå første dag eit tett, men formlaust samarbeid med politikarar i høgrepartiet Partido Popular (PP). Eit PP-byråd styrte Altea fram til juni 2007. PP har delstatsregjeringa i Valencia.

For å forstå kva hemmelegstemplinga handlar om, må vi tilbake til starten. Byråd Listhaug sa sommaren 2006 til Aftenposten:

«Min langsiktige visjon for innbyggerne i Oslo, er at alle skal kunne velge seg sykehjemsplass i Spania. (…) – Tilbudet kan være noe positivt for pleiepersonell ansatt i helse- og omsorgssektoren i kommunen. De kan få et avbrekk i sitt daglige arbeid og komme ned til sol og varme.» (Aftenposten 17.08.2006)

Oslo-skandalen i Altea starta året før. Frå eit dødsbo kjøpte Oslo da ei veglaus landbrukstomt oppe på Montemolar, ein åsrygg utafor byen. Oslo betalte i tillegg eit irregulært «honorar» på 1,1 millionar kroner til to advokatar i Madrid. Dei hadde tatt på seg å «ordne» salet for den eldste i seljargruppa. Madrid-advokatane kravde at dei andre seljarane ikkje skulle få vite om ekstrahonoraret. Oslo sa ja og betalte utan å ha mottatt rekning. Da dei faktura-liknande dokumenta kom, tre og eit halvt år etterpå og i to ulike versjonar, hadde advokatane «gløymt» momsen. Rødt har rapportert dette til Skattekontoret i Benidorm.

Omsorgsbygg-direktøren styrte prosjektet på oppdrag frå byrådet. Han godtok alt dette etter tilretteleggjing frå Per Svensson, ein bissniss-mann i Altea som direktøren kjende frå før.

Så tidleg som i 2002 skreiv avisa El mercantil Valenciano detaljert om at Per Svensson og stiftinga FIPE var på kant med den offentlege revisjonen (Syndic de Comptes) i Valencia-regionen. Revisjonen fann «grove uregelmessigheter». Fram til da hadde Svensson og FIPE mottatt 420.708 euro frå delstatsregjeringa i Valencia. PP-byrådet i Altea betalte dessutan husleiga for FIPE i Altea.

Per Svensson la godt til rette for tett samarbeid mellom H/Frp-byrådet i Oslo og PP-byrådet i Altea. Til no har ikkje byråd Listhaug lagt fram eitt einaste referat eller notat frå alle desse møta!

Sjølv om berre litt er avdekka til no, gir PwC oss glimt av det vi kan kalle «venskapskorrupsjon». Byrådet har sladda og hemmelegstempla akkurat dei orda og setningane som avdekker dette.

For det første gjeld det venskapsrelasjonen mellom den eine tomteseljaren og Madrid-advokaten ho gjekk til i juni 2005 for å få «ordna» tomtesalet.

For det andre gjeld det namna på dei to advokatane som kravde eit irregulært «honorar» på 1,1 millionar kroner for å «ordne» tomtekjøpet og dessutan kravde at Oslo kommune skulle halde dette hemmeleg overfor dei andre seljarane.

For det tredje at den eine av desse advokatane engasjerte ein personleg kjenning til å vere offisiell eigedomsmeklar i saka.

For det fjerde gjeld det ei opplysning frå ein av byråd Listhaug sine rådgivarar. Han fortalde PwC at han tidleg oppfatta den handplukka norske tilretteleggjaren i Spania som ein upåliteleg person.

Det er enno for tidleg å fastslå kor grove feil byråd Listhaug og andre byrådar har gjort. Fleire fakta må fram i lyset. Rødt meiner skattytarane som betaler rekninga, har krav på å vite alt om dette. Eit lite eksempel illustrerer kor lett det er å gløyme:

Daverande ordførar Per Ditlev-Simonsen sto øvst på gjestelista da byråd Listhaug sende ut «invitasjon til deltakelse i grunnstensnedleggelse på Montemolar i Altea 21. september 2006».

Men byråden hadde glømt detaljane da ho i bystyret 19 månader seinare svarte på spørsmål frå Nina Bachke (Ap):

«Jeg husker i hvert fall ikke at jeg la ned noen grunnstein, og jeg tror ikke noen andre som var til stede heller la merke til den grunnsteinen.»

PwC-rapporten tyder på at såkalla «venskapskorrupsjon» er ein del av byråd Listhaugs Spania-prosjekt. Byrådet bør forklare korfor dei trugar med inntil seks års fengsel for dei som sørgar for at befolkninga får vite om dette.

På trykk i Kommunal rapport 02/2010

28.01.2010 skrev Aftenposten Aften om saken:

Granskningen av Altea-saken kom på 3,8 millioner. Det er mer enn kommunen ga for sykehjemstomten.

Den totale prislappen på Oslo kommunes havarerte sykehjemsprosjekt i Spania vokser stadig. I løpet av et par måneder i høst gransket konsulentfirmaet PWC saken på oppdrag fra byrådet. Nå er det klart at denne granskningen kostet kommunen 3,8 millioner kroner.

Det er i seg selv mer enn de 3,4 millionene kommunen betalte for sykehjemstomten i solfylte Altea. Totalt har fiaskoprosjektet nå kostet kommunen rundt 30 millioner.

Kunne vært gratis

Opposisjonspolitikerne fra Rødt, SV og Arbeiderpartiet reagerer sterkt på prisen på granskningen. Aps Tron Jensrud mener det er ganske utrolig at man må bruke så mye penger på å finne ut at noe er galt.

- Dette er en rapport Erling Folkvord kunne ha skrevet gratis. Han hadde allerede funnet ut alt det PWC skrev i rapporten, sier Jensrud, mens SVs Knut Even Lindsjørn mener de avtalene byrådet har med granskningsselskaper må gjennomgås av finanskomiteen.

- Her sitter pengene tydeligvis veldig løst, sier han.

Rødts Erling Folkvord har lenge engasjert seg i sykehjemssaken. Han får støtte fra Ap og SV når han mener at Kommunerevisjonen heller burde gransket saken fra begynnelsen av.

- Det ville vært billigere, og vi ville fått en uavhengig granskning som dekket alle sider ved saken. De 3,8 millionene er prisen for en styrt granskning som ikke avdekker feil politikerne selv har gjort, sier han.

Kontrollutvalget vedtok tirsdag at Kommunerevisjonen nå skal granske sider ved saken som PWC ikke tok opp i sin rapport, blant annet politikernes rolle. Rapporten skal være ferdig i juni.

Rydde i eget hus

Jusprofessor Eivind Smith er ekspert på forvaltningsrett. Han peker på at byrådets primæransvar er å rydde i eget hus, og at man ikke kan klandre dem for å sette i gang egne granskninger.

- Men dette ansvaret innebærer først og fremst at man bør bruke det ordinære kommunale apparatet til å rydde opp. Det å hyre inn eksterne granskere bør være et ekstraordinært tiltak og ikke noe man gjør rutinemessig, sier Smith.

Lagt ut 01:32, 29. January 2010

Ein fånyttes kamp?

Helse Sør-Øst vil leggje ned Aker sjukehus for å finansiere nye Ahus.

Aker Sykehus

Aker sjukehus ligg like nord for Sinsenkrysset i Oslo. Styremedlem Knut Even Lindsjørn i gigantforetaket Helse Sør-Øst kunngjorde nyleg på Østlandssendinga at det ikkje nytter å hindre nedleggjing: ”En omkamp om opptaksområdene er fånyttes”, sa Lindsjørn.

Det er ikkje første gongen at ein styremedlem i eit regionalt helseforetak, seier det er nyttelaust å forsvare eit lokalsjukehus mot nedleggjing. Denne gongen handlar det om korvidt Aker skal vere framtidas sjukehus for den veksande, fleirkulturelle befolkninga i Groruddalen.

Men det er trist at eit slikt utspel kjem frå ein politikar i eitt av dei stortingspartia som i 2001 røysta i mot å innføre den foretaksmodellen som er årsaka til at sjukehusa no blir styrt nærmast som kommersielle bedrifter. Berre Ap, Høgre og FrP røysta for den såkalla sjukehusreforma den gongen. Styremedlem Lindsjørn er samtidig gruppeleiar for SV i Oslo bystyre, og det er derfor ekstra grunn til å vurdere om han har rett.

Over alt elles i landet er det samsvar mellom kommunegrensane og sjukehusgrensane, eller det såkalla opptaksområdet for sjukehusa. Det er ei bra ordning. Øvre delen av Groruddalen er det første og einaste unntaket.

Foretaksstyret i daverande Helse Øst vedtok i 2004 at dei som bur i bydelane Stovner og Grorud skulle miste retten til å bruke Aker som lokalsjukehus. Dei skulle bli Ahus-pasientar. Ahus er det snart ferdigbygde sjukehuset nord for Oslo. Etter at Helse Øst hadde vorti innlemma i Helse Sør-Øst vedtok foretaksstyret i 2008 at også dei som bur i Alna bydel skal tvangsflyttast ut av Oslo. Viss også dette vedtaket blir gjennomført, må 111 000 Osloinnbyggjarar reise til nabofylket for å få sjukehusbehandling. Det betyr nedleggjing av Aker.

Stortinget har i åtte år kombinert foretaksmodellen med grov underbudsjettering. Regjeringa krev at helseforetaka skal redusere utgiftene som best dei kan.

For Groruddalen sin del er samanhengen enkel: Helse Sør-Øst byggjer nye Ahus så stort at sjukehuset treng fleire pasientar – eller kanskje det no heiter større kundegrunnlag? – for å få økonomien til å gå opp. Dette er årsaka til at Lindsjørn og resten av foretaksstyret vil flytte mellom anna ein femtedel av befolkninga i Oslo over til sjukehuset i nabofylket.

At underbudsjetteringa for Ahus er så stor at årsrekneskapen ikkje vil gå opp lell, er ikkje viktig. Det betyr ingenting at Aker er eitt av dei få sjukehusa som år etter år har klart seg innafor tildelt budsjett. Foretaksstyret bryr seg heller ikkje om at Aker har ei splitter ny infeksjonsavdeling der det same styret nettopp har investert over 120 millionar.

For å finansiere nye Ahus har skiftande helseministrar sia 2003 styrt mot avvikling av Aker. Så lenge det var stille og ingen organisert motstand, rykka dei fram, steg for steg. Helseministrane frå KrF, Høgre og Ap har hatt same mål.

Men 13. oktober 2009 vart situasjonen og styrkeforholdet endra. Den lokale avdeling av Fagforbundet på Aker klarte å få nedleggjingsplanen fram i dagslyset og ut i media. Det starta med ei førsteside i Dagsavisen og ein punktdemonstrasjon utafor sjukehusinngangen dagen etter. Mange andre aviser følgte opp. Etter brei grasrotmobilisering først og fremst i Groruddalen, etter at leiaren i LO Oslo og mange andre engasjerte seg og etter at Rødt fekk saka inn på bystyret sin dagsorden i november, må bystyret 27. januar seie JA eller NEI til nedleggjing av Aker sjukehus.

Det finst saker det ”er fånyttes” å slåst for, viss ein med det meiner at kampen ikkje kan vinnast. Erfaringa viser for eksempel at det ikkje nytter å hindre at bedrifter tar i bruk ny teknologi sjølv om dette betyr færre arbeidsplassar.

Men Aker sjukehus er ikkje ei sak av dette slaget. Det vi slåst mot er ikkje historiske framsteg eller ny teknologi. Dette handlar heilt enkelt om at regjeringa og Stortinget ikkje har tatt ansvaret for å finansiere drifta av eit stort, nytt sjukehus. Styret i Helse Sør-Øst og helseminister Strøm-Erichsen vil leggje ned Aker sjukehus for å finansiere nye Ahus.

Den nye infeksjonsavdelinga på Aker er ikkje mindre innretta på framtida enn tilsvarande avdeling på Ahus. Nye Ahus er litt større enn Aker, men det finst ikkje erfaring som seier at svært store sjukehus er betre for pasientane. Situasjonen er den same når det gjeld den viktige samhandlinga med primærhelsetenesta. Stabil sjukehusdrift over tid og gjensidig kjennskap til kvarandre er viktigast, både mellom sjukehuspersonell og pasientar og mellom helsepersonell i og utafor sjukehus.

Dei dårlege erfaringane med Ahus som bydelsoverlegane i Stovner og Grorud har oppsummert svært konkret, betyr ikkje at Ahus er eit dårleg sjukehus. Det er heller ikkje uvant reiseveg og dårlegare kollektivtrafikk til Ahus enn til Aker som er hovudproblemet.

Det handlar først og fremst om at Aker over mange tiår tilpassa seg til endringane i befolkninga og sjukdomssituasjonen i Groruddalen. Når Aker har bygd opp spisskompetanse på sjukdomsbiletet i den fleirkulturelle befolkninga, er det uklokt å bryte ned dette for at fagfolka på Ahus seinare skal begynne å byggje det opp igjen nedafrå.

To veker før bystyret skal uttale seg, lanserte styreleiar Marthinsen i Helse Sør-Øst lause idear om framtidig rusbehandling og meire psykiatri på Aker. Han veit jo godt at behandlingstilbodet på begge desse felta er for dårleg og at det har vorti dårlegare på grunn av styrevedtak i Helse Sør-Øst.

Vi skal vere klar over at dette i neste nedskjæringsrunde kan bli eit argument for å avvikle psykiatrien på Gaustad og ”frigjere” dette området for annan bruk. Men i dagens situasjon er den uforpliktande høgttenkjinga frå styreleiar Marthinsen først og fremst lokkemat for å få Oslo bystyre til å svikte groruddalsbefolkninga og godta nedleggjing av Aker.

Viss Ap og SV lar seg overbevise av dette, blir det neste år ein tung jobb å forklare groruddalsbefolkninga den store skilnaden på blått og raudgrønt styre i hovudstaden.

På trykk i Klassekampen 21. januar 2010.

Lagt ut 16:07, 21. January 2010

Skal vi la regjeringa legge ned Aker sykehus?

Staten har i flere år forberedt nedlegging av Aker sykehus. Dette har foregått i det stille. Som Aftenposten skrev på lederplass 20. oktober: «At et utvalg nå har foreslått å legge ned Aker sykehus, er ingen overraskelse. Det har ligget i kortene lenge, og ble ytterligere aktualisert etter at Oslo universitetssykehus ble etablert 1. januar i år».

La Aker leve!

Rødt ønsker å beholde Sykehus og mener dessuten det er helt uakseptabelt at et sykehus legges ned uten at saka blir behandla i bystyret og regjeringa. Regjeringa har jo nettopp lagt fram ei politisk plattform for de neste fire åra. Stikk i strid med det som har «ligget i kortene lenge», lover Ap, SV og Sp på side 43 i Soria Moria 2 at «Ingen lokalsykehus skal legges ned».

Aker er lokalsykehuset for blant annet Groruddalen og skal fortsette å være det. Rødt oppfordrer Oslo bystyre til å bli med i arbeidet for å bevare Aker sykehus. Jeg har derfor levert en interpellasjon om Aker sykehus til bystyremøtet onsdag 11. november. Bystyret skal behandle følgende forslag fra Rødt:

1. Oslo bystyre oppfordrer helseministeren, som er øverste ansvarlige for utviklingen av sykehustilbudet til befolkningen, til å pålegge foretaksstyret i Helse Sør-Øst RHF å ikke fatte vedtak som betyr nedlegging av Aker Sykehus.

2. Oslo bystyre oppfordrer helseministeren til å gjennomføre en utredning av hva som i et 30-års perspektiv er sannsynlig behov for sykehustjenester i inntaksområdene til Oslo Universitetssykehus HF og Akershus Universitetssykehus HF, før det fattes endelige vedtak om å endre nåværende sykehusstruktur. Utredningen bør legge særlig vekt på behovet for sykehustjenester i Groruddalen.

3. Oslo bystyre oppfordrer helseministeren, som er generalforsamling i Helse Sør-Øst RHF, til å pålegge foretaksstyret å omgjøre vedtaket om å overføre Alna bydel til Ahus og å fatte vedtak om tilbakeføring av bydelene Stovner og Grorud til Aker.

Klikk her for å lese hele interpellasjonen.

Fagforbundet ved Aker sykehus og foreningen Aker Sykehus’ venner arrangerer demonstrasjon på sjøsida av Rådhuset onsdag 11. november kl. 17.30.

Bystyremøtet er åpent og det er god plass til tilhørere på galleriet. Men vær oppmerksom på at du må gå inn i Rådhuset fra sjøsida fordi den vanlige inngangen er sperra på grunn av ombygging.

Lokalavisen Groruddalen: – Helseministeren må på banen

Lagt ut 00:23, 8. November 2009